Norske fotterapeuter i København

Tekst og foto: Anette Haugen

– Det er hyggelig å være norsk fotterapeut på kongressen. Jeg ble stolt over presentasjonen det norske forbundet hadde om fotoutstillingen av amputerte i dag. Den skilte seg ut og viste menneskene bak, sa Karina Solheim, da 60 av de de 80 norske kongressdeltakerne var samlet for en liten prat og deling av erfaringer på dag to av kongressen.

Etter at det var tatt et fellesbilde, informerte daglig leder i Fotterapeutforbundet, Kristin A. Knudsen, om den den nye nettsiden altomfoten.no som snart lanseres (les mer side 42). Deretter var det ordet fritt for alle som ønsket å spørre forbundsstyret eller andre om noe.

Det ble en livlig og hyggelig diskusjon, der ikke minst utdanningen og profilering av yrket skapte ­engasjement. Det ble også gitt applaus da Anita Joa, som er lærer på Jåttå videregående skole, fortalte at de fra høsten har 19 påmeldte elever til fotterapilinjen der.

Nyttig å delta

Fotterapeuten tok også en runde, både under samlingen og senere, med spørsmål om hva de norske deltakerne syntes om kongressen, hva de fant mest nyttig og hvorfor de deltok.

– Det er bra og nyttig å være her både for å danne nettverk med andre fotterapeuter, se hva de tilbyr på stand og høre på foredragene, påpekte Sandra fra Drammen.

– Det er fint å møte fotterapeuter fra andre land og høre om hvordan de jobber, påpekte Louise Fra Trondheim.

– Når du jobber mye alene er det fint å møte andre fotterapeuter. Det er ekstra inspirerende å høre hvordan og hva de har fått til i Danmark, kommenterte Linda fra Kolbotn.

– Jeg har snakket en del med noen fra Tyskland om hva de lærer om faget og hvordan støtteordningene er der. De har ikke så mye pleie, men mye diabetes og biomekanikk, svarte Benedicte fra Stavanger.

– Det er veldig inspirerende å være her. Det er mye lærdom å ta med hjem både med tanke på min jobb som fotterapeut og som lærer i fotterapi, fastslo Anita fra Stavanger.

– Jeg har snakket en del med danske fotterapeuter og også med noen fra Latvia. De fortalte blant annet at i Latvia setter de ikke folk i fotbad, nevnte Monica fra Trondheim.

Høyt nivå

– Det er høyt faglig nivå og litt overveldende å være her. Nivået er høyere enn hva jeg så for meg, med leger og podiatrister som kan gjøre mye mer enn vi kan i Norge. Samtidig er det spennende å møte fotterapeuter fra hele verden. Selv om det ikke er alt jeg skjønner eller vi kan utføre, er det fint å få et innblikk i hvor dypt faget kan gå og hva du kan utrette med rette ­midler, påpekte Rene fra Oslo.

Han var på sin første verdenskongress, men har ­deltatt på to norske fagkongresser og valgte å dra til København for å se hva det handlet om. Å være her har gitt mange nye, faglige innspill og gjort ham enda mer nysgjerrig på yrket, så han gleder seg alt til neste kongress.

– At det er en verdenskongress i København gjorde det overkommelig å komme. Det, i tillegg til at det ikke er noen nasjonal fagkongress i år, gjorde at vi ­bestemte oss for å dra. Vi kommer for det sosiale, for å få input til jobben hjemme, samtidig som der er ­spennende å besøke utstillerne og se hva de har å tilby, sa Inger-Marie fra Andenes og Synnøve fra Rognes.

Besøk på rådhuset

Etter den norske samlingen bar det videre til en felles mottakelse på rådhuset i København, der «de berømte danske rådhuspannekakene» ble servert mens «byens ordfører for helse», ønsket velkommen til København. Her var blant annet en gjeng fra Stavanger samlet.

– Jeg har deltatt på én verdenskongress tidligere, i Amsterdam i 2010. Det var en klassetur, der jeg hadde med meg alle elevene mine. Det var veldig interessant og vi lærte mye nytt, fortalte Anita, som er lærer ved Jåttå videregående skole.

