Tekst og foto: Anette Haugen

Under fagkongressen 2023 kunne deltakerne høre forsker og førsteamanuensis Evi Petersen (36) snakke om: «Fottøy og fallrisiko – hvordan barfotsko kan bidra til god balanse.» Dette er bare ett av flere forskningsstudier rundt barfotsko hun har vært med på de siste ni-ti årene.

Blant konklusjonene på dette konkrete prosjektet, er at det å bruke barfotsko i hjemmet har en positiv effekt med tanke på å trene opp balansen og forhindre fallrisikoen for eldre. En artikkel om denne forskningen ble publisert på forskning.no i 2020 og kan leses på lenken: https://bit.ly/3YQcQnO. Abstrakten av studien kan leses på lenken: https://bit.ly/3OfsHaT.

Bevegelsesvitenskap

Evi Petersen, som er forsker innen bevegelsesvitenskap med særskilt fokus på helse, er opprinnelig fra Nord-Tyskland. Sin bachelor og master innenfor faget tok hun i Hamburg, i tillegg har hun tatt et sidefag i psykologi. Etter disse studiene jobbet hun en periode i et trenings- og biomekanisklaboratorium ved Friedrich Schiller-Universitet i Jena i Tyskland.

– Jeg kom til Norge for å ta en PhD innen friluftsliv, knyttet opp mot psykologiske effekter av menneske-natur-relasjoner. Dette var ved USN i Bø i Telemark. Jeg var så heldig at jeg hadde litt ekstra tid da jeg var i Bø, slik at jeg fikk lov til å fortsette med forskningen på barfotsko, noe jeg har holdt på med i ni-ti år nå, forteller hun.

Evi Petersen har jobbet med flere ulike prosjekter der hun har sett på de biomekaniske effektene av barfotsko, men med fokus på fall­risiko hos eldre, finansiert av Forsk­ningsrådet. Nå er hun imidlertid i gang med et helt nytt prosjekt i regi av Stiftelsen Dam, der de tester ut en egen prototype av barfotsko, som de prøver ut på pasienter med Parkinsons sykdom.

Her ser de på de biomekaniske effektene av kraftvektorene i relasjon til en ny type barfotskosåle. Hun understreker at barfotskoene/sålene de tester ut er spesifikt utviklet for gåing, ikke løping. Til løping er muligens en annen type såle bedre egnet, siden bevegelsesmønstret og biomekanikken er ganske annerledes når du løper enn når du går. All forskningen hun gjør er kun på barfotsko til å gå med, i en helserelatert forbindelse.

Hva er en barfotsko?

Før vi går nærmere inn på forskningen til Evi Petersen, lurer vi imidlertid på hva definisjonen på en barfotsko er? Hva skal til for at du kan kalle en sko for en barfotsko?

– Det kommer kanskje litt an på hvem du spør – og noen kaller også disse skoene for eksempel for minimalistiske sko. Det finnes noen faktorer man er litt uenige i, men vi kan begynne med det alle er enige i, lyder svaret.

Det første er at skoen skal ha et «wide cut», altså at den er bred foran slik at foten får plass helt naturlig, uten at den blir klemt på noen måte. Det neste er at skoen skal ha «zero drop», altså at det ikke skal være noen høydeforskjell fra tå til hæl. Det tredje er at sålen skal være fleksibel, slik at foten kan tilpasse seg under­laget og du får en følelse av å være barfot.

– Uenigheten ligger i hvor tykk sålen kan være. Her finnes det ingen konkrete retningslinjer, så noen produsenter har tatt seg litt frihet, laget litt tykkere såler for vinterbruk og kaller det fremdeles barfotsko. Det er ellers mulig å legge både såler og komponenter inn i en barfotsko, men da endres biomekanikken, derfor anbefaler jeg det ikke, sier Evi Petersen.

Ulike materialer og såler

Barfotsko kommer ellers i litt ulike materialer og typer, der noen puster bedre enn andre. Noen bruker en sokk i en barfotsko med tanke på svette. Det tenker forskeren er greit og at man da gjerne kan bruke en tynn ull-, bambus- eller bomullssokk, i hvert fall en som puster.

De fleste barfotskoene har en gummisåle, men noen er også laget i lær uten struktur. Mange såler er helt flate, mens andre har litt struktur under. Selv er forskeren glad i sålene med struktur, fordi du da får en mikrobalanse. Det er slike såler de bruker i forskningen hun nå er prosjekt­leder for, der de ser på en prototype som de tester på personer med Parkinsons.

Hun viser fram et par ulike såler med «halvkuler» i ulike størrelser på underflaten – og forklarer at størrelsesforskjellen på lang sikt bidrar til å minimere balanseutfordringene når du går. Du får et økt samarbeid mellom nerver, sener og muskulatur, slik at proprioseptorene blir aktivert. Dette er essensielt for å unngå fall, fordi du får en motreaksjon.

Denne typen såle bidrar med andre ord til at proprioseptorene blir trent, uten at du egentlig registrerer det. Barfotsko med slike såler hjelper deg til å føle deg trygg, samtidig som foten blir trent. Det de hele tiden forsker for å komme fram til, er et trygt produkt som kan hjelpe folk med helserelaterte utfordringer.

Brukervennlighet

Da Evi Petersen holdt på med det nevnte forskningsprosjektet relatert til om «barfotsko kan bidra til god balanse og forhindre fall hos eldre», sammenlignet de blant annet tre typer barfotsko med ulike biomekaniske virkninger. Hun påpeker at noen produsenter lager sko som kan telle som barfotsko, men som ikke gir samme effekt, for eksempel om sålen er for tykk.

