Tillegg: Terje Haugaa (t.v.) og Håvard Høydahl jobber for å få i stand en helt ny bachelor i podiatri. Den er ment å komme i tillegg til utdanningen som allerede eksisterer.

Arbeidet med en bachelor i podiatri:

En tilleggsutdanning

I arbeidet som er igangsatt med å opprette en bachelor i podiatri, er tanken at dagens fotterapeututdannelse samtidig skal bestå som den er. En ny bachelor skal komme som et tillegg for de som er interessert i å lære mer om faget og tilegne seg en akademisk grad.

Tekst og foto: Anette Haugen

Utdanningen for fotterapeuter og hvordan faget skal videreutvikles har vært tema så lenge Fotterapeutforbundet har eksistert. Samtidig som det nå jobbes nasjonalt med å få til en bachelor i podiatri, jobber også den internasjonale organisasjonen FIP-IFP (International Federation of Podiatrist) med å få på plass en internasjonal standard for podiatrister.

Internasjonalt er det allerede bestemt at en bachelorgrad skal ligge til grunn for den nye standarden, som skal gjøre det enklere for fotterapeuter som ønsker å jobbe på tvers av landegrensene å få til dette.

Lære mer

Når det gjelder utdanningen her i Norge, er det per dags dato fotterapeutene og lektorene Håvard Høydahl og Terje Haugaa som arbeider med et helt nytt rammeverk og ser på de faglige mulighetene for en bachelor i podiatri. Etter hvert skal også andre instanser, som universitet og rådgivere som har kompetanse på andre områder, involveres.

– Det er viktig å få frem at vi ikke skal gjøre noe med dagens fotterapeututdannelse. Vi må fortsatt styrke dagens grunnutdannelse i fotterapi som dekker et viktig fagområde. Vi tenker at vi skal lage en helt ny bachelor i tillegg til dagens utdannelse. Den vil være for de som er interessert i å lære mer og vil tilegne seg en akademisk grad i faget, forklarer Håvard Høydahl, og legger til:

– Det er også viktig at faget har et høyere nivå for å kunne tilegne seg mer kunnskap og innflytelse i helsevesenet – noe som vil gagne pasientene i større grad.

Inspirasjon

På spørsmål om hvor de har hentet inspirasjon og hvem de har hatt kontakt med i utlandet, svarer Håvard Høydahl:

– I løpet av de siste 30 årene har Terje Haugaa undersøkt og skrevet mye faglig. Vi har sammen gjort oss mange erfaringer rundt behandlingsmetoder og teknikker som fungerer og ikke fungerer. Parallelt har vi sett et behov for å dekke et behandlingsområde innen dagens helsevesen som det ikke finnes tilstrekkelig kunnskap om i helsevesenet.

– Vi har nøye studert modeller og fagplaner fra andre land, deriblant Finland, som de siste 21 årene har hatt studiet «Podiatri» på universitetsnivå. Her kan det være mulighet for samarbeid, hvis dette lar seg gjøre i henholdt til nasjonalt regelverk.

– Det unike med fagene skovitenskap, bevegelse, helse og sålemakeri/avlastning vurdert sammensatt i behandling, er at dette ikke finnes i noe annen profesjon på høyere utdanningsnivå i Europa. Derfor mener vi det er viktig å løfte akkurat dette fagfeltet opp.

Startfasen

Håvard Høydahl forklarer at de fremdeles er i startfasen av å sette opp rammeverket, slik at langt fra alt er på plass. Det er fortløpende nødvendig å prøve ut, diskutere og sette sammen alle brikkene for å se hvordan en fagplan kan fungere best mulig innenfor regelverket.

– Men som sagt er sko og bevegelse i et helseperspektiv nærliggende fagområder som må inkluderes. Vi tror også det er viktig å vurdere å trekke opp de mest kompliserte negl- og hudlidelsene til et høyere nivå, slik andre europeiske land gjør det, sier han.

Ved å lage en utdanning på et høyere nivå vil kunnskapstilfanget bli større, man vil kunne gå mer i dybden og man får mulighet til å utvikle faget i mye større grad enn det som er mulig innenfor dagens fotterapiutdanning. Videre vil en i større grad kunne samarbeide på tvers av landegrensene og hente inspirasjon, utvikle teknikker og fagutvikling.

– Det vil også komme mange obligatoriske fag på dette nivået som vi ikke kan kontrollere. Det vil samtidig være krav om en annen måte å skrive oppgaver på, der kildebruk og bruk av litteratur er mer i fokus. Dette er en kvalitetssikring som er viktig for at faget skal fremstå troverdig og for å lære studentene å bli kritiske til hvilke kilder som blir vurdert og brukt i fagsammenheng, påpeker fotterapeuten, som selv har en master i helsefagvitenskap.

Veien videre

I arbeidet fram mot en ny bachelor i podiatri har Terje Haugaa og Håvard Høydahl hele tiden hatt god kontakt med Universitet Sørøst-Norge, campus Drammen, som er stedet der dagens videreutdanning i «Systematisk vurdering, forebygging og behandlingen av diabetesfoten» og «Biomekanisk terapi – Sko, bevegelse og helse» foregår.

– Her er interessen for en bachelor absolutt til stede, men det er vanskelig å kunne diskutere rammeverket mer inngående før vi har en fagplan klar. Hvorvidt videreutdanningen fotterapeuter kan ta i Drammen per i dag vil bli stående som enkelt­emner eller være temaer som inngår i en bachelor, vil bli en vurdering universitet gjør. Tanken er imidlertid at dette er temaer som vil inngå i den nye bacheloren, forklarer Håvard Høydahl.

Før alt er på plass må naturlig nok også myndighetene og Kunnskapsdepartementet på banen. Dette skjer imidlertid først i neste fase av arbeidet. Det er mye som skal kvalitetssikres og ettergås innen den tid.

– Vi prøver å få på plass en rammeplan over sommeren, slik at vi kan gå videre og diskutere dette med utdanningsinstitusjonene. Deretter skal fagstoff skrives, formaliseres osv. Alt dette tar tid! Det er vanskelig å vurdere når en bachelor eventuelt kan komme i gang. Det er også opp til myndighetene å vurdere om vi i det hele tatt får gjennomslag for en bachelor i podiatri eller ikke. Ambulansefaget brukte cirka ti år på alt dette, forteller Håvard Høydahl.