Vi spør hudlege Jürgen Funk om hud- og negleproblematikk
Huden er menneskets største organ og som sammen med hår og negler bidrar til å beskytte underliggende organer. Den er barriere for infeksjoner etc. Den registrerer ulike følsomheter og er et stort sanseorgan. Huden signaliserer også til omverden.
Tekst og foto: Eva Nyegaard-Larsen
Sykdom på huden blir lett veldig synlig. For mange blir det et sosialt problem. Vi som fotterapeuter jobber mye med hud- og negleproblematikk på føtter. Jeg reiste til Dr Funks hudklinikk i Moss for å snakke med Dr Funk angående dette og kanskje få noen råd og tips.
Jeg setter meg ned på en stol i ventesonen i Dr Funks hudklinikk. Det er store lokaler og flere rom. Legger merke til mange artige og flotte skulpturer og kunst i rommet. Tre medarbeidere står eller sitter bak disken og jobber med et eller annet. Klokken er rundt middagstider, men på kontoret er det travelt. De starter kl 8 om morgenen og to dager pr uke har de åpent helt til kl åtte om kvelden. Ventetiden på time er inntil 4-6 mnd. Jeg sitter ikke lenge, før Jürgen Funk dukker opp. Vi går inn på pauserommet og jeg blir tilbudt en kopp varm kaffe. Dr Funk er kjent med oss fotterapeuter. Han har ved flere anledninger holdt foredrag på ulike arrangement for fotterapeutene.
Det er lang ventetid på time hos hudlege. Er det for lite utdannede hudleger?
– Ja, det er mangel på hudleger, sier Jürgen Funk. Men det er også slik at helseregionen kun har 5 offentlige hjemler for avtalespesialister sør-øst for Oslo. Jeg har jobbet som hudlege i Moss i 26 år. Tidligere jobbet jeg sammen med hudlege Helge Bengtsson. Men fra 1999 skilte vi lag. Siden har jeg jobbet alene her.
«Pasienter kan ikke bestille time direkte men må ha vært hos fastlegen først og fått en henvisning. Det er stort manko på hudleger og det er for få hjemler, forteller Jürgen Funk. Men det finnes hudleger i noen private klinikker også, som f.eks. Volvat.»
Lang utdannelse
Utdannelsen er slik at man må studere til medisin som allmennlege først. Så er det spesialisering til hudlege etter det. Jürgen Funk er opprinnelig fra Tyskland.
– Jeg var ferdig utdannet lege fra Tyskland og tok spesialisering på Rikshospitalet i Oslo. Hvorfor Norge?
På den tiden var det stor arbeidsledighet og vanskelig å få legejobb i Tyskland. I Norge var det derimot mangel på leger.
Hvilke henvendelser er det mest av?
– Det er mange som har hudkreft eller forstadiet til hudkreft. Dette er økende hvert år! Det er også mange som kommer pga den alvorlige føflekkreften. Ellers så er det psoriasis, atopisk eksem, sterk acne, soppinfeksjon, bakterieinfeksjoner, kløe tilstander og sjekk av føflekker.
– Grunnen til den økende tendensen av hudkreft er resultatet av økende soling. Folk reiser mer til sydligere strøk og mange har leilighet og bor store deler av året i for eksempel Spania. Dessuten blir befolkningen eldre, forklarer han.
Men er ikke folk stort sett flinke til å smøre seg med solfaktor da? spør jeg.
– På 90-tallet kom det bedre solkremer. Effekten av dette er ikke sett enda, sier Funk.
Det er viktig å smøre seg med god solfaktor når man er i solen. Og fotterapeuter bør minne pasientene på å smøre med solfaktor helt ned til tærne. Mange, spesielt eldre har tynn hud på fot og legger. Det blir fort sår hvis man blir solbrent der. Og som kjent så er det ikke alltid det gror like lett.
