Kontorhjelp: Marianne Herskedal er ansatt i fotklinikken åtte timer i uken. Hun avlaster slik at Monica Herskedal kan gi pasientene full oppmerksomhet. (Foto: Monica Herskedal)

Faglig oppdatering gir profesjonalitet

Det aller viktigste for å framstå profesjonelt i sitt yrke, er å være faglig oppdatert. Ellers er førsteinntrykket av stor betydning. Venterommet bør være rent og ryddig, og helsearbeideren bør ikke bruke private klær. Dette er noen av fotterapeut Monica Herskedals betraktninger.

Av Anette Haugen

På Sagvåg i Stord ligger klinikken Monicas fotterapi, eid og drevet av Monica Herskedal (44). Klinikken åpnet for sju og et halvt år siden, men det er ni år siden fotterapeuten var ferdig utdannet ved Bjørgvin videregående skole i Bergen. I starten alternerte hun mellom å jobbe på sykehjem, med hjemmebesøk og hos en annen fotterapeut, før hun åpnet egen klinikk. – Jeg er barne- og ungdomsarbeider i bunn og har jobbet med litt ulike ting. På grunn av en skade i armen for mange år siden, sto jeg i fare for å bli uføretrygdet da jeg bare var litt over tretti år. Det ville jeg for all del unngå. Jeg undersøkte litt selv og fant fram til fotterapeututdanningen, som jeg da fikk dekket av NAV som omskolering, forteller hun.

Å være synlig

Å jobbe på sykehjem og med hjemmebesøk var lite ideelt for skaden og betennelsen Monica Herskedal slet med i armen. Å jobbe i egen klinikk går imidlertid fint, for der er det lettere å tilrettelegge. Klinikken ligger vegg-i-vegg med en som driver med fysioterapi. De har ikke noe formelt samarbeid, men det hender de samme kundene bruker dem begge.

Hvor klinikken ligger er noe av det fotterapeuten synes er viktig i forhold til å framstå på en profesjonell måte. Selv leier hun ganske store lokaler på bakkeplan, der hun både har venterom, bad, to store behandlingsrom, et lager, kjøkken med mer. Om man velger å ha klinikk hjemme eller ute synes hun ikke er avgjørende, det handler mer om det å være synlig.

– Jeg holder til på et lite sted, så det er ikke slik at det er så mange som går forbi her, men likevel føler jeg det ville vært vanskeligere å drive en klinikk i en bortgjemt boligblokk. Å være nær en butikk eller andre helseforetak er en fordel, sier hun – og legger til:

– Også navnet på klinikken er viktig. Det bør inneholde ordet «fotterapi» for å vise hva vi driver med. Jeg synes dessuten at fotterapeuter fortrinnsvis bør holde seg til terapidelen, så kan fotpleiere lakke negler, fjerne hår og gjøre det de er gode på, påpeker hun.

Uniform: En profesjonell helsearbeider må ha ren uniform. Fotterapeut Monica Herskedal reagerer selv om hun blir tatt i mot av personell i private klær.
(Foto: Marianne Herskedal)

Venterom: Et rent og ryddig venterom, med informasjon tilgjengelig, gir et godt førsteinntrykk. (Foto: M. Herskedal)

Faglig oppdatering

På spørsmål om hva hun synes er det aller viktigste for en profesjonell helsearbeider, svarer Monica Herskedal spontant: faglig oppdatering. Selv har hun tatt videre­utdanning i diabetes. Både attesten derfra, andre kurs­diplomer og autorisasjonen fra Helsedirektoratet, er rammet inn og henger på veggen i klinikken.

– Jeg har fått mange positive tilbakemeldinger på det, ikke minst fra sykepleiere og leger som kommer hit for behandling. Jeg behandler en del helsepersonell. De gir alle anerkjennelse for at jeg oppdaterer meg, forteller hun.

