En lidenskap for føtter

Da Ulla Hellstrand Tang (69) som ung jobbet som hjelpepleier på et aldershjem, så hun at mange hadde problemer med føttene. Det inspirerte henne til å utdanne seg til fotterapeut. Etter å ha drevet fot­klinikk i mange år, ønsket hun imidlertid å ta det et steg videre.

Tekst og foto: Anette Haugen

Det er en helt alminnelig onsdag i desember og Fotterapeuten har tatt turen til et julepyntet Gøteborg for å besøke Ulla Hellstrand Tang på hennes arbeidsplass på Ortopediteknik på Sahlgrenska Universitetssjuke­huset. Det er en stor bygning, ikke så lagt unna ­Liseberg, der Ortopediteknik har lokaler fordelt på flere etasjer. Totalt jobber det rundt 60 ansatte her.

Ulla ønsker oss hjertelig velkommen inne i resepsjonsområdet og vi får også hilse på noen av hennes kollegaer. Både Ulla selv og kollegaene synes det er ­veldig hyggelig med besøk fra norske Fotterapeuten. ­Etter å ha snakket litt med kollegaene, finner vi et kontor for en liten prat, deretter lover hun omvisning i lokalene.

På landet

Før vi kommer så langt som til å prate om arbeidet hun utfører i dag, ønsker vi imidlertid å høre litt om hvordan det hele startet? Hva var det som gjorde at Ulla begynte å interessere seg for føtter og til slutt endte opp som dosent med en doktorgrad basert på­ diabetesføtter og såler? Hun forteller:

– Jeg kommer fra Västmanlands län, som ligger nær Dalarna. Der vokste jeg opp på landet i en bondefamilie. Som ung jobbet jeg som hjelpepleier på et aldershjem, hvor jeg så mye fotproblemer. Det inspirerte meg til å ta utdanning som fotterapeut. Som krav for å søke måtte du først ha en ti ukers pleiemedarbeiderutdanning, mens selve fotterapeututdanningen var på én termin (20 uker). Deretter måtte du ut i praksis i tre måneder i en autorisert klinikk.

Her var Ulla heldig og fikk praktisere i en av Sveriges mest kjente klinikker, Dagmar Radings Fotklinikk i Gøteborg, der de var fem-ti ansatte. Klinikken var blant annet ledende på sko og import – og også på neglekorrigeringer, silikon og ortoser. Det var med andre ord mye lærdom å hente. I tillegg fant Ulla sin store kjærlighet på denne tiden.

«Som ung jobbet jeg som hjelpepleier på et aldershjem, hvor jeg så mye fotproblemer. Det inspirerte meg til å ta utdanning som fotterapeut.»

– Vi møttes på skolen og var utplassert i praksis sammen. Etter å ha jobbet en stund i Dagmar Radings Fotklinikk ønsket vi imidlertid å dra tilbake til landet, til Dalarna og kjøpte en fotklinikk der. Dette var under den grønne bølgen, så det føltes naturlig, forklarer hun.

Klinikken var også knyttet opp mot det kjente ­rekreasjonsstedet Tallmogården. Ulla og hennes mann hadde åtte flotte år her, men så skjedde det mye på en gang, blant annet døde mannen hennes så alt for tidlig, så det var tid for å finne på noe nytt.

Sykkelprosjekt: I 2017 syklet Ulla til Jokkmokk for å gi oppmerksomhet rundt diabetesfoten. Her fra en direktesending med P4 Värmland, fra teltplassen ved Fryken. (Foto: privat)

Videreutdanning

Ulla var på dette tidspunktet rundt 40 år og tenkte: «Hva skal jeg bli når jeg blir stor?» Hun ønsket seg først og fremst mer utdannelse for å kunne bli enda bedre på et felt hun alt hadde mye kunnskap om, men der hun visste hun var langt fra utlært. Det endte med at hun startet på det treårige ortopediingeniørstudiet ved Helsehøgskolen i Jönköping.

Her tar vi også en liten snartur innom å snakke om fotterapiutdanningen i Sverige og det faktum at de faktisk utdannet ett kull med fotterapeuter på bachelornivå på slutten av 90-tallet. Dessverre ble det kun med det ene kullet. Selv var hun på det tidspunktet alt utdannet ortopediingeniør, slik at det var uaktuelt for henne å søke. Vi vet dessuten at de i Sverige bruker en tittel kalt «medisinsk fotterapeut» og lurer på hva slags bakgrunn den krever?

– I utgangspunktet kreves en toårig underut­danning som helsefagarbeider og deretter en ut­danning på halvannet år. Det som er problemet i ­Sverge er at «medisinsk fotterapeut» ikke er en beskyttet tittel. Vi har en slags form for autorisasjon, men vi jobber opp mot det svenske Helsedirektoratet for å få en beskyttelse av tittelen, forklarer Ulla.

