Åpning: Med Tivoligarden, legoklosser og fullpakket sal, ble verdenskongressen åpnet.
Der verdens podiatrister møtes
Med Tivoligarden marsjerende inn, legoklosser på bordet og slagordet «brikke for brikke, steg for steg», åpnet FIP-president Daniel Aharon Weisz Global Podiatry Summit i København 12. april. Det ble en innholdsrik kongress over fire dager med rundt 80 norske deltakere til stede.
Internasjonalt: En stor gjeng fra USA, Bahamas og Tyskland hadde allerede funnet hverandre og var i svært godt humør under åpningen.
Tekst og foto: Anette Haugen
Med 800 deltakere og 30 registrerte nasjoner, der rundt 300 var danske og 80 norske, ble Global Podiatry Summit avholdt i København 12.-15. april. I tillegg til mange fra Europa og USA, var det også deltakere på plass fra steder som Aruba, Curaçao, Bahamas, Emiratene og Australia. Det ble en spennende kongress med muligheter til å møte kollegaer fra hele verden.
I plastsko som lignet på legoklosser, entret FIP-president Daniel Aharon Weisz fra Israel scenen søndag ettermiddag og ønsket alle velkomne. I snart 80 år har FIP eksistert og bidratt til å bygge opp podiatrister og podiatristforeninger verden over, brikke for brikke, steg for steg. Han takket alle som var med på å bidra til dette.
Etter hans velkomsttale var det tid for de første foredragene, som tok for seg podiatri i fortiden, i dag og i framtiden, der AI vil ha en stor betydning. Vel og merke ikke som erstatter for den som behandler pasienten, men som bidrag til å gi svar – om vi stiller rett spørsmål.
Bahamas og USA
Etter innledningsforedragene var det klart for å mingle. Alle var bedt om å ta med seg et hodeplagg som hadde noe med hjemlandet å gjøre – og kreativiteten var stor. Blant de første Fotterapeuten traff på, var en blandet gjeng med deltakere fra Tyskland, USA og Bahamas.
– Vi er fem podiatrister som jobber på Bahamas. Jeg tok utdanningen på fire år ved et universitet i Florida i USA. Vi har ingen egen podiatristorganisasjon, men en løs forbindelse til en i USA. Det er første gang jeg deltar på en verdenskongress og jeg gleder meg veldig til å treffe kollegaer fra hele verden, fortalte Monique, som har jobbet som podiatrist i 20 år.
På universitetet i Florida studerte Monique sammen med Marion fra USA, som hun har holdt kontakt med og som også deltok på kongressen. Marion er visepresident i den ene podiatristorganisasjonen i USA, ABPM. Den andre er ABFAS. Både Monique og Marion skulle holde presentasjoner under kongressen. Etterpå skulle de på en liten tur rundt i Skandinavia.
Tyskland
Monique og Marion hadde allerede funnet nye kollegaer å snakke med og sto sammen med en delegasjon fra Tyskland. Christine, Ute, Penelope og Paul fra Tyskland kunne fortelle at det i Tyskland totalt jobber rundt 15 000 podiatrister, hvorav 36 deltok på kongressen.
– Tidligere kunne man ta en bachelor for å bli podiatrist i Tyskland, det kan man dessverre ikke lenger. Myndighetene droppet den, men vi jobber for å få den tilbake. Utdanningen i dag er på videregående nivå, tar to år og inkluderer 3 000 studietimer, sa Christine, som selv har vært podiatrist så lenge at hun har en bachelor.
Den tyske delegasjonen forklarte at det er tre ulike fagforeninger podiatrister i Tyskland kan være medlem av. De fortalte også at de fleste jobber i egne klinikker, men at det er noen som jobber i det offentlige helsevesenet, på sykehus og med sårbehandling.
Tsjekkia og Italia
En glad gjeng fra Tsjekkia var også på plass, blant annet med stand og salg av sokker. De fortalte at det var ti representanter fra Tsjekkia på kongressen og anslo at det er 700 podiatrister i landet, der de fleste jobber i private klinikker. De har ingen offentlig utdanning, men Miroslav, som tidligere var visepresident for en forening de hadde, forklarte at han bidrar med å holde kurs på 200 timer, der også leger og annet helsepersonell underviser.
Også et par podiatrister fra Verona og Firenze i Italia hadde funnet veien til kongressen, der en av dem skulle bidra med et innlegg på tirsdagen om silikon og filt. De fortalte at i Italia tar utdannelsen for å bli podiatrist tre år på universitetet og at det er to ulike foreninger de kan være medlem av. De anslo at det var rundt 3 000 podiatrister i landet.
Belgia, Nederland, Aruba og Curaçao
Også en blandet delegasjon fra Belgia, Nederland, Aruba og Curaçao hadde funnet hverandre under minglingen første ettermiddag. De fortalte at fra Belgia var det totalt 25 deltakere og fra Nederland 30. I tillegg hadde to podiatrister fra Aruba og én fra Curaçao reist hele veien fra de nederlandske øyene i Karibia til København.
