Fotterapeuter ser helheten

Fotterapeuter er gode på bruk av skalpell til å beskjære både torner og sårkanter. De er også flinke til å se helheten. Dette gjør at de har en viktig funksjon i dia­betiske fotsårteam ved sykehusene, mener fotterapeut Gørild Sinnes Furenes, som har jobbet i sårteam siden 2010.

Tekst og foto: Anette Haugen

Gørild Sinnes Furenes (45) var ferdig utdannet fotterapeut i 2007 og begynte allerede i 2010 som vikar ved fotsårteamet ved Stavanger Universitetssykehus (SUS), som har landets største diabetesklinikk. Senere fikk hun en prosjektstilling og de siste årene har hun hatt fast 60 prosent stilling ved sykehuset. Ved siden av jobber hun som fotterapeut ved et sykehjem.

Hun forklarer at stillingen ved sykehuset er todelt. En formiddag i uka jobber hun på det de kaller Sårdiagnostisk senter, et senter som er unikt for sykehuset i Stavanger. Her kommer nyhenviste pasienter til kontroll til det tverrfaglige teamet, som består av henne som fotterapeut, en sårsykepleier, en karkirurg og en hudlege.

Den øvrige tiden jobber hun i et fotsårteam, der pasientene kommer til kontroll hver femte-sjette uke. Her utgjør hun og sårsykepleier Mari Robberstad en viktig del av teamet. I tillegg er det alltid en endokrinolog tilgjengelig, som de kan tilkalle ved behov, de har et tett samarbeid med en ortopediingeniør og det er en også en diabetessykepleier tilknyttet teamet.

Nevropati

Ved SUS kreves det at du har en diabetesdiagnose, sammen med en henvisning fra lege, for å få time hos fotsårteamet. Ved Sårdiagnostisk senter er rutinene litt annerledes. Her får de inn nyhenviste pasienter med sår på kroppen. De som har diabetiske fotsår eller nedsatt blodsirkulasjon til føttene kommer til Gørild Sinnes Furenes og Mari Robbestad. Pasienter med andre typer sår behandles av andre sårsykepleiere.

– Ikke alle, men størstedelen av pasientene vi får inn har nevropati. De fleste av disse opplever at de mister følelsen i føttene, men det er også noen som blir hypersensitive. Årsaken til at det er så farlig å få nevropati, er at når du ikke kjenner noe, så tenker du ikke på det. Da nedprioriteres føttene, forteller Gørild Sinnes Furenes.

Hun legger til at de har mange observante pasienter som er flinke til å følge med. Men vi skal huske på at flere av disse pasientene har mange ulike sykdomsdiagnoser og sliter kanskje med senkomplika­sjoner. Da er det ikke like lett å prioritere alt like høyt. Så her har fotsårteamet og fotterapeuter for øvrig en viktig informasjonsjobb å gjøre.

Nevropatiske fotsår

Nevropati i føttene kan føre til nevropatiske trykksår, som i verste fall kan utvikle seg til sår som kan ende med en amputasjon. Går det så langt skjer det ofte i kombinasjon med andre ting, slik som svært dårlig blodsirkulasjon eller en alvorlig bakterieinfeksjon.

– Det er mange som lever fint med nevropatiske fotsår i mange år, men det er også de som får svært forringet livskvalitet etter å ha levd med stygge sår over lengre tid. Det kan bli så ille at noen selv ber om å få amputere, påpeker Gørild Sinnes Furenes.

På spørsmål om hvorfor hun mener det er viktig at fotterapeuter er en del av et fotsårteam, svarer hun:

– Fotterapeuter er generelt flinke til å bruke skalpell til å beskjære torner, hard hud etc. Dette bidrar til at de blir gode også til å beskjære hard hud rundt sår og rense dem. I tillegg er en fotterapeut god til å kartlegge og se et litt større bilde, med tanke på skotøy og trykkavlastninger, blant annet for å forebygge mot trykksår. De ser en helhet som inkluderer både foten, hverdagen og skobruk inne og ute.

Hun legger til at de andre hun jobber med i fotsårteamet også er flinke til dette, men gjennom mange år med et nært samarbeid, så lærer de hele tiden mye av hverandre.

Eierskap til foten

Gjennom sin jobb på sykehuset, er Gørild Sinnes Furenes også med på å holde kurs for pasienter med nyoppdaget diabetes type 2. Her er det mye fokus på at pasientene skal få et eierskap til sine egne føtter, slik at man kan forebygge, blant annet for nevropatiske fotsår.

Det var mye av det samme hun snakket om da hun i høst holdt foredrag i forbindelse med Neurodiabs internasjonale konferanse i Bergen. (Se mer om dette i neste artikkel.)

– Noe annet vi er veldig opptatt av ved fotsårteamet, er at om en pasient kommer inn med et sår på høyrefoten, så sjekker vi alltid samtidig venstre­foten. Ofte finner vi noe der også. I hverdagen er det gjerne hjemmesykepleien eller fastlegen som tar seg av sårstell. Da er det ofte pasienten bare tar av seg sokken på den ene foten, der han eller hun vet det er et sår, men det er alltid viktig å sjekke begge føttene, fastslår hun

Den autoriserte fotterapeuten har dessuten gjennom sine mange år i yrket og som en del av fotsårteamet, lært at det ikke er alltid du i møte med dine pasienter kan følge slavisk det du lærte på skolebenken. Det er ikke alltid teorien fungerer helt som den var ment i praksis.

– Du er nødt til å se hver enkelt pasient, deres levestil og kultur og tilpasse rådene og behandlingen du gir i forhold til det. Det er nødvendig om du skal få dem til å følge de rådene du gir og for at de skal få et riktig eierskap til sine føtter, fastslår hun.