Dekontaminering av utstyr

Dekontaminering innebærer å rengjøre, desinfisere og/eller sterilisere medisinsk utstyr som skal brukes på ny. Dette er mange fotterapeuter gode på, men om man skulle ha behov for litt repetisjon, så arrangerer seksjon for dekontaminering hos OUS kurs med jevne mellomrom.

Sterilisering: Det er viktig å ha riktig og godkjent steriliseringsapparat.
Tekst og foto: Anette Haugen

Dekontaminering handler om alt du gjør og planlegger. Det er vanskelig, men viktig. Det handler om å eliminere mikromekanismer. Visste du at det er like mange bakterieceller i menneskekroppen som vanlige menneske­celler? Det er 10 millioner bakterier per kvadratcentimeter – og bare på føttene har vi 150 ulike typer sopp. Formålet med å fjerne mikromekanismer er å hindre infeksjoner hos pasienter, men det er også viktig for deg.»

Med disse ordene innledet laboratorieingeniør Line Nateland, som har en mastergrad innen molekylærbiologi ved UiO, sitt innlegg om dekontaminering på forbundets fagkongress i 2019. Hennes arbeidsplass var seksjon for dekontaminering, avdeling for smittevern ved Oslo universitetssykehus (OUS), en avdeling som jobber aktivt med å veilede primær- og spesialisthelsetjenesten i dekontaminering av medisinsk utstyr. (Se mer info i rammene.)

Hva er dekontaminering?

Har man spørsmål knyttet til dekontaminering kan man henvende seg til Seksjon for dekontaminering ved OUS på epost: dekontaminering@ous-hf.no, tlf: 23071135 eller sjekke ut nettsidene deres (https://bit.ly/3ELwKtQ). Der ligger det mye informasjon om alt fra dekontaminering i praksis, inkludert lovverk, HMS, kvalitetssystem og grunnleggende mikrobiologi til faglige anbefalinger. Om hva dekontaminering er, skriver de:

Dekontaminering innebærer å rengjøre, desinfisere og/eller sterilisere medisinsk utstyr som skal bli brukt igjen. Avhengig av hva slags utstyr som skal dekontamineres, vil prosessen innebære rengjøring, desinfeksjon og eventuelt sterilisering. En suksessfull dekontamineringsprosess er en grunnleggende forutsetning for at medisinsk gjenbruksutstyr skal kunne anvendes på en sikker måte, både for pasienter og personalet.

Nasjonal kompetansetjeneste for dekontaminering anbefaler bruk av godkjent vaskedekontaminator (laget etter NS-EN ISO 15883 del 1 og andre relevante deler) til rengjøring og desinfeksjon av medisinsk gjenbruksutstyr.

Hvis praksisen velger å rengjøre og desinfisere utstyr manuelt, krever dette spesifikke prosedyrer og gode rutiner for å sikre en standardisert prosess/likt resultat hver gang. Oppvaskmaskiner til husholdninger og storkjøkken skal ikke benyttes til å rengjøre medisinsk utstyr.

Kurs, veiledning og håndbøker

På nettsidene til Seksjon for dekontaminering ved OUS legges det også ut presentasjoner av avholdte kurs, samtidig som de jevnlig arrangerer nye heldagskurs. Den 5. juni var det for eksempel satt opp et digitalt kurs på Teams, mens neste kurs er planlagt arrangert på OUS i november. Her er det også mulig for fotterapeuter å melde seg på.

Anne-Lise Grøholt, spesialrådgiver ved avdeling for smittevern, Oslo sykehusservice, anbefaler dessuten alle å lese seg opp på dekontaminering og smittevern ved å ta en titt på FHIs «Håndbok om basale smittevernrutiner», som du finner på Folkehelseinstituttets nettsider, på lenken: https://bit.ly/3Xf6X3B.

Håndboka beskriver grunn­leggende smitte­forebyggende tiltak som skal benyttes av alt helsepersonell, innen alle grener av helsetjenesten, i møte med alle pasienter, uavhengig av smittestatus. Her kan man blant lese om alt fra avfallshåndtering og renhold/desinfeksjon, til personlig verneutstyr, pasientnært utstyr, med mer.

PS: Eivind Espeland, seksjonsleder, Seksjon for dekontaminering, Nasjonalt kvalitets- og kompetansenettverk for dekontaminering kommer på årets fagkongress for å snakke mer om dekontaminering.

