Språket må til­passes målgruppen

Som helsepersonell har du ansvar for at informasjonen du gir er korrekt, men også at den blir forstått av mottakeren. Språket må være så presist at det ikke oppstår misforståelser, men heller ikke så vanskelig at det er umulig å forstå. Derfor må ordvalget tilpasses målgruppen.

TEKST OG FOTO: ANETTE HAUGEN
«Legers evne til å forstå og å gjøre seg forstått er like viktig som kunnskap og praktiske ferdigheter.»
Sitatet over er hentet fra en lederartikkel i Tidsskrift for Den norske legeforening (les hele artikkelen på de neste sidene). Den er skrevet av Petter Gjersvik, som er medisinsk redaktør i Tidsskriftet og professor i hudsykdommer ved Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo.

Rastløse legger

Petter Gjersvik har stor interesse for kommunikasjon og måter å uttrykke seg på. Hele vår virkelighetsoppfattelse beror på ord. Han er opptatt av at man skal kunne bruke gode norske uttrykk der det er mulig, men ikke for enhver pris. Mange latinske uttrykk er godt forankret i det norske språket, men når vi begynner å bruke hverdagsengelsk for å navngi en diagnose, da mener han at vi heller bør finne en norsk oversettelse. Som eksempel på et slik begrep, som blant annet står oppført i Store medisinske leksikon, er restless legs. I forklaringen som er oppgitt på nettet står det også at restless legs er kjent som «restless legs syndrom (RLS), rastløse ben, urolige ben». Petter Gjersvik mener at vi heller bør omtale tilstanden som rastløse bein eller rastløse legger. Når det er mulig og naturlig bør vi bruke norske ord og ikke tro at det blir mer korrekt med engelske ord. Samtidig skal man ikke banalisere fagspråket. Helsepersonell må av og til bruke faguttrykk som folk flest ikke forstår. Det er behov for et presist fagspråk for å unngå misforståelser. Til pasienten må informasjonen først og fremst være sann, men ikke nødvendigvis like presis. Hvordan vi kommuniserer og ordlegger oss, er avhengig av målgruppen.

Må forklare

– Jeg ser for eksempel ingen grunn til å finne et norsk ord for hudsykdommen bulløs pemfigoid. Det er det sykdommen heter. Fagfolk kjenner det. Til pasient­ene kan man forklare ved å si at «du har en sjelden blemmesykdom, som vi kaller bulløs pemfigoid, der hudcellene blir angrepet av ditt eget immunsystem», sier Petter Gjersvik. De færreste ønsker imidlertid et langt foredrag om diagnosen de lider av, så det er viktig å tilpasse informasjonen som gis, slik at det heller ikke blir for mye informasjon. Pasienter er imidlertid forskjellige, derfor må du alltid prøve å sette deg inn i deres situasjon, Her siterer redaktøren den danske filosofen, teologen og psykologen Søren Kierkegaard: «For i Sandhed at kunne hjælpe en Anden, maa jeg forstaae mere end han – men dog vel først og fremmest forstaae det, han forstaaer.»

Skifte perspektiv

– Som helsepersonell må du kunne skifte perspektiv og innrette deg etter målgruppen. Du har ansvar for at informasjonen kommer fram og for at pasienten har forstått. Riktignok er det noe som heter fornekting. Pasienter kan bli overveldet av alt for mye informasjon, slik at de ikke er i stand til å ta imot all informasjonen, for eksempel ved alvorlig sykdom. Dette må en lege ta høyde for, påpeker Petter Gjersvik. I og med at pasienter er så forskjellige, må du prøve deg litt fram. Noen ønsker mye kunnskap om diagnoser og legemidlene de skal ta, andre forholder seg kun til om de tar blå eller grønne piller. Noen få er pågående, noen passive, mens de fleste er noe midt imellom. Petter Gjersvik tror at fotterapeuter er i en lykkelig situasjon, siden de har relativt god tid på tomannshånd med hver pasient til å kunne bli kjent og også til å være litt psykoterapeut. – De fleste leger og annet helsepersonell er innstilt på å ha et godt samarbeid med pasienten, selv om du også her har hele spekteret av ulike mennesketyper. Uansett er det ditt ansvar å formidle. Å bruke fagterminologi bare for å imponere, for å styrke ditt ego eller for å markere avstand, er imidlertid noe som absolutt bør unngås, sier han.