Noe annet de så på, som hun tenker er viktig når man skal utvikle nye typer barfotsko, er brukervennligheten. Mange barfotsko er vanskelige å få på. Om det er blitt litt enklere, har hun ennå ikke sett en barfotsko som du kan «skli rett inn i» og som samtidig sitter godt fast.

– Dette er også noe av det vi skal se på i det nye forskningsprosjektet. En person med Parkinsons sykdom har utfordringer både med styrken i fingrene og med å bøye ryggen. For at de skal kunne bruke en barfotsko må den være lett å få på, påpeker hun.

Prosjektet er for øvrig støtte av Stiftelsen Dam og skjer i samarbeid med Norges Parkinsonforbund. Evi Petersen har fremdeles en tilknytning til USN, så både de og OsloMet, der hun jobber nå, er også medvirkende i prosjektet. Det skal pågå over halvannet år, deretter vil resultater etter hvert blir publisert i ulike kanaler.

Barfotsko kontra barfot

Kan så det å bruke en barfotsko på noen måte sammenlignes med å gå barfot? Gir det samme helsemessige gevinst eller er det to helt forskjellige ting?

– Det som ligner, er de biomekaniske effektene for å aktivere proprioseptorene. Fra et biomekanisk ståsted gir det nesten samme gevinst å bruke en barfotsko eller å gå barfot om du vil unngå fall. Når det gjelder sanseopplevelsene er det imidlertid en forskjell på å bruke en barfotsko og det å gå helt barfot, forklarer Evi Petersen og utdyper:

– Når du tråkker ned går du litt mer forsiktig med en barfotsko enn med en vanlig sko. Du kan lettere kjenne små stener ute eller ting som ligger på gulvet. Folk går likevel enda mer forsiktig og bevisst når de går helt barfot. Du får dermed en enda større opplevelse av tilstedeværelse når du går helt barfot, slik at det kan gi en annen psykologisk effekt.

Det blir som et slags trappetrinn, der både den biomekaniske og sanselige effekten avtar fra barfot, via barfotsko til vanlige sko. I forhold til fallrisiko, trekker forskeren også fram at fall ofte skjer når det oppstår en uventet situasjon, der underlaget for eksempel er glatt. Det kan skje utendørs på glatt is, men mange fall skjer i hjemmet, der folk tar av seg skoene for eksempel når de skal inn i dusjen. Da er det en fordel å ha trent foten i barfotsko.

Hvem bør unngå?

Er det likevel noen personer Evi Petersen mener ikke bør bruke barfotsko eller gå helt barfot?

– Det kommer litt an på hvor du går og hva slags utfordringer du har. Om du har en stor feilstilling i foten, trenger du ofte støtte. Da er ikke barfotsko ideelle, men du kan kanskje bruke dem litt hjemme. Skal du gå veldig langt og ikke er vant med å gå barbeint, kan det også være fint med ekstra støtte, men skal du gå kort kan det være greit med en barfotsko.

Andre som bør være varsomme med å gå barfot eller bruke barfotsko ute, er personer som har problemer med kapillærsystemet og personer med diabetes som har utviklet nevropati eller andre fremtredende problemer. De trenger mer beskyttelse, ikke minst for å unngå å få sår som ikke vil gro. De kan likevel ofte bruke en barfotsko hjemme eller i kjente omgivelser.

Tilvenning

Skal du begynne å bruke barfotsko, bør du uavhengig av om det er av helsemessige årsaker eller ikke, gjøre det gradvis for å få en tilvenning. Du bør starte med å bruke dem hjemme og kun noen timer av gangen. Selv bruker Evi Petersen barfotsko av og til. Hun bytter imidlertid sko ganske ofte. Ulike sko gir forskjellige nerveimpulser, slik at foten blir godt trent. Hver eneste sko du bruker påvirker biomekanikken på hver sin måte.

Det er heller ikke slik at det nødvendigvis er forbundet med negative konsekvenser å bruke en vanlig sko kontra en barfotsko. Støttefunksjonen en vanlig sko gir kan være viktig, både om du går langt eller om du for eksempel er i en situasjon der konsentrasjonsmuligheten i forhold til gangen din ikke er på topp.

Men for å styrke foten og balansen over tid, viser som sagt forskningen at en barfotsko kan gi en helsemessig gevinst. Her nevner forskeren også at det er blitt mer og mer vanlig både ved rehabiliteringssentre og i barnehager med barfotparker, der de lager et innendørs eller utendørs område med et spesielt underlag, der folk kan gå barfot for å få opptrening av føttene og sansene.

Barns føtter

Om Evi Petersen har forsket mye på barfotsko i relasjon til eldre, er hun i dag også ansatt som førsteamanuensis på fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier, på institutt for barnehagelærerutdanning ved OsloMet. Der underviser hun i bevegelse, helse og natur.

Et forskningsprosjekt relatert til barn som hun svært gjerne vil se på i framtiden er: Hvordan bruk av forskjellige typer sko har betydning for utviklingen av barns føtter.

– Jeg kjenner blant annet til et prosjekt fra noen år tilbake i tid, der de så på barn i Sør-Afrika som gikk barfot. Her fant de at biomekanikken i gangen var mer stabil hos de som hadde gått barfot hele livet. Dette kunne jeg tenke meg å se nærmere på, sier barfotforskeren.

Hun legger til at man vet alt for lite om hvordan sko påvirker barns føtter og deres biomekanikk, men det som er helt sikkert, er at en barnefot ikke har godt av å bli inneklemt i en trang sko. Det er viktig at foreldre kjøper brede nok sko til barna. Hun mener også at det er helt trygt å la barn prøve barfotsko, men samtidig som de skal være brede nok, må de ikke være for brede. Da kan foten «skli rundt», slik at barnet blir gående på siden av skoen.