Doktorgradsprosjekt

Etter at Ulla var ferdig utdannet ortopediingeniør var planen å jobbe med hjelpemidler til hele kroppen, men slik ble det ikke. Hun har vært innom andre kroppsdeler nærmest på en gjestevisitt, men fordi hun allerede hadde mye kunnskap om føtter, ble dette hennes felt – og i 2011 begynte hun på sin doktorgradsavhandling.

– Ortopediteknik holdt tidligere til i andre lokaler her i Gøteborg, der det var et ganglaboratorium i kjelleren. Her jobbet vi med «hvordan lage hjelpemidler og innlegg i sko for personer med diabetes for å unngå sår», forteller hun.

«Dette har revolusjonert måten jeg jobber på.»

I 2005 begynte hun så på et stort prosjekt på gang­­analyse, sammen med to kollegaer, Roy Tranberg og Roland Zügner, der sistnevnte dessverre døde i 2024. Fra 2007 til 2012 målte de trykket under fotsålen nesten 400 ganger, fordelt på 114 personer, som hver kom inn fem ganger. Det var med andre ord en såkalt langtidsstudie.

Hvilket innlegg best?

Spørsmålene de søkte svar på med disse studiene var: «Hvilken type innlegg er best for å minske trykket og for å unngå sår?». «er myke eller harde innlegg best?» eller «kan man bruke mer standardiserte innlegg, men med tilpasninger. Kan de være bra som et fundament?» Svaret var: «Alle tre innlegg minsker trykket, men når det gjelder undersiden av hælen har de individuelt tilpassede innleggene best virkning.»

– Dette har revolusjonert måten jeg jobber på. Når pasientene kommer inn, tar jeg dem først imot og noterer aktuelle diagnoser. Deretter gjør jeg en grundig fotundersøkelse og undersøker om det foreligger nedsatt nerve- eller blodsirkulasjon. Hudstatus vurderes, feilstillinger fastslås og det kompletteres med anamnese, forklarer Ulla og legger til:

– Pasientene kan etter behov tilbys å kjøpe sko fra Ortopedteknikk til redusert pris. Standardinnlegg prøves ut og tilpasses funksjonelle sko for pasienter som har minimale feilstillinger. Da er de ferdige etter ett besøk. Andre trenger to besøk, men slik reduseres uansett både tiden jeg og pasientene bruker, så lenge du gjør rett bedømming.

I tillegg bruker hun standardiserte skjemaer på ­laptopen, der det bare er å fylle rett inn i henhold til risikovurderinger etc. Det går kjempefort, så i ­utgangspunktet kan hun gjøre en fullstendig fot­undersøkelse på sju minutter – og samtidig komme med enkle anbefalinger for behandling og eventuelle henvisninger videre, for eksempel til medisinsk fot­terapeut eller til en spesialklinikk for sårbehandling.

Vant en konkurranse

Selv om hun er klar på at det alltid trengs en personlig behandler ved en fotundersøkelse, så kan digitalisering spare oss for mye tid. Hun har også selv vært med på en lage en helseapp, «MyFoot, diabetes», der alle selv kan gå inn og raskt besvare en del spørsmål for å sjekke om man er i en risikogruppe og trenger opp­følging av føttene.

Etter å ha vært med å lage denne appen vet Ulla alt om hvor mange lover man må ha kjennskap til og følge i den digitale verden. Hun forteller også at hun og noen kollegaer litt tilfeldig ble med på et møte, der de vant en pris for appen «MyFoot, diabetes». Det var både gøy og overraskende. Du kan selv gå inn for å ta sjekken på https://www.myfootdiabetes.se.

Hun jobber også videre med å få godkjent de digitale skjemaene hun har utarbeidet, slik at de kan ­brukes av andre – og kanskje etter hvert også tilpasses til bruk i Norge.

Forsker og coach

Siden Ulla er 69 år, betyr det at hun ikke lenger får lov til å være ansatt på vanlig vis hos Ortopediteknik på Sahlgrenska Universitetssjukehuset. I stedet er hun timesansatt og jobber som coach for å støtte kollegar, i tillegg til at hun forsker.

– Jeg jobber blant annet med et AI-prosjekt, der jeg er stolt over å ha fått godkjent det etiske for å se på alle journaldata innen primærhelsetjenesten for perioden 2014 til 2025. Her skal jeg plukke ut alle pasienter med diabetes og dele dem opp i de som har fått sår og de som ikke har fått sår. Så skal vi lage en prediksjonsmodell for risikoen for diabetessår. Det er gigantiske mengder med data vi er i gang med å se på, forteller hun.

Ulla er også med på et annet prosjekt, der de tester ut om innlegg, sko og silikonortoser kan bidra til lindring av nerveskader i føttene etter cellegiftbehandling. (Se eget bilde/poster om prosjektet.)

