Mange ressurssterke seniorer

I 2018 lanserte regjeringen «Leve hele livet – en kvalitets­reform for eldre». Tanken er å skape et mer aldersvennlig Norge, der kommunene skal bidra til å skape trygghet. I Sandefjord har de tatt dette på alvor. Blant annet har de i koronatiden ringt og spurt om hvordan det går.

Av Anette Haugen

Leve hele livet: I 2018 kom regjeringen med sin kvalitetsreform for eldre «Leve hele livet». På det tidspunktet hadde Sandefjord kommune allerede satt i gang en del prosjekter. (Faksimilie: Sandefjord kommune)

– Det finnes utrolig mange over 70 år som er ressurssterke og sitter på mye kompetanse. Det er det viktig å løfte opp. Ofte snakker vi om denne aldersgruppen kun som eldre og demente. Det stemmer ikke. Mange kan ha aldersutfordringer, men det er noe annet, fastslår Gunnbjørg Furuset, som er utdannet ergoterapeut med mastergrad innen aldring og eldreomsorg og jobber i Sandefjord kommune med ansvar for det de der kaller «Senior-veiviseren».

Hun forteller at i Sandefjord begynte de å jobbe med utfordringer rundt eldre og helse allerede før regjeringen kom med sin kvalitetsreform. Det startet de med i 2017, etter at de var gjennom en kommunesammenslåing. Da ble det samtidig flere endringen i den politiske ledelsen og de begynte å se på hvilke utfordringer den nye storkommunen ville få, blant annet i forbindelse med at by og distrikt ble slått sammen.

Fremme helse

Gunnbjørg Furusets rolle i prosjektet er at hun har ansvar for utviklingen av det som først ble kalt «Helsestasjon for eldre». De endret imidlertid raskt navn til «Senior-veiviseren», fordi de fort så at eldre i liten grad er opptatt av å oppsøke en helsestasjon. Målgruppen er primært seniorer/eldre, som er hjemmeboende og ikke har vedtak på helsetjenester i kommunen.

– Jeg er både tilrettelegger, tjenesteutvikler, medmenneske, samtalepartner, kollega og prosjekt­leder. Fokuset mitt er på helsefremmende og forebyggende innsats. Det er mye viktigere å spørre «hvordan lever du livet?» og «hva er viktig for deg?», enn å spørre «hva feiler det deg?», fastslår hun.

Prosjektets mål er å peke på muligheter for fortsatt mestring av eget hverdagsliv når du blir eldre, gjennom aktivitet og deltagelse. Ved Lærings- og mestringssenteret (LMS), som «Senior-veiviseren» er knyttet opp mot, samarbeider de dessuten tett med 27 ulike brukerorganisasjoner.

– De engasjerte frivillige i de ulike brukerorganisasjonene er svært viktige ressurser å ha med når vi skal utvikle tjenesten og de ulike tilbudene. Samtidig har kommunen en rekke ulike tilbud som seniorer må gjøres kjent med, påpeker Gunnbjørg Furuset.

«Eldre er ikke synonymt med demenssykdom og sykehjem. Samtidig må vi selvfølgelig fange opp de sårbare.»

Inspirasjonskurs og samtaler

I Sandefjord kommune var de som sagt tidlig ute, slik at de allerede hadde kommet i gang med flere prosjekter da koronasituasjonen nærmest ga unntakstilstand i mange kommuner. En del nye prosjekt­er kom senere i gang, som et resultat av at de måtte tenke nytt etter at koronaviruset bidro til nedstenging­er og ensomhet for flere eldre.

– Vi begynte litt i det små, blant annet med et inspirasjonskurs høsten 2019 kalt Hverdagsglede. Det er et kurskonsept utviklet av Rådet for psykisk helse Norge. Deltagere hittil har vært i aldersgruppen helt fra 30 til 80 år. Dette kurset gjennomfører jeg i samarbeid med en kollega fra Frisklivssentralen, forteller Gunnbjørg Furuset.

