Hva gjør man med risikoavfall?

Om brukte skalpellblader og annet risikoavfall håndteres og kastes feil, kan man få store bøter. Noen kommuner kan tilby tjenester for henting og behandling av risikoavfall, hvis ikke må den enkelte virksomhet selv gjøre en avtale med et privat firma for avfallshåndtering.

Tekst og foto: Anette Haugen

Rett håndtering: Risikoavfall må håndteres på rett måte. Det har hver enkelt klinikkeier selv ansvar for. (Illustrasjon: Ylva Haugen Kristiansen)

Alle fotterapeuter som driver egen klinikk må ha god kunnskap om hva som regnes som risikoavfall og hvordan det håndteres, kastes og avleveres videre. Loven man skal forholde seg til er: Forskrift om smittefarlig avfall fra helsetjeneste og dyrehelsetjeneste mv, (https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2005-10-11-1196). Der står det blant annet:

«Helsetjeneste og dyrehelsetjeneste skal sørge for at smittefarlig avfall oppbevares og håndteres på en slik måte at det ikke medfører fare for forurensning eller spredning av smitte til mennesker, dyr eller miljø.»

«Helsetjeneste og dyrehelsetjeneste hvor det oppstår smittefarlig avfall, skal så snart som mulig sørge for at avfallet blir levert til behandling ved anlegg med behandlingstillatelse etter § 6 eller med forbrenningstillatelse etter forskrift 1. juni 2004 nr. 930 om gjenvinning og behandling av avfall.»

Hva er smittefarlig avfall?

Når det gjelder hva som er smittefarlig avfall, så gir forskriften blant annet en utvidet tilleggsmerknad på definisjonen av dette, der står det:

Til § 3 Definisjoner: Til bokstav b – smittefarlig avfall

Avfall som kan være smittefarlig:

1. Avfall som er direkte forurenset med sekret, puss o.l. fra pasienter med alvorlige infeksjoner (for eksempel brukte bandasjer, drensmateriell, hansker, munnbind, bleier og liknende).
2. Stikkende/skjærende avfall, for eksempel brukte kanyler, brukte skalpellblader, brukte sakser og pinsetter, reagensrør med blod, puss eller vevsrester.
3. Vevsbiter, organer, blod og blodprodukter (inkludert serum, plasma og andre komponenter fra blod), samt blodige bandasjer.
4. Avfall fra luftsmitteisolater.

Det er ikke alt avfall fra helse- og dyrehelsetjeneste som omfattes av forskriften. Kun der avfallet inneholder levedyktige organismer eller deres toksiner, og det er kjent for eller antatt å kunne forårsake sykdom, vil forskriften komme til anvendelse. Det er kun der for eksempel munnbind eller bleier kan forårsake smitte at det skal behandles etter forskriften. For helsetjenesten vises det for øvrig til det generelle kravet til forsvarlig virksomhet.

Avfallshåndtering

Her kommer videre noen råd om håndtering av avfallshåndtering fra Anne-Lise Grøholt, spesialrådgiver avdeling for smittevern, Oslo sykehusservice, Oslo universitetssykehus HF:

• Stikkende og skjærende redskaper og brukt blodforurenset utstyr skal samles opp i særskilte beholdere. Disse beholderne må tåle trykk og slag, uten at stikkende gjenstander kan trenge gjennom dem. Beholderne må holdes lukket. Ytterligere veiledning for avfallshåndtering kan gis av kommunen.
• Skalpeller, sakser, nåler og lignende skal kastes i spesielle kanylebokser som har låsbart lokk. Ved OUS håndteres disse som smitteavfall.
• Ved OUS regnes tørt biologisk avfall; hudflak, negler, samt frakker, munnbind, bandasjer mm – og som ikke er dryppende vått eller gir risiko for luftsmitte, ikke som smitteavfall. Det kastes i hvit avfallspose som lukkes, deretter legges det i gjennomsiktig avfallssekk som lukkes med plaststrips og kastes som restavfall.

Hvem tar imot?

Selv om man har god kontroll på hva som er risikoavfall og hvordan det skal håndteres i klinikken, trenger man imidlertid også en avtale for å bli kvitt det. Det er strenge regler også for transportering av risikoavfall, så man kan ikke bare levere det selv. Apotekene tar heller ikke lenger imot boksene med brukte skalpellblader.

I noen kommuner kan de ha et system for innsamling av risikoavfall, men mange steder må den enkelte virksomhet/fotterapeut selv sørge for å gjøre en avtale med et selskap som håndterer risikoavfall av ulike typer.

