Gir nytt liv til gamle arbeidsklær

Tekst og foto: Anette Haugen

Mindre enn to prosent av alle tekstiler blir resirkulert. Jeg tror ingen her har vært på Fretex og kjøpt en brukt helseuniform. 97 prosent av alle tekstiler som samles inn eksporteres i dag ut av EU, men veldig mye av klærne som sendes til afrikanske land, som Sierra Leone, blir heller ikke gjenbrukt. Hva skal de med en svart dress? Det er varmt og de går i t-skjorter.»

Med blant annet disse ordene innledet daglig leder i Norsk Tekstilgjenvinning, Pål Erik Haraldsen, en omvisning for Sandefjord Næringsforening i april, der også Fotterapeuten fikk lov til å delta. Mange fotterapeuter kjenner Pål Erik Haraldsen fra et annet firma han er daglig leder for, nemlig Healthworkers.

Lete etter teknikker

Det er gjennom jobben i Healthworkers, der han har vært i over 20 år, at Pål Erik Haraldsen har sett hvor mye tekstilavfall det blir og hvor lite bærekraftig dette er. For å gjøre noe med det har han reist verden rundt for å lete etter teknikker for gjenvinning av tekstiler.

Et av stedene han har besøkt er Firenze, der de har drevet med gjenvinning av tekstiler i mange år, men hovedsakelig ull. Å gjenvinne tekstiler er ingen rimelig prosess, samtidig som mange tidligere forventet at resirkulerte klær skulle være billigere. Nå er imidlertid alt som er resirkulert både akseptert og populært, slik at man fint kan ta ti prosent mer.

Etter sine mange reiser for å finne de rette teknikkene, har Pål Erik Haraldsen og hans med­arbeidere i rekordfart fått bygget et testanlegg for tekstilgjenvinning i Pindslekvartalet like utenfor Sandefjord sentrum. For å få til dette har de fått solid støtte fra Innovasjon Norge, Handelens Miljøfond og Forskningsrådet, i tillegg til bidrag fra det lokale næringslivet i Sandefjord. Hvor det endelige anlegget til slutt skal ligge, er ikke helt avklart ennå.

Mekanisk gjenvinning

Ikke alle teknikker som brukes til gjenvinning av tekstiler er bærekraftige. Teknikken de bruker i Sandefjord er mekanisk gjenvinning, der de verken tilsetter kjemikalier eller vann. Dette i motsetning til kjemisk gjenvinning. Om mekanisk gjenvinning er metoden som er mest bærekraftig, er ingen av metodene som finnes per i dag helt bærekraftige. Tekstilene de har valgt å satse på gjenvinning av, er i første omgang tekstilavfall fra helse-, hotell- og vaskeribransjene. Det er altså ikke mulig for hvem som helst å levere brukt tøy hos dem. Når det gjelder typer materialer de kan gjenvinne, er det alt fra ull og bomull, til polyester og viskose. Det er riktig nok vanskeligere å gjenvinne viskose, men det går. Slikt som nylonstrømper kan imidlertid ikke gjenvinnes, de er det bedre å brenne. For å kunne gjenvinnes må tekstilene være rene og tørre. Det går bra om plagget har en malingsflekk du ikke får av, så sant det ellers er rent og har vært vasket. Pål Erik Haraldsen ga i samme omgang et råd til de som leverer klær, for eksempel til Fretex. Om kontaineren er full, ikke sett sekken ved siden av. Blir klærne våte får de lett jordslag og blir ubrukelige.

Prosessen

Under foredraget og omvisningen i gjenvinnings­anlegget, ble det vist fram en helseuniform laget av gjenvunnet tekstil. Den så ut akkurat som en helt vanlig helseuniform. Pål Erik Haraldsen understreket at det er mye arbeidstøy som bli kastet, noe etter kort tids bruk. Når en arbeidstaker for eksempel slutter, blir sjelden uniformen gitt videre til andre. Det er nettopp derfor der er så viktig å finne andre løsninger, slik som tekstilgjenvinning. Om gjenvinningsprosessen forklarte han at selve innsamlingen er det andre som står for. Når de får levert tekstilene må først alt slikt som glidelåser, knapper etc. fjernes. Deretter må tekstilene sorteres og kuttes i mindre biter før den mekaniske frigjøringen av fiber skjer i maskinene de har anskaffet. Til slutt er det klart for å lage nye tekstilprodukter. Noe avfall blir det, og ikke alle fibrene er lange nok til å brukes til nye klær. En del av de litt kortere fibrene kan imidlertid brukes til å lage andre ting. Som eksempel viste Pål Erik Haraldsen fram en kleshenger laget av badekåpene fra Farris Bad Hotell. Det er heller ikke alt arbeidstøy som kan gjenvinnes, slik som jakken han selv hadde på som var full av reflekser.

Framtiden

Pål Erik Haraldsen tror det er realistisk med to-tre slike tekstilgjenvinningsanlegg i Norge i fremtiden. Med dette håper han at vi kan få deler av tekstil­industrien tilbake til Norge. De er også selv med på å bygge opp et tilsvarende anlegg i Spania.

Han fastslo at det er mange positive miljøeffekter ved tekstilgjenvinning. Du sparer vann, energi, avfall, slipper å farge tøy på nytt og du sparer frakt og transport. I dag fraktes tekstiler verden rundt for ulike produksjonsledd. Ved tekstilgjenvinning holdes alt innen Europa, foruten Marokko, men det er kun en kort svømmetur unna, sa han litt humoristisk.

Gründer: Pål Erik Haraldsen er daglig leder for Norsk Tekstilgjenvinning i Sandefjord. Det er stor interesse for det de driver med, både blant klesprodusenter og hos investorer.