Andre viktige ting de gjør, er å tilby individuelle samtaler for avklaring, veiledning eller støtte i motbakker. I tillegg kommer tilbudet om hjemme­besøk til seniorer som har mistet sin ektefelle eller partner. Alle som ikke mottar helsetjenester fra kommunen, får per brev tilsendt tilbud om et slikt besøk cirka seks til åtte uker etter dødsfallet.

– Da spør vi blant annet om det er noe konkret de trenger hjelp til. Det kan for eksempel være en eldre mann som har diabetes og som har vært vant til at kona har hatt kontroll på hva han spiser, legebesøk og kanskje besøk hos fotterapeut. Da kan vi sette ham i kontakt med Diabetesforbundet, som har likepersoner han kan snakke med. Vi har et godt samarbeid med dem. De sitter også i fagrådet vårt, forteller hun.

Kaffe og prat

Et prosjekt som kom i gang på bakgrunn av koronaen og at eldresentrene ble stengt ned, er det de kaller for Kaffe og prat. Ukentlig inviteres seniorer, som kanskje er ensomme og savner noen å ta en kaffe med, til en kaffeprat med likesinnede. Per i dag har de sju, snart åtte ulike møtesteder spredt rundt om i kommunen, der treffene skjer. På grunn av strengt smittevern kreves det påmelding og at de kun er ti personer per treff.

– Dette har vi utviklet i samarbeid med flere av de frivillige, blant annet Røde Kors’ besøkstjeneste, diakonen i kirken, frivilligsentralene, Lions, Sanitetskvinner med flere. Det er et koronatilpasset tilbud, som det stort sett har vært mulig å holde i gang mens alle eldresenter må holde stengt og de fleste andre tilbud ligger «på vent». Vi har avklart utviklingen og videreføringen av tilbudet med kommuneoverlegen, forklarer Gunnbjørg Furuset.

For å kunne gjennomføre treffene har de blant annet fått midler fra Helsedirektoratet. Da det i høst kom et brev derfra om at det var mulig å søke penger til denne typen formål, på tvers av organisasjoner, gjorde de det – og fikk 500 000 kroner. Den summen har delvis gått til å lønne en person som holder tak i det, i tillegg til litt leie for lokaler, håndsprit, munnbind, kaffe etc., slik at treffene kan skje innenfor trygge og smittevernvennlige rammer.

Kaffetreffene er populære, og håpet er at en del av de som nå går på Kaffe og prat vil følge opp med å gå på eldresentrene og treffes når de åpner opp igjen. Flere gode vennskap er blitt skapt under disse enkle treffene.

Ringte alle

Et annet tiltak som ble gjort som resultat av koronasituasjonen, er at Gunnbjørg Furuset og fire kolleger våren 2020 ringte opp i underkant av 1000 alene­boende seniorene uten vedtak om helsetjenester i kommunen, der nærmere 800 personer svarte. Dette skjedde som svar på en anmodning fra regjeringen om å sjekke hvordan de eldre i kommunen hadde det.

– Vi tok for oss innbyggerlisten for alle over 67 år som ikke har faste helsetjenester. Så begynte vi med de eldste fra 100 år og gikk nedover på listen. Det var ikke mange vi ikke fikk tak i. «Tenk at kommunen tenker på meg», var det flere som sa. Mange syntes det var svært hyggelig at noen ringte bare for å høre hvordan de hadde det. Samtalene kunne vare i alt fra ti minutter til én time, forteller Gunnbjørg Furuset.

Selv om det selvsagt var noen som ikke hadde det bra og langt fra alle samtalene var «rosenrøde», ble hun imponert over hvor fint mange tok situasjonen. Flere savnet klemmer og én påpekte at det verste var at hun ikke fikk gått til frisøren. Svært mange uttrykte samtidig at de hadde vondt av de unge og at det var tyngre for dem. Selv var de ikke så mye ute uansett, og en tur i skogen eller i butikken med datteren eller sønnen fikk de til likevel.

«Det er mye viktigere å spørre «hvordan lever du livet?» og «hva er viktig for deg?», enn å spørre «hva feiler det deg?»