– Jeg tok podiatriutdannelsen i Eindhoven i Nederland over fire år, inkludert en post-bachelor. Vi er totalt fire podiatrister som jobber på Curaçao og to som jobber på Aruba. Siden øyene tilhører Nederland, er det vanlig å ta utdannelsen der, fortalte Nina som bor, jobber og opprinnelig er fra Aruba.
Siden 17 prosent av befolkningen på disse øyene har diabetes, trengte hun og de andre podiatristene på Aruba og Curaçao videreutdannelse i diabetesfoten. Det ble løst ved at universitet i Eindhoven i Nederland sendte folk til Karibia, slik at de seks fotterapeutene der kunne ta videreutdanning på hjemstedet, samtidig som de kunne fortsette å jobbe. De har ingen egen podiatristforening på øyene, men Nina er medlem av det nederlandske forbundet.
Sveits
Fotterapeuten kom også i prat med en podiatrist fra Sveits etter et av foredragene litt senere i uka. Madeleine deltok sammen med en kollega, men var skuffet over at det var få podiatrister fra Sveits som hadde funnet veien hit. Hun visste ikke hvor mange podiatrister de er i Sveits, men vet at de har behov for mange, mange flere.
– Undervisningen i Sveits går over tre år, der du går på skole én dag i uka og ellers er ute i praksis som lærling fra dag én. Etter disse tre årene kan du jobbe selvstendig, men ikke med risikoføtter. Da må du ta ytterligere tre år på universitet i form av en bachelor, sa hun.
Madeleine har ikke selv en bachelor, men på grunn av lang arbeidserfaring, nærmere 40 år, har hun likevel lov å jobbe med risikoføtter. Tidligere jobbet hun i egen klinikk, men nå jobber hun i team i en privat organisasjon som heter Spitex (https://en.spitexcare.ch). I tillegg til at de har hjemmesykepleiere som drar hjem til pasientene, jobber annet helsepersonell, som sårsykepleiere, fysioterapeuter, podiatrister og leger i team under samme tak i store klinikker.
– Det er flott å kunne jobbe på denne måten. Da jeg jobbet alene, lå alt ansvaret på meg. Nå har jeg kollegaer og dele alt med, understreket hun – og la til at de har én forening for podiatrister i Sveits, Schweizerische Podologenverband.
Tsjekkia: En glad gjeng fra Tsjekkia var til stede både med stand og for å lære nytt.
Italia: De var ikke så mange fra Italia på kongressen, men de som var der gledet seg stort.
God miks: En gjeng fra Belgia, Nederland, Curaçao og Aruba hadde mye å snakke om.
Sveits: Madeleine jobber i team for et privat firma, Spitex, i Sveits.
Karibia: På de nederlandske øyene Aruba og Curaçao jobber det totalt seks podiatrister.
Island: En islandsk delegasjon under mottakelse i København rådhus andre dag av kongressen. To av dem jobber i Norge og deltok også på den norske samlingen.
Finland: Det var ikke vanskelig å finne den finske delegasjonen under minglingen første dag.
Utvidet nordisk møte
De nordiske fotterapeutforbundene møtes årlig for erfaringsutveksling og samarbeid. I forkant av den internasjonale kongressen inviterte de danske fotterapeutene til en utvidet samling, der også Belgia og Nederland deltok.
Av Kristin A. Knudsen, daglig leder Fotterapeutforbundet
Fra Fotterapeutforbundet i Norge deltok nestleder Randi Sandlie Nyland og daglig leder Kristin Knudsen. I tillegg var det representanter fra Sverige, Finland og Danmark, Belgia og Nederland. Det danske forbundet, fortalte om hvordan de er organisert og hvilke aktiviteter de arbeider med nå. Deretter skulle hvert land presentere sine største suksesser og utfordringer.
De norske representantene fortalte om det gode samarbeidet Fotterapeutforbundet har med andre helseorganisasjoner, ikke minst Diabetesforbundet. Samtidig ble utfordringer knyttet til arbeidet med å få etablert en bachelorutdanning i fotterapi i Norge løftet frem. Videre fremhevet de at man har lykkes med å rekruttere nesten alle fotterapielever til å være medlemmer av forbundet – og utfordringene med å få refusjon på fotterapibehandlinger.
Deltakerne ble deretter delt inn i mindre grupper for å diskutere hvordan landene kan støtte og lære av hverandre. Den norske delegasjonen snakket med representantene fra Belgia. Der har fotterapeuter en yrkesbachelorutdanning, og de inviterte til å dele informasjon og erfaringer om det. Denne kunnskapen vil være verdifull for Norge, så Fotterapeutforbundet vil fortsette å holde kontakt med Belgia fremover.