Fotvorter:
– Vorter er virus, og vorten forsvinner først når det finnes immunitet mot viruset. For å fjerne en vorte, må man lage en betennelsesreaksjon slik at kroppens immunceller kommer i kontakt med viruset slik at det dannes immunitet. Når det gjelder fotvorter kapsles den oftest inn av callus, det må beskjæres ned.
– Noen er mer tilbøyelig for å få vorter da de ikke har opparbeidet immunitet mot viruset. Det har ingenting med dårlig immunforsvar å gjøre som mange tror.
Hva med negle- og fotsopp?
– Soppsporer finnes overalt. Men ikke alle får soppinfeksjon. Soppen finner grobunn der hvor det er varmt og fuktig, som under skadede negler eller mellom to tær som ligger tett inntil hverandre. Hvis man er tilbøyelig for å få sopp, bør man ta noen forhåndsregler. Man bør tenke litt på valg av sko og kanskje bytte sko i løpet av dagen. Joggesko er sko som ofte er varme og «svette». Etter dusj eller bad, bør man tørke seg godt, også mellom tærne, skifte sokker hver dag osv.
Hvordan behandler man best neglesopp?
– Kremer og dråper er ikke effektivt nok, svarer Dr Funk. Det mest effektive er en tablettkur som fåes på resept. De fleste tåler denne tablettkuren. Tablettene skal taes i 3 mnd eller 6 mnd. Så må man være tålmodig, for man ser ikke resultatet før det har gått flere måneder. Det tar jo tid for en negl å vokse ut.
Myter og misforståelser
Men, sier Dr Funk, det er noen misforståelser når det gjelder vorter og sopp. Det er ikke slik at man bør unngå offentlige bad eller dusjanlegg. Man bør heller ikke være redd for å bruke samme dusjkabinett som de man bor sammen med. Som sagt så finnes det soppsporer overalt og noen er mer tilbøyelig til å få hud- og neglesopp enn andre. De fleste av oss får det aldri. Man er immun. Og det har ingenting med dårlig immunforsvar å gjøre.
Fotkrem
Vi fotterapeuter anbefaler folk å smøre føttene sine med en god fotkrem. Hva sier du til det?
– Generelt er det bra å smøre føttene. De fleste eldre og de med tørr hud har behov for det, helst daglig, sier Dr Funk.
– Menn liker som regel ikke å smøre seg og det er fordi menn som regel ikke trenger å smøre seg, forklarer han. Menn produserer nemlig mer fettstoff enn kvinner. Men huden blir tørrere i godt voksen alder. Da kan det være nødvendig å smøre huden for å holde den myk og smidig slik at man unngår eksem, hudsprekker, sår og flassing. Eldre personer produserer mindre fettstoffer.
Hva bør en god fotkrem inneholde?
– Ingredienser som tilfører fuktighet, som karbamid/Urea. Det finnes kremer med 5% eller 10% karbamid.
Hvilke ingredienser bør vi unngå i en fotkrem?
– Friske mennesker tåler det meste, men folk med ømfintlig hud bør unngå parfyme.
Må man ta spesielle hensyn når pasienten har diabetes med tanke på kremer?
– Da skal man være forsiktig slik at det ikke oppstår sår. Så her bør man være forsiktig med kremer som inneholder mye Karbamid. 10% karbamid kan være for mye. Liktornplaster skal heller ikke brukes. Det er etsende.
Fotterapi og psoriasis
– Vær forsiktig med å beskjære for mye og for ofte. Det vil trigge psoriasisen. Tykke negler bør slipes skånsomt ned hver 4-7 uke.
Kan man ha psoriasis kun i neglene og ikke ellers på kroppen?
– Ja, man kan isolert sett ha psoriasis kun i negler. Mange er ofte ikke klar over at de har psoriasis i neglene fordi de har ikke psoriasis ellers på kroppen. Derfor tror de gjerne at det er neglesopp. Men det kan være begge deler. Neglesopp setter seg som kjent der det er mørkt og fuktig. Slike steder er gjerne i en skadet psoriasisnegl. Et kjennetegn kan være dette: Hvis psoriasis, er det gjerne på mange eller alle neglene, begge føtter.