At det nå jobbes for å heve utdanningen til en bachelorgrad, tror fotterapeuten sannsynligvis er veien å gå, ikke minst for at fotterapeuter skal få større faglig anerkjennelse blant annet helsepersonell. Her påpeker hun også at det kan virke som om det er for stort sprik i utdannelsen som gis på de ulike skolene i dag.

Førsteinntrykket

Når Monica Herskedal selv oppsøker klinikker hos annet helsepersonell, forventer hun at det ser rent, stelt og ryddig ut. Det gjelder både venterommet og de øvrige lokalene, men uansett vil førsteinntrykket ofte henge igjen. Samtidig forventer hun råd og veiledning. Om de ikke kan yte hjelpen hun trenger på stedet, er det viktig å bli videresendt og føle at du blir hørt.

– Venterommet mitt er ikke så stort, men det har noen stoler og et bord. Jeg har også ei hylle med informasjonsfoldere. Det synes jeg er kjempeviktig. I tillegg gir jeg råd og informasjon til pasientene under behandlingen. Jeg har også informasjon på veggen om håndhygiene og sørger for at hele lokalet blir vasket og gjort rent daglig, forklarer hun.

Noe annet hun påpeker at hun overhodet ikke liker, er å bli mottatt av helsepersonell i private klær. Selv har hun flere ulike uniformer, som hun skifter hver dag. Hun har både en hvit uniform og flere i farger. Får hun besøk av barn eller kanskje personer med psykisk utviklingshemming, foretrekker hun å ikle seg en uniform med farger.

Kontordame

For å kunne konsentrere seg helt og holdent om pasientene, i hvert fall noen dager i uka, har Monica Herskedal ansatt en kontordame i klinikken åtte timer i uka. Selv om hun skal ha lønn, er dette en avlastning og en så stor fordel at hun virkelig anbefaler det videre til andre.

– Kontordamen er her enten én hel dag eller to halve dager i uka. Hun gjør alt fra å bestille og hente varer, til å forberede regnskapet for regnskapsføreren. Hun tar telefoner, sender fakturaer og avlaster meg så pasientene kan få min fulle oppmerksomhet. I og med at jeg har to behandlingsrom, hender det også hun klargjør stolen og ordner fotbad, slik at pasientene kommer raskere til, sier fotterapeuten. Det er sin yngre søster hun har ansatt. Hun holder på med en utdannelse som helsefagarbeider. At hun er fagarbeider er en viktig del av det hele, for hun er veldig flink med pasientene. Når Monica Herskedal tar i mot pasienter som sitter i rullestol, pleier hun å prøve å samkjøre det med når kontorhjelpen er til stede. Hun har en periode hatt et par vikarer i jobben mens søsteren var i morspermisjon, men også de hadde erfaring fra helsevesenet.

Ved siden av leier hun for øvrig inn en annen fotterapeut på timebasis til å hjelpe til med behandlingene noen faste dager i uka – og når det ellers er mye å gjøre.

Samtalene

I kommunikasjonen med pasientene setter Monica Herskedal det å gi råd og god informasjon i høysetet. Det er tross alt det de betaler henne for. I begynnelsen var hun også opptatt av at samtalene ikke skulle bli for private. Her har hun nok endret litt oppfatning underveis. De bor på en liten plass, der alle kjenner alle. Derfor blir det helt naturlig å svare på mye av det hun får spørsmål om. – Praten går gjerne om fjellturer, utenlandsturer eller felles bekjente. Jeg kjenner dem jo. Noe jeg imidlertid helt holder meg vekk fra er temaer som handler om politikk eller religion. Det er helt bevisst, fastslår fotterapeuten fra Stord i Hordaland. På et siste spørsmål om hva utstyret betyr for profesjonaliteten, svarer hun at hun sannsynligvis har det samme utstyret som de fleste. Hun har investert ganske mye penger i dette, men tror det gir avkastning i det lange løp. I klinikken selger hun dessuten både en del ulike produkter og noe sko. Varene er ryddig plassert i samme rom som pasientene venter.