Latinske uttrykk

Tilbake til bruk av latinsk eller engelsk terminologi og når man bør fornorske ord og uttrykk, så har latinske faguttrykk en mye lengre tradisjon innenfor medisinen enn det engelske faguttrykk har. Engelske betegnelser har vi først begynt å bruke de siste hundre årene, og da er det ofte snakk om engelske ord fra dagligtalen. For noen kan kanskje det tidligere nevnte uttrykket restless legs, høres finere ut som diagnose enn rastløse bein, men strengt talt er det bare to alminnelige engelske ord som er «opphøyet» til en diagnose. Et annet eksempel er uttrykket sudden unespected death in epilepsy, som ikke betyr noe annet enn plutselig uventet død ved epilepsi. – Vi bør unngå å hente engelske uttrykk fra dagligtalen. Da bør vi oversette til norsk. Jo tettere opp til det engelske uttrykket, jo bedre. Det er også fint om det ligger så nært i lyd som mulig, sier Petter Gjersvik.

Tilpasse kunnskapsnivå

Bør så en fotterapeut bruke fagord som er avledet fra latinsk, slik som hallux valgus og plantar fasciitt, når de snakker med pasientene eller bør de prøve å finne norske oversettelser? Det er jo en del diagnoser og uttrykk også fra latin som er delvis fornorsket og som etter hvert er blitt allmenn kjent, slik som hjerte­infarkt fra det latinske infarctus cordis. – Hallux valgus betyr bare at stortåa er skeiv, på samme måte som hallux rigidus viser til stivhet. Plantar fasciitt er en betennelse i muskelhinnen i fotsålen. Man trenger ikke lage egne norske betegnels­er for dette. Det er greit at pasienten hører disse fagbetegnelsen, men samtidig må man forklare hva det er, påpeker Petter Gjersvik. Han minner igjen om at hvor mye informasjon du skal gi avhenger av pasienten. Du skal ikke gi samme informasjon til alle, du må tilpasse kunnskapsnivået. Man skal ikke behandle alle pasienter likt, men behandle alle like godt. Det å tilpasse seg til pasientens forutsetninger gjelder også når man snakker med kollegaer og annet helsepersonell. Legetidsskriftet han jobber for får ofte inn manus der teksten må redigeres for at språket skal bli forståelig også for fagpersoner som ikke er like godt inne i et spesifikt fagområde.

Andre faguttrykk

Fotterapeuten har bedt Petter Gjersvik om å prøve å gi norske oversettelser på et lite utvalg av faguttrykk som ofte brukes av fotterapeuter. Svarene hans følger under. Han påpeker at det ikke alltid er noen helt klar grense for når vi har en norsk oversettelse av en fagbetegnelse og når vi bare forklarer på norsk hva en diagnose faktisk betyr.
  • Mortons nevron: Nerveknute i forfoten.
  • Metatars: Mellomfotsknokkel.
  • Metatarsalgi: Smerter i mellomfotsknoklene/ benene.
  • Pronasjon: Innoverdreining av ledd.
  • Supinasjon: Utoverdreining av ledd («som når du serverer suppe»).
  • Pustulosis palmoplantaris: Kan ikke oversettes. Forklaring: Dette er en form for psoriasis, kjennetegnet av pustler og rødflammet betent hud i håndflater og på fotsåler.
  • Lichen Planus: Kan ikke oversettes. Forklaring: Dette er en hudsykdom med kløe og små kantete, flate hudforandringer, særlig på innsiden av håndflatene og på fotryggen.
  • Pitted keratolysis: Kan ikke oversettes. Forklaring: En hudsykdom som kjennetegnes av små groper i huden. (Lyse betyr oppløsning, herav hudens øvre hornlag.)
Quality Hotel Leangkollen er arena for den årlige sikkerhetskonferansen i regi av Den norske Atlanterhavskomité.
Språkinteressert: Petter Gjersvik er medisinsk redaktør for Tidsskrift for Den norske legeforening og professor i hudsykdommer. (Foto: Anette Haugen)
Vanskelige ord: Når bør man oversette fagord i møte med pasienten og når er det greit å bruke latinske ord? (Illustrasjon: Vilde og Ylva Haugen Kristiansen)