Sopp kan vises i kun en eller få negler. Men det bør alltid gjøres en sopprøve. Er det sopp, kan det sees i mikroskop etter bare få minutter. Det kan gjøres på alle legekontor.
Må man ta spesielle hensyn med tanke på fotkrem ved psoriasis?
– Bruk en krem som inneholder Karbamid. De som har psoriasis har ofte prøvd veldig mye forskjellige kremer og produkter og er ofte lei av å få anbefalt diverse «vidunderkurer» fra andre mennesker. De fleste har funnet «sin måte» og «sin rutine» på å behandle dette. Så vær litt varsom med å anbefale. Psoriasis føles ofte skjemmende og ingen liker å få påpekt det i tide og utide.
Fotbad
Er det nødvendig med spesialmidler som fotsalt til fotbadet?
– Nei, ikke nødvendig. Og aldri grønnsåpe, ikke ved betennelse heller. Det er for alkalisk og tørker ut huden på lang sikt. Man kan bruke en vanlig vaskegel som man bruker ellers på kroppen, pH bør være rundt 5. Man kan også bruke en olje. Mange tror at man bør ta fotbad ofte, men man trenger ikke det så lenge man har tilgang til dusj eller badekar. Grunnen til at man tar fotbad er kanskje fordi det er lettere å klippe neglene etterpå når neglene er oppbløtt.
Incarnatus Hva mener du er den største årsaken til inngrodde negler? – Feil klipp av neglene og genetisk brede negler. Man må passe på at neglene ikke blir klippet slik at huden er høyere enn neglen. Husk at tærne får trykk fra underlaget vi går på, noe som gjør at huden blir presset opp rundt neglene. Sko med lav tåkappe er også et problem. Mange unge jenter og gutter som går i varme joggesko, og/eller som er svette på føttene har en større fare for nedgrodde negler. Ved å gå i varme sko hele dagen blir huden svampete og neglene har dermed lettere for å gro inn eller stikke hull på huden og skape en betennelse.
Neglekirurgi
Jürgen Funk er en av få som gjør neglekirurgi på nedgrodde negler. Han forteller at mange fastleger utfører dette på kontoret sitt, uten å ha lært dette skikkelig. Det blir det ofte problemer av i etterkant. Man må aldri fjerne hele neglen, men kun litt av sidekantene og helt ned slik at hele neglerota også blir fjernet. Dette må til for at ikke neglen skal vokse ut igjen. Det er dessverre veldig få som opererer negler skikkelig, få som ønsker å gjøre denne oppgaven. Dagen etter intervjuet skulle han holde foredrag for allmennleger i Sarpsborg om emnet.
Hvorfor har vi negler? spør jeg.
– Det er for å kunne gripe. Neglene beskytter også underliggende nerver og reseptorer.
Pinsernegler
Neglen former seg etter en eksostose (påleiring av selve knokkelen under). Ofte grunnet arv. Den kan rettes med ortonyxi hvis den ikke er for rundet, men må alltid følges opp jevnlig med spange/bøyle for at neglen ikke skal forme seg etter eksostosen under.
Behovet for autoriserte fotterapeuter
Intervjuet avsluttes med at vi snakker litt om behovet for fotterapeuter og utdannelsen vår. Jürgen Funk støtter Fotterapeutene i jobben om høyskole. – Behovet for fotterapeuter vil øke i takt med samfunnets økende eldrebølge og det faktum at flere får diabetes. Det er ingen andre yrkesgrupper som steller med føtter slik som fotterapeutene, så den helsetjenesten må vi ikke miste, sier han. Det er viktig at pasientene får den behandlingen de trenger og derfor bør fotterapeutene være en naturlig del av den norske helsetjenesten.
