Du har en sannhetsplikt
Skriv det som er sant og få samtykke. Så enkel er egentlig fasiten for hva du kan publisere på nett. Med hensyn til lover og regler, gjelder akkurat det samme på nett som ellers i livet. Forskjellen er bare at du her når ut til mange flere, ytringen er mer synlig og står for evig.
GDPR: Det konkrete lovverket for hva det er lov å publisere på nett, ble for noen år siden samlet i det vi kjenner som GDPR. (Illustrasjon: Colourbox)
Av Anette Haugen
– Uansett om du publiserer noe i en offentlig eller privat Facebookgruppe, på Messenger eller i en privat epost, så gjelder de samme reglene. Det du skriver må være sant. Kan du ikke stå inne for det, så ikke publiser det. Dette gjelder også i muntlig samtale, men da er det ofte ord mot ord og ikke så lett å bevise, sier Hedvig Svardal, advokat i SMB Norge.
Det som ofte kan være litt av problemet i dag, er at vi skriver på en veldig muntlig måte i sosiale medier. Da er det ekstra lett å tråkke i salaten. Det er det mange som har fått erfare. Resultatet kan bli alt fra at du kan få erstatningsansvar, miste jobbe eller kanskje miste goodwill og respekt hos kunder, venner og familie for synspunkter du har kommet med, selv om ytringen ikke nødvendigvis er injurierende.
Ytringsfrihet
Samtidig som du bør tenke både én, to og tre ganger over hva du publiserer på nett, har vi selvfølgelig ytringsfrihet her i landet. Det er lov å publisere politiske meninger, men du bør likevel alltid gjøre en vurdering. En som smertelig fikk erfare konsekvensen av en ytring på Facebook for tre år siden, var FrP-politiker Sylvi Listhaug, som endte opp med å gå av som justisminister som resultat av et Facebookinnlegg som skapte stor oppmerksomhet.
– De fleste vet innerst inne hva det er greit å legge ut, så kanskje får magefølelsen styre litt. Men noe det uansett aldri er greit å komme med, er personangrep. Det samme gjelder for nedsettende kommentarer og synspunkter for eksempel mot tjenestene til en konkurrent. Da kan du risikere å få erstatningsansvar. Det du skriver må være faktabasert. Kan du ikke bevise det du offentliggjør, kan du få problemer, fastslår Hedvig Svardal.
Det konkrete lovverket for hva det er lov å publisere på nett, ble for noen år siden samlet i det vi kjenner som GDPR eller generell personvernforordning (PVF). Den er ganske omfattende, men de fleste kjenner godt til i hvert fall deler av forordningen, som du finner på lovdata.no, på lenken: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2018-06-15-38/KAPITTEL_gdpr.
Moderator
Når det gjelder lukkede diskusjonsfora på nett, slik mange grupper og organisasjoner har opprettet for eksempel på Facebook, kan dette være fine og nyttige plattformer for deling av informasjon og diskusjoner. Det er samtidig viktig at alle slike grupper har en moderator.
– Man må ha en moderator. Det kan komme inn uheldige kommentarer, som må modereres eller fjernes. Dette plikter man å gjøre. De som har ansvar for gruppa, har selv et medansvar for det som publiseres. Du kan sammenligne det med når du inviterer folk hjem. Da har du et medansvar for dine gjester. Du kan ikke stå til ansvar for absolutt alt de sier og gjør, men du kan bli holdt ansvarlig innenfor visse grenser, forklarer advokaten.
Å være moderator kan til tider være en stor jobb, noe som er blant årsakene til at flere aviser etter hvert har kuttet ut kommentarfelt på alle eller deler av artiklene de publiserer.
Gå til politiet
På spørsmål om Hedvig Svardal har inntrykk av at de som tråkker over streken på nett er de samme som gjør det ellers i livet, understreker hun at dette har hun ikke konkrete fakta om. Hun tenker likevel at vi er den personen vi er, så det kan virke sannsynlig.
På dette feltet har det for øvrig vært gjort konkrete undersøkelser rundt barn og mobbing, der det viser seg at både de som mobber og de som utsettes for mobbing på nett, ofte er de samme som er involvert ellers, i skolegården eller andre miljøer.
Opplever man å bli hengt ut på nettet, er det første rådet å ta kontakt med moderatoren av gruppa eller administratoren av nettstedet for å få innlegget slettet. Lykkes man ikke med det, kan man gå videre til de som driver nettstedet slettmeg.no (se egen artikkel) og be om hjelp. Alternativt bør man vurdere å gå til politiet og anmelde det. Det skal man ikke være redd for å gjøre.
Noen enkle råd
Det enkleste rådet å følge for å være helt sikker på at du ikke trår feil er: Skriv det som er sant og få samtykke. Dette gjelder uavhengig av om du skriver noe på et åpent fora eller om det er snakk om én-til-én-kommunikasjon.
Videre kommer Hedvig Svardal med følgende råd: Tenk deg nøye om før du publiserer noe. Det du sier skal være sant og du må kunne stå inne for det også i framtiden.
– Samtidig som vi må trå varsomt, er det viktig å understreke at internett er fantastisk. Her kan du nå fram til mange – og folk som ikke før kom til orde har mulighet for å ytre seg. Også når det gjelder markedsføring har nettet betydd mye, ikke minst for småbedrifter, som nå mye lettere kan markedsføre seg selv uten et stort budsjett, fastslår SMB-advokaten.