Rengjørings­rutiner i fotklinikk

Her følger en liten oppsummering av viktige ting å tenke på ved dekontaminering av utstyr. Den er skrevet av fotterapeut Ann-Kristin Naverud, som har mange års erfaring fra egen klinikk – og som også har deltatt på flere av kursene til Seksjon for dekontaminering ved OUS. Her er hva hun skriver:

 

Om du ikke får vasket instrumentene med en gang, er det viktig at de ikke blir liggende å tørke. Da fest­er hud/neglerester seg til instrumentene. Legg dem i en balje med kaldt vann. Er du på hjemmebesøk kan det være lurt å legge et fuktig papir eller en svamp sammen med instrumentene. Dette for at de ikke skal tørke.

Desinfisering:

  • Vask instrumentene og brett/bokser i kaldt vann med såpe som er anbefalt for dette formålet, ikke oppvaskmiddel.
  • Skyll bort såpe og legg instrumentene i ultralydbad. Varigheten kommer an på hvilken styrke desinfeksjonsvæsken har.
  • Skyll instrumentene godt, og tørk disse godt. Jeg bruker å legge dem inn i et håndkle oppå en bakerist. Der ligger det til alt er tørt. Er instrumentene våte kan det bli brennmerker på dem, så det er viktig at de er ordentlig tørre.
Sterilisering:
Klargjør instrumentene for sterilisator. Jeg gjør følgende:
  • Pakker standardinstrumenter i metallbokser som er klare for den enkelte behandling.
  • Spesialinstrumenter som ikke blir benyttet ved alle behandlinger pakkes i steriliseringsfilm.
  • Steriliseres, her går det også på tid og temperatur.
  • Jeg bruker tørrsterilisering, men det finnes også autoklav (damp).
Jeg tester også sterilisatoren fire ganger i året for å sjekke at den fungerer som den skal. Det gjør jeg ved å sende sporprøver – strips som legg­es i sterilisatoren når den går – inn til Riks­hospitalet. Det finnes også andre leverandører man kan sende dette inn til. Når du sender inn minst fire tester per år, som du får godkjent, får du en plansje du kan henge i klinikken om at sterilisatoren er godkjent.

Rutiner: Fotterapeut Ann-Kristin Naverud gir noen råd for desinfisering og sterilisering.

Til tørk: Instrumentene må tørke godt. (Foto: Ann-Kristin Naverud)

Nasjonalt kvalitets- og kompetansenettverk for dekontaminering 

Nasjonalt kvalitets- og kompetanse­nettverk for dekontaminering (NKKD) ble opprettet på oppdrag fra de regionale helse­foretakene med virkning fra 1. januar 2024. Nettverket skal videreføre Nasjonal kompetansetjeneste for dekontaminering (NKD) sitt arbeid med å spre kunnskap og kompetanse om dekontaminering av medisinsk utstyr. Nettverkets mandat er i utgangspunktet begrenset til spesialisthelsetjenesten. Andre aktører fra det norske helsevesenet kan delta i nettverket utenfor nettverkets rammefinansiering.

Kilde: Oslo Universitetssykehus (OUS) (https://bit.ly/3D5giEl).

Seksjon for dekontaminering ved OUS

Seksjon for dekontaminering ved OUS Seksjonen for dekontaminering (SDK) er en seksjon under Avdeling for smittevern i Oslo universitetssykehus som yter tjenester overfor sykehusets egne avdelinger og ansatte tilknyttet dekontaminering (rengjøring, desinfeksjon og sterilisering) av medisinsk utstyr.

Seksjonen tilbyr eksterne tjenester som kontroll av sterilisatorer med sporeprøver (biologiske indikatorer), validering av sterilisatorer, kontroll av dialysevann fra dialysemaskiner. I tillegg arrangerer seksjonen kurs i dekontaminering og konferansen Dekontaminerings­dagene.

Seksjonens veiledningstjeneste er tilgjengelig for syke­huset avdelinger og kunder av deres eksterne tjenester. Fra 1. januar 2024 har Avdeling for smittevern status som ­koordinerende fagmiljø for Nasjonalt kvalitets- og kompetanse­nettverk for dekontaminering. Mange av seksjon­ens ansatte er involvert i dette arbeidet som ledes av seksjonsleder.

Alle norske helseinstitusjoner kan knytte seg til Seksjon for dekontaminering sine tjenester. Også andre virksomheter som jobber med rengjøring, desinfeksjon og sterilisering av gjenbruksutstyr, som for eksempel fotterapeuter, hudpleiere og tatovører, kan benytte seg av disse tjenestene. Les mer på deres nettsider eller kontakt: dekontaminering@ous-hf.no.

Kilde: Oslo Universitetssykehus (OUS) (https://bit.ly/3ELwKtQ).

Åpne hele magasinet

Grunnkurs: På OUS sine nettsider er presentasjoner fra «Grunnkurs i dekontaminering» lagt ut. (https://bit.ly/4c1EGUw). (Illustrasjon: OUS)