«Både min første mann og jeg var veldig glade i å danse. På 80-tallet holdt vi opptil 11 dansekurs hver uke. Det var bugg og rock’n’roll.»

Hektisk år

Videre forteller fotterapeuten, overortopediingeniøren og dosenten at det siste året har vært svært innholdsrikt:

– Foruten å få delta på fagkongressen til Fotterapeutforbundet i Tønsberg, ble jeg utnevnt til dosent ved Avdeling for ortopedi, Institutt for kliniske viten­skaper, Sahlgrenska Akademin, Göteborgs universitet. Jeg løp også en halvmaraton, Göteborgsvarvet på 21 km, som en glad 69-åring. Kronen på verket var å fullføre enda en drøm – å bygge meg en liten hytte ved mitt barndomshjem i Västmanlands län.

I tillegg til dette har Ulla som seniorforsker hatt ­gleden av å veilede to doktorgradsstipendiater. Det er:

1. Kristofer Björk, spesialsykepleier, som har følgende arbeidstittel på sin avhandling: «De verste sårene er de som ikke blør: Læringsprosesser om egenomsorg, fore­byggende behandling og helsehjelp for personer med diabetes og fotsår.»
2. Anneli Ringblom, spesialsykepleier, med avhandlingen: «Diabetic Foot Ulcers: A Comprehensive Study of Pain, Patient Experiences, Healthcare Interactions, and Efficacy of Wound Cleansing Solutions.»

– Å forebygge fotsår ved diabetes er heller ikke bare et skandinavisk anliggende. Internasjonalt har jeg og min forskningsgruppe et samarbeid med Plymouth University i Storbritannia og med Amrita University Hospital i Kochi, India, for å forbedre fothelsen hos personer med diabetes, forklarer Ulla.

Syklet for diabetesfoten

At Ulla har mange interessante prosjekter på gang på jobben har vi nå forstått, men samtidig lurer vi litt på hvem Ulla er privat – og hva hun liker å gjøre på fritiden, foruten at hun løper halvmaraton og er i gang med å bygge hytte?

Vi har tidligere fått høre at hun ble enke som ­ganske ung, men heldigvis fant hun kjærligheten på ny og giftet seg i 2002 med sin nåværende mann, Jan Johanson. Han er musiker og lydmann – og også ­årsaken til at hun valgte å flytte tilbake til Gøteborg.

Ulla har også to døtre på 40 og 43, der den ene ­jobber som holdbarhetskonsulent i Ørebro og den andre som miljøkonsulent i Gøteborg. Til sammen har hun tre barnebarn i alderen 8-15 år. Å være i skogen og grille pølser med dem er en av favorittaktivitetene. En annen favorittaktivitet er å sykle.

– Jeg sykler alltid! Jeg har én sommersykkel og én vintersykkel. I 2017 tok jeg «fri» i tre måneder og ­syklet til Jokkmokk i Norrland. Det gjorde jeg for å promotere diabetesfoten og viktigheten av god fothelse. Jeg sto på torg og pratet om konsekvensen av fotsår, sov i telt, så bjørnespor og traff mange nye, hyggelige mennesker. Målet var å få oppmerksomhet rundt fot­helse hos politikerne. Det lyktes jeg med, påpeker hun.

Om du vil lese mer om prosjektet kan du sjekke HOJ17 på instagram eller facebook.

Dans: Ulla sammen med sin tidligere mann, Bent Tang, da de holder dansekurs i lambada i 1991. (Foto: privat)

Danseglede og byggeprosjekt

En annen lidenskap Ulla har er dans, noe enkelte ­kanskje merket under fagkongressen i Tønsberg, der hun var aller først på dansegulvet da bandet spilte opp.

– Både min første mann og jeg var veldig glade i å danse. På 80-tallet holdt vi opptil 11 dansekurs hver uke. Det var bugg og rock’n’roll. Jeg danser ikke så ofte nå, men det hender, sier hun.

Hun har dessuten, slik hun tidligere har fortalt, satt i gang et pensjonistprosjekt, der hun og mannen holder på å bygge hytte i barndomstraktene hennes i Västmanlands län. Det er et langtidsprosjekt, der de mottok seks tonn med oppkuttede trær de setter sammen.

Vi forstår at Ulla har nok av prosjekter på gang, både på jobb og privat, så tid til å kjede seg i en alder av 69, får hun neppe. Etter en liten omvisning i Ortopeditekniks lokaler, noe som også inkluderer at hun lager nye, tilpassede innleggsåler ut fra en standard såle til de slitne joggeskoene til Fotterapeutens redaktør på et kvarter, takker vi for oss – og ønsker lykke til videre med alle prosjektene.

Stuga: Ulla har igangsatt sin drøm om å bygge en liten «stuga» i barndoms-traktene i Västman-lands. (Foto: privat)