Fotterapeuten har vært i kontakt med Helsedirektoratet for å høre hva de sier om håndtering og avlevering av risikoavfall – og hvilke råd og tips de kan komme med. Under følger svaret fra Knut Berglund, avdelingsdirektør samfunnshelse, Helsedirektoratet:

Sjekk med kommunen

– Helsedirektoratet har ikke egne retningslinjer spesifikt for fotterapeuter i private klinikker og heller ingen planer om å utarbeide slike retningslinjer, men generelle føringer for håndtering av risikoavfall følger av Forskrift om smittefarlig avfall fra helsetjeneste og dyrehelsetjeneste samt Forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften). Dette er forskriftskrav som virksomhetseier skal kjenne og forholde seg til.

– Fotterapeuter som driver egne klinikker, har ansvar for forsvarlig håndtering og avhending av brukt utstyr som skalpellblader, hud- og negleavfall, blodig avfall og annet smittefarlig materiale. Slike avfallsprodukter skal samles i egnede beholdere og leveres til godkjente mottaksordninger for risikoavfall.

– Kommuner har ansvar for håndtering av husholdningsavfall, men næringsavfall – inkludert smittefarlig avfall fra private klinikker – er som hovedregel den enkelte virksomhets ansvar. Noen kommuner eller interkommunale renovasjonsselskaper kan likevel tilby tjenester for henting og behandling av risikoavfall. Det anbefales å ta kontakt med kommunen for å undersøke hvilke ordninger som finnes lokalt.

Tips fra Knut Berglund:

• Flere private avfallsselskaper tilbyr spesialtilpassede løsninger for helserelatert risikoavfall, inkludert henting og levering av avfallsbeholdere.
• Skalpellblader og annet skarpt utstyr skal kastes i beholdere som er merket for risikoavfall.
• Ha skriftlige rutiner for hvordan avfall håndteres, lagres og avhendes for å sikre forsvarlig praksis og ivareta smittevernhensyn.
• Kommunale eller regionale regler kan variere, så det kan være nyttig å undersøke hvilke spesifikke krav som gjelder i området.

Har laget egne avtaler

Fotterapeuten har også snakket med noen erfarne fotterapeuter med egne klinikker om hva slags avtaler de har for avlevering av risikoavfall. Fotterapeut Ann-Kristin Naverud, som driver Basisfot i Strømmen, forteller følgende:

– Etter at jeg i 2019 var på et veldig godt kurs om avfallshåndtering i regi av Bjørnar Eilertsen, Fotterapeutforbundets advokat, ble jeg litt skremt over hvor store bøter man kan få om man ikke håndterer smittefarlig avfall riktig. Jeg og en kollega kontaktet da kommunen for å høre om det var mulig å komme med på en av avtalene de hadde for avfallshåndtering.

– Dette var det ikke rutiner på, så de endte i stedet for med en privat ordning, der de kontaktet Franzefoss på Alnabru i Oslo, et firma som håndterer alle typer avfall fra industri, næringsliv, bygg, anlegg og offshore. Med dem inngikk de en avtale, der hver av dem har fått utlevert noen store gule dunker hvor de kaster boksene med brukte skalpellblader, i tillegg til annet mulig smittefarlig avfall, som hud- og neglerester, blodig avfall og engangsmateriale.

– Når de gule dunkene er fulle tar jeg kontakt, så kommer firmaet og henter dem og setter ut nye. Jeg betaler 2000 kroner per gang, og vil anslå at de må hentes hver sjette uke. Jeg har regnet på det, og kommet fram til at ordninger koster meg cirka 400 kroner per uke. En slik avtale er det sikkert mulig for andre å få til også, sier Ann-Kristin Naverud.

Andre med ordninger

Eva Nyegaard-Larsen, som driver Klinikk for fotterapi på Mysen, forteller at hun har gule risikoavfallsbeholdere fra Retura Østfold, som er en del av franschisekonseptet Retura Norge AS, en totalleverandør av avfallsløsninger.

Der kaster hun stort sett skalpellblader og eventuelt smittefarlig avfall. Det koster litt, men de henter og leverer når hun ber om det, noe som ikke er så ofte. Ellers sorterer hun papp, plast, batterier og restavfall på vanlig måte og kaster i beholdere som tilhører lokalene hennes. Hun har ikke vært i kontakt med kommunen for å sjekke om de har en ordning.

Milana Kalsina, som driver Sarpsborg Fotterapi i Østfold, har en avtale med fastlegene som holder til i samme bygg. Hun leverer sitt risikoavfall – som for det meste består av den gule skalpellboksen – kostnadsfritt hos dem, slik at dette blir hentet sammen med deres risikoavfall. Hun kunne fått en direkteavtale med kommunen, men da med en kostnad som ville blitt uforholdsmessig stor, ut ifra at behovet hennes for henting er ganske sjelden.

Åpne hele magasinet