Å bli sett

Gunnbjørg Furuset tenker at det å bli sett og hørt per telefon kan være forebyggende i seg selv og gi styrket livsglede. Minst én av samtalene anser de å ha vært livreddende. At de gjennomførte alle disse samtalene førte for øvrig til at statsministeren inviterte til et intimt, digitalt møte i november. Erna Solberg har også kommet med uttalelsen «Se til Sandefjord», som eksempel på hva det er mulig å få til når en kommune er innovativ og tar tak.

– Vi fortsetter nå en pilot der jeg og en kollega ringer til alle eldre mellom 80 og 85 år. Jeg har også ringt aleneboende personer uten helsehjelp fra kommunen i samme aldersgruppe, som har ektefellen på sykehjem eller institusjon, forklarer ergoterapeuten. Et annet kontaktskapende prosjekt som også bidrar til at folk blir sett, er noe de har holdt på med siden 2017 og som de kaller «Beste årgang». Det er en dagssamling der alle som fyller 77 år det inneværende året inviteres. Siden dette er et fysisk treff måtte det dessverre avlyses i 2020, men de prøver igjen til høsten. Her hender det at folk treffer igjen både gamlekjærester og gamle venner, i tillegg til at nye vennskap og fellesskap knyttes.

– Det var nærmere 500 stykker i aldersgruppen i år, der 92 prosent ikke mottok helsetjenester fra kommunen. Det er viktig å kalle inn til slike treff såpass tidlig at de som kommer fremdeles anser seg selv som «unge», påpeker Gunnbjørg Furuset.

Mat og prat

Dagen før Fotterapeuten snakket med Gunnbjørg Furuset, fikk hun for øvrig inn en ny henvendelse fra Helsedirektoratet, der kommunene på ny ble invitert til å søke om midler for å forhindre ensomhet blant eldre. Denne oppfordringen kommer de selvfølgelig til å ta, både for å kunne videreføre Kaffe og prat, men også for å kunne starte nye prosjekter.

– Vi har alt en liten pilot på gang, som vi kaller Mat og prat. Det er planlagt tre samlinger i sam­arbeid med Matsentralen, som deler ut overskuddsmat til organisasjoner. Her skal vi prate og lage smart mat, sunn mat og god mat for den som bor alene. Dette håper vi både blir sosialt og vil inspirere til at deltakerne fortsetter å lage god, sunn mat selv, sier hun.

Andre planer de har er å fokusere mer på fysisk helse, der de blant annet har snakket med en fysioterapeut. De har videre vært i kontakt med Kirkens Bymisjon om å få til en type besteforeldremøter mellom eldre som ikke selv har barnebarn i nærheten og asylsøkerbarn, som savner sine. Det er mye spennende det er mulig å få til på tvers av organisasjoner.

Hvorfor er det viktig?

At arbeidet med «Senior-veiviseren» og reformen «Leve hele livet» er svært viktig, det er ikke Gunnbjørg Furuset i tvil om. Hun stortrives i jobben og synes det er fantastisk å få lov til å jobbe i en kommune der de tør å satse og tør å tenke nytt.

– Å møte eldre med et fokus på «Hva er viktig for deg?», «Hva er viktige aktiviteter for deg å mestre?» og «Hvordan mestrer du hverdagen din i denne annerledestiden?», fører til gode samtaler om hva som gir mening og livskvalitet, hva den enkelte fyller hverdagslivet sitt med og hvilke relasjoner de erfarer å ha rundt seg. Dette gir et helt annet fokus enn om du spør «Hva feiler det deg?», fastslår hun.

Hun understreker igjen at hun tror på det å løfte frem eldre personer som ressurssterke og kompetente mennesker som fortsatt kan bidra – og at hun erfarer at svært mange eldre beskriver at de har et godt hverdagsliv, der de er takknemlig for at de har god nok helse til å mestre de aktiviteter som er viktige for dem. –

Eldre er ikke synonymt med demenssykdom og sykehjem. Samtidig må vi selvfølgelig fange opp de sårbare, de som står i fare for å utvikle uhelse gjennom ensomhet, passivitet, med mer, påpeker Gunnbjørg Furuset.