Mer enn tusen ord!
Norske fotterapeuter var ikke bare deltakere på verdenskongressen. Fotterapeutforbundet bidro med to viktige innlegg på kongressens andre dag. Først ble bilder fra fotoutstillingen med amputerte vist fram, deretter var det paneldebatt og underskrift av et felles nordisk skriv.
Historiene bak: Inger og Kathrine fortalte historiene til de som hadde deltatt som modeller for fotoutstillingen av amputerte fra 2024.

Tekst og foto: Anette Haugen
Med foredragstittel: «Et bilde sier mer enn tusen ord!» viste det norske Fotterapeutforbundet fram bildene fra fotoutstillingen med amputerte fra 2024. Salen var tydelig imponert over hva forbundet hadde fått til. Ti av bildene sto samtidig utstilt i hovedsalen det første døgnet av verdenskongressen.
– Vi har spurt mange ganger om hvorfor norske myndigheter bruker 500 000 euro på amputasjoner hvert år, når de kan bruke pengene på å forebygge amputasjoner, dårlig livskvalitet, uførhet og tidlig død, sa daværende forbundsleder i Fotterapeutforbundet, Inger M. Paulsen fra scenen.
– To ganger i måneden jobber jeg som fotterapeut med diabetiske fotsår i et fotsårteam på et lokalt sykehus. Hver gang jeg er der ser jeg hvordan systemet feiler. Pasientene går ikke til fotterapeut på grunn av kostnadene. De kommer til oss på sykehuset – og da er det ofte for sent å redde en tå, en fot eller et ben, fulgte nåværende forbundsleder, Kathrine F. Rosenberg opp, mens bildene av menneskene bak lidelsene rullet bak på lerretet.
En oppfordring til handling
Etter presentasjonen av bildene var det tid for en paneldebatt, i forbindelse med at de nordiske fotterapeutforbundene har gått sammen om å utforme og undertegne et fellesnordisk opprop de vil sende politikerne om forebyggende tiltak av diabetesføtter. Dette hadde tittel:
«En oppfordring til handling: En nordisk konsensus om forebyggende tiltak for den diabetiske fot i primærhelsetjenesten.» Hovedpunktene i anbefalingen er kort oppsummert: «For å sikre effektiv og rettferdig forebyggende diabetisk fotomsorg i de nordiske landene anbefaler vi:
1) Systematisk bruk av fotterapeut for alle pasienter med diabetes, med en risikovurdering av diabetesføtter og organisert oppfølging i primærhelsetjenesten, med offentlig/statlig finansiering for å sikre tilgang uavhengig av økonomisk situasjon eller bosted.
2) Koordinering av henvisninger og strukturerte kommunikasjonsveier mellom primærhelsetjenesten og spesialiserte klinikker.
3) Tidlig identifisering av pasienter i risikosonen, inkludert opplæring og støtte til egenomsorg.»
I panelet
De som deltok i paneldebatten var Jørgen Andersen, president i Diabetesforeningen i Danmark, Britt Inger Skaanes, generalsekretær i Diabetesforeningen i Norge, Inger M. Paulsen, forbundsleder i Fotterapeutforbundet, Emma Laakkio-Saari, president i Finnish Association of Chiropodists and Podiatrists og Cille Holse, formann i Danske Fodterapeuter. Debatten ble ledet av Lea Stentoft Berling, direktør i Danske Fodterapeuter.
Selv om det er den danske modellen for oppfølging av den diabetiske fot som er brukt i oppfordringen, mente både Jørgen Andersen og Cille Holse at de også i Danmark vil ha nytte av oppropet, ikke minst med tanke på fotterapiutdanningen, det store behovet for å utdanne flere fotterapeuter og i arbeidet med oppfølging av pasienter i distriktene.
Inger M. Paulsen påpekte at i Norge understreker de stadig for politikerne at «når de har fått til dette med rask handling, systematisering og færre amputasjoner i Danmark, er det ingen grunn til at man ikke skal få det til i Norge også».
Britt Inger Skaanes håpet på at et nordisk samarbeid og felles opprop vil bidra til at man omsider kan oppnå resultater i Norge etter å ha stått på stedet hvil i mange år. Hun trakk samtidig fram det gode samarbeidet mellom Diabetesforbundet og Fotterapeutforbundet.
«Pasientene går ikke til fotterapeut på grunn av kostnadene. De kommer til oss på sykehuset – og da er det ofte for sent å redde en tå, en fot eller et ben.»