I år var hun på verdenskongress sammen med alle i klinikken der hun jobber én gang i uka, Hundvåg hud- og fotklinikk, som eies av Benedicte Gjelsten og Kathrine Bjørnsen. De hadde tatt med seg alle de ansatte, slik at de var fem stykker fra klinikken på tur. Normalt er det å dra på den norske fagkongressen inkludert i jobben for de ansatte, så da ble det naturlig at alle dro sammen på verdenskongress i år.

– Det er sosialt og faglig fint å være her. Det er bra med forandring i hverdagen og viktig og lærerikt å se hvordan fotterapeuter i andre land jobber. Derfor prioriterer vi å ta med alle på kongress. Det vinner også vi på. Om vi ikke er på samme faglig nivå på alle plan, er det mye å lære her og det er viktig å bygge nettverk. Vi er fornøyde så langt, men synes også at våre nasjonale fagkongresser er bra, spesielt den siste, fastslo Benedicte og Kathrine.

Interessant om fiskeskinn

Mary-Ann fra Sandnes i Rogaland, som sto sammen med gjengen fra Hundvåg hud- og fot­klinikk, kunne dessuten fortelle om et interessant foredrag hun hadde vært på:

– Det var et foredrag om et samarbeid mellom Island, Italia og USA, hvor de har forsket på å bruke torskeskinn i sårbehandling, med gode resultater. Tenk å bruke et avfallsprodukt fra ­fiskeindustrien til sårbehandling!

Hun fortalte at det er første gang hun er på verdenskongress, selv om hun har vært fotterapeut i 33 år. Hun pleier å dra på fagkongressen i Norge – og ville være med her som en teambuilding, for å få faglig påfyll og for å treffe kollegaer fra hele verden.

– Jeg kom hit til København på fredag sammen med min datter, Nora, som er tredje generasjon fotterapeut i vår familie. Så noen av oss kan det med rekruttering, påpekte hun.

Del av noe større

– De fleste av oss jobber jo alene dagen lang. Så ­snakker vi kanskje med andre fotterapeuter på fagkongressen eller på kurs og møter. Det å komme hit til København gjør at vi får følelsen av å være med på noe som er mye større. De forteller at én person i verden må amputere hvert 30. sekund på grunn av diabetesfotsår. Det betyr at jobben vår betyr noe, sa en rørt Heli, da vi traff ­henne i kongresshallen tredje dag av kongressen.

Hun fortalte at hun har vært på én verdenskongress tidligere, tilbake i 2013 i Roma. Det var også en stor opplevelse, som ga noen tanker.

– Jeg er på verdenskongress for første gang. Det er veldig interessant å se hvordan podiatrister i andre land har det. Jeg ønsker virkelig at utdanningen vår skal komme opp på bachelornivå, slik at vi kan ­komme i gang å jobbe med enda større utfordringer i Norge, sa Denise Ann, som gikk rundt på kongressen sammen med Heli.

Hun fortalte dessuten at hun hadde besøkt en ­internasjonal kongress i Napoli i fjor. Det var også en fin kongress, der det var spennende å se hvordan ­podiatristene i Italia bruker andre verktøy enn i Norge. Hun mener det er viktig for norske fotterapeuter å dra ut på kongresser i utlandet for å få bedre innsikt i hva en podiatrist er og gjør.

– Det er gøy å se hva som rører seg andre steder i verden. Vi har akkurat vært på et foredrag om silikon, med en foredragsholder fra Italia. Vi gjør mye likt, men vi fikk likevel med noen tips på veien. Det var dessuten gøy å se vårt eget forbund presentere bildene med amputerte i går. Det ga et annet og nytt perspektiv, i forhold til mye av det teoretiske, sa Karina og Tine, som begge jobber som fotterapeuter hos ­Orto­pediteknikk i Sandefjord.

Mingling: Det var ikke vanskelig å finne norske deltakere under minglingen på kongressens første dag. Det var bare å se etter gule sydvester.

Mottakelse: En stor delegasjon fra Stavangerområdet var til stede under mottakelsen i København rådhus. Blant annet hadde Benedicte og Kathrine tatt med alle de ansatte på tur.

Sentralstyret: Deler av sentralstyret i Fotterapeutforbundet på plass i København rådhus.