Fotterapi og KI/digitalisering

Hvor langt har digitaliseringen kommet innenfor fotterapi, både når det gjelder den teoretiske og praktiske delen av faget? Og ikke minst, hva lærer elevene og privatist­ene som nå utdanner seg til fotterapeuter om KI og digitalisering i undervisningen?

Av Anette Haugen

I den svenske kronikken på side 18-19 er alle fagpersonene klare på at digitale møter ikke må erstatte fotundersøkelser. KI-ekspert Ishita Barua er samtidig ganske sikker på at klinikere neppe vil bli overflødige i overskuelig framtid. Både fordi ­pasientene liker og trenger å bli behandlet av en fysisk person, samtidig som hun stiller spørsmålet om hvor ansvaret for behandlingen skulle ligge om man for eksempel begynte å bruke humanoider.

Ved lange avstander kan imidlertid digitale opp­følginger av pasienten være både ressursbesparende og til hjelp for de som ønsker, slik de blant annet beskriver i saken «Digital Tjenestemodell» ved sykehus (side 20-25).

Tilleggstjenester

Når det gjelder den mer praktiske og kontorpregede delen av yrket, har det i mange år allerede vært påkrevd for fotterapeuter å ha en del kunnskap om digitale verktøy. Det er nødvendig ved journalføring og for eksempel ved behov for deling av informasjon med andre yrkesutøvere innen helsefag, for best mulig samhandling og behandling av pasientene.

På et felt var Fotterapeutforbundet dessuten ganske tidlig ute i forbindelse med bruk av digitale verktøy i behandlingssammenheng. For noen år siden ble det opprettet en avtale med den digitale hudlegetjenesten Askin, der det er mulig å sende inn et bilde av pasientens hudproblem og få rask tilbakemelding på om dette er noe som trenger videre oppfølging hos hud­lege. (Les mer på Fotterapeutforbundets nettsider.)

Siden det mange steder er lang ventetid for å komme til en hudlege er dette et digitalt tilleggstilbud som kan være nyttig, uten at det erstatter fysisk behandling og oppfølging.

Undervisningen

Fotterapeuten har videre spurt lærere ved et par av utdannings­stedene om hva de lærer bort om KI og digitalisering til fotterapielevene/privatistene.

– Vi har ingenting om KI eller digitalisering av ­behandlingsmetoder i undervisningen, men KI er jo overalt, så elevene lærer å bruke det for eksempel i oppgaver der de skal lage en brosjyre, en plakat eller lignende. Vi lærer dem også om kildekritikk og at både de selv og pasientene må være kritiske ved nettsøk og bruk av KI, sier Anita Holstad Joa, som er lærer ved fotterapi/ortopediteknikklinjen ved Jåttå videregående skole i Stavanger.

Hun legger til at alle naturligvis må kunne bruke digitale verktøy i dag, ikke minst til praktiske opp­gaver som journalføring og slike ting. En del elever er dessuten i kontakt med fottrykk- og ganganalyse­matter. Det er imidlertid ikke på selve skolen, men heller når de er ute i praksis, spesialt innen ortopediteknikk.

Må kvalitetssikre

Ellen Margareth Spein Andersen er fotterapeut, adjunkt og fag­ansvarlig ved OPK-Instituttet i Krokstadelva, litt utenfor Drammen. Hun forteller følgende om hva privatistene som går hos dem lærer om KI i undervisningen:

– Det er spennende med KI og vi har brukt det noe i klasserommet sammen på tavla. Da er det viktig at det kvalitetssikres, med tanke på å bruke det i skriftlige besvarelser. Vi kan få forskjellige svar hvis noen i klassen søker på samme spørsmål, så vi spør alltid etter kilden.

– Vi har også brukt KI for å avklare begrep og finne definisjoner på relevante ord som fotterapeuten trenger et presist svar på. Det kan være alt fra Pasientservice og Universell utforming til plattfot, hammertær og plantar fasciitt. Ofte sammenligner vi Google, Wikipedia og ChatGPT. Vi ber også ChatGTP om lovverk og paragraf. Da ser vi at det kan være nyttig.

– Vi har også brukt ChatGPT til å gi eksempler på en behandlingsplan for et fotproblem eller noe anatomisk/biomekanisk. Da får vi flere svar fra kilder i land som har podiatrister, men da er det selvfølgelig på et noe høyt nivå og gjerne et fagspråk som grenser til ortopedi, noe vi prøver å endre og redigere.

Skriftlige innleveringer

Ellen Margareth Spein Andersen forklarer videre hvordan det ved innleveringer kan komme tydelig fram om KI er benyttet:

– Det blir tydelig i skriftlige innleveringer, som vi praktiserer på OPK-Instituttet, at man kan gå på en smell. Det vil ikke bli et plagiat, men man kan lese ut av besvarelsen at elevene ikke helt forstår hva de har skrevet. I så måte vil KI være litt juks, hvis det er om å gjøre å levere noe bare for å levere noe.

– Jeg ser ofte at kildene er relevante på litteraturlista til eleven, men det skal jo utvikles forståelse og vi ber eleven skrive med egne ord, gi eksempler og forklare/beskrive og vise leseren at man har tilegnet seg kunnskap. Det er dybdelæring. Som overflatelæring, eksempelvis; ramse opp, nevne og bruke kulepunkt, er ChatGPT fint å bruke som en mal når vi lager en behandlingsplan sammen i klasserommet på tavla.

– Jeg bruker selv en del ChatGPT for å utforske en problemstilling, men det kreves kunnskap for å forstå hva som er relevant i informasjonsmengden, som man kan føle at man av og til drukner litt i. KI er fremtiden og vi må bruke det fornuftig og gjerne sammen i klasserommet. Det er flere kompetansemål som er relevante her, slik som i oversikten under: