Retningslinjer for medlemskap i 1974:

Som medlemmer av forbundet opptas kun fotpleiere med ettårig fotpleieskole eller avlagt autorisasjonsprøve.

En aktiv 66-åring

«Når jeg blir 66, da tar livet til…», synger Wenche Myhre. En annen som har rukket å bli 66 i år, er Fotterapeutforbundet. Det vil imidlertid være en skam å si at forbundets liv først tar til ved 66 år, her har aktiviteten vært høy helt siden starten.

Av Anette Haugen

Fotterapeutforbundet, eller Norsk Fotpleierforbund som det het den gang, ble stiftet i Horten 16. mars 1952 av Margareta og Ronald Stensnes, der sistnevnte ble forbundets aller første formann. I starten var en av forbundets fremste oppgaver å høyne standarden på yrket ved å anskaffe faglitteratur og holde kurs. Samtidig kjempet de for en beskyttet tittel og en offentlig autorisasjon for yrkesutøverne.

Mye har skjedd siden begynnelsen. De første elevene ved en egen ettårig utdanning ble uteksaminert i 1964, retningslinjene for en offentlig autorisasjon ble utarbeidet i 1965, i 1973 ble det lagt fram en innstilling om en toårig utdanning, i 1975 ble det vedtatt å bytte tittel til fotterapeut og i 1978 byttet forbundet navn til Norske Fotterapeuters Forbund.

Delta og FIP

Videre forteller historien at forbundet i 1993 ble en del av Delta, den gang KFO, mens man to år tidligere også var blitt medlem av den internasjonale fotterapeut/podiatristorganisasjonen FIP-IFP. I 1996 ble Fagkongressen arrangert for første gang og i 1999 ble det vedtatt frikjøp av forbundsleder, samtidig som sekretariatet flyttet til Lakkegata.

I 2007 ble det bestemt å se på mulighetene for en høyskoleutdanning, samtidig som det ble ansatt en organisasjonssekretær på heltid. Fem år senere, da forbundet fylte 60 år, ble omsider navnet på forbundet endret til dagens Fotterapeutforbundet.

Medlemstallet i foreningen har samtidig vokst fra 164 i 1955, til 467 i 1966, 652 i 2006 og til over 900 i 2018. Forbundet har oppnådd mye underveis og jobber stadig mot nye mål. Det viktigste i dag er imidlertid ganske likt det de jobbet for i starten. Nemlig å høyne kvaliteten til yrkesutøverne gjennom utdanning og kurs, i tillegg til å heve yrkets status.

På neste side følger en del fakta fra Fotterapeutforbundets 66-årige historie, som i stor grad er hentet fra brosjyren som ble laget av Fotterapeutforbundet til 60-årsmarkeringen i 2012.

«I 1958 var priser for fotpleie kr. 9,– i Bergen, kr 7,– i Moss og kr 8,– i Stavanger.»

Starten – 50-tallet

1952: Norsk Fotpleierforbund blir grunnlagt og man kjemper for å få en beskyttet tittel.
1955: FOTbladet utgis for aller første gang, forbundet starter med årlige landskurs og man får en lokalforening i Oslo. Året etter får man en lokalforening i Trondheim.
1957: Den første nordiske kongressen holdes i København.
1959: Det er ønske om egen skole, man vil skille fotpleien fra frisørfaget.

60-tallet

1960: Østfold og Vestfold krets av NFF stiftes og planer om et nordisk forbund iverksettes.
1961: Det blir dannet lokalforeninger i Drammen og Hamar.
1964: En ettårig utdanning er et faktum og de første elevene uteksamineres.
1965: Forbundet vedtar retningslinjer for innvilgning av autorisasjon.
1968: Ronald Stensnes utnevnes til den første ridder av Den Gyldne Ekskavator.

70-tallet

1970: Frisør og skjønnhetspleie blir MVA-pliktig, forbundet avverger avgift på fotpleie.
1973: Skolekomiteen framlegger innstilling til en ny skoleplan basert på toårig utdannelse.
1974: Forbundet velger tittelen fotterapeut og man vurderer en tilslutning til KFO (Delta).
1977: 25-årsjubileum med festmiddag i Oslo. Fotpleier ansettes for å avlaste sekretæren.
1978: Forbundet tar navnet Norske Fotterapeuters Forbund (NFF) og det kommer ny forskrift for offentlig godkjenning av fotterapeuter.

80-tallet
1980: Oslo og Akershus krets melder seg ut av forbundet på grunn av interne stridigheter, blant annet med bakgrunn i arbeidet om tilslutning til KFO. 1981: Det bestemmes å ikke arbeide videre med medlemskap i KFO, men å vurdere andre mulige forhandlingsorganisasjoner.
1983: Det blir slutt på kretslagskontingent, året etter arrangeres diabeteskurs for første gang.
1987: Siste år med Nordisk kongress. Forbundet vedtar å ansette en sekretær på heltid og sekretariatet flyttes til Kristiansand.
1988: Diabetesforbundet ønsker refusjon på fotterapi. NFF søker om høyskoleutdanning.
1989: Man får ingen gjennomslag for refusjon
og avslag på søknad om høyskoleutdanning.

90-tallet
1990: Det er nye samtaler med KFO, og det kjempes mot en sammenslåing av hud og fot.
1991: Forbundet blir medlem av FIP-IFP, etter å ha fått forespørsler siden 1953.
1993: Forbundet blir medlem i KFO, etter et flertall i 1991. Det er interne stridigheter.
1994: IFID (Interessegruppen for fotterapeuter innen diabetes)
dannes. Reform-94 i skolen er et faktum og fotterapeututdanningen blir treårig. Sekretariatet flyttes til Pilestredet i Oslo.
1995: FOTbladet endrer navn til Fotterapeuten.
1996: Fagkongressen arrangeres for første gang.
1999: Det vedtas frikjøp av forbundsleder, sekretariatet flytter inn hos KFO i Lakkegata.

2000-tallet
2000: Alle lærere i fotterapi tilknyttes NFF gjennom lærergruppen.
2001: Ny Lov om Helsepersonell trer i kraft, samtidig erstattes tittelen «offentlig godkjent fotterapeut» med «autorisert fotterapeut».
2002: Forbundet feirer 50 år. Planer om innføring av ny organisasjonsstruktur skaper turbulens, men blir midlertidig vedtatt.
2003: Ny organisasjonsstruktur vedtas. Et representantskap bestående av sentralstyre, ledere av kretsene og en delegat fra interessegruppene i NFF blir etablert som øverste organ, med årlige møter. Første «Verdens Fothelsemåned» markeres.
2005: Forbundet lanserer sine nettsider og fagkongressen flyttes fra vår til høst.
2007: Det blir vedtatt å fortsette å jobbe for en treårig høyskoleutdanning.
2008: Medlemssider på nettet lanseres og det arrangeres kurs i diabetes ved høyskolen i Gjøvik. Forbundet tar affære mot et nettbasert studietilbud som tilbyr utdanning i fotterapi uten undervisning i praktiske ferdigheter, og tilbudet legges ned.

Det siste tiåret
2010: Forbundet lager faglige kriterier for skoler, og lanserer minstekrav til lokaler og utstyr. På representantskapsmøtet vedtas det
å la det gå to år mellom hvert møte.
2011: 56 personer drar på fagtur til Kina. Reisen blir en stor suksess og gjentas året etter.
2012: Det vedtas nytt navn: Fotterapeutforbundet. Til tross for at Helsedirektoratet fraråder høyskoleutdanning, fortsetter kampen. I forbindelse med 60-årsjubileet på Sundvollen arrangeres den første nordiske kongressen siden 1987. Det vedtas å opprette en komite på tre personer for nedsetting av krav/kriterier til medlemskap. Jorunn Randgaard og Ann Beate Grasdalen ansettes som organisasjonskonsulenter, førstnevnte med administrativt ansvar.
2014: Kollektivt medlemskap i Bedriftsforbundet tegnes og krav til medlemskap om faglig oppdatering iverksettes. Kravet er 20 poeng i løpet av en treårsperiode. Prosjekt «Se Risikofoten» innføres. Målet er at alle medlemmer skal kunne identifisere en risikofot hos diabetikere på nivå 1 eller 2. 2015: Videreutdannelsen innen diabetes igangsettes på ny. Nå som høyskolestudium med 10 studiepoeng. Første året på høyskolen i Oslo/Akershus, så overtar Høyskolen i Drammen. Helsedirektoratet setter krav til helsepersonell om digital journalføring fra 1. september.
2016: Grasdalen fratrer som organisasjonskonsulent i januar. Videreutdannelsen Biomekanisk terapi med 30 studiepoeng tilbys fotterapeuter ved høyskolen i Drammen.
2017: En langvarig rettsak med Folkeuniversitetet, som Fotterapeutforbundet vinner i tingretten, men som ankes, avsluttes med forlik. 2018: Fotterapeutforbundet presenterer sine nye nettsider og valgperioder på fire år vedtas.

Viktige årstall: Til 60-årsjubileet ble det laget en flott brosjyre der det redegjøres for hovedpunkt­ene i forbundets historie.

Riddere: I 1968 opprettet Fotterapeut­forbundet ridderordenen Den Gyldne Ekskavator.

Aktiv forening: Det har skjedd mye siden Fotterapeutforbundet ble opprettet i 1952.

FOTbladet: Medlemsblader fra 60-90-tallet, alle i A5-størrelse.

Tilbud: Et forsøk på markedsføring som man gremmes over i dag.

I media: Avisutklipp fra tidlige dager.

Den gjennomsnittlige fotterapeut i 2008:

• Er 41-50 år gammel og har vært yrkesaktiv fotterapeut i 5–9 år.
• Jobber som eneste fotterapeut i en klinikk og er selvstendig næringsdrivende.
• Arbeider 30 timer i uken og har en årlig inntekt mellom 200–250 000 kr.

Retningslinjer for autorisasjon i 1965:

Medlemmer av NFF som for ettertiden ønsker autorisasjon, må først gjennomgå forbundets landskurs og deretter avlegge en dyktighetsprøve, etter retningslinjer bestemt av styret. Forbundets sensorer skal som en overgangsordning se med forståelse på eldre ansøkere og hovedsakelig dømme ut fra praktiske ferdigheter.

Forbundsledere gjennom 66 år

1952–1955: Ronald Stensnes
1955–1957: Ingrid Johnsen
1957–1959: Magda Buntz
1959–1961: Ronald Stensnes
1961–1964: Sverre Grotthing
1964–1970: Sofie Amalie Knutsen
1970–1974: Liv Horntvedt
1974–1976: Aase Nordhagen
1976–1980: Tor Gudim
1980–1982: Bjørg Brochmann
1982–1984: Grethe Kjønstad
1984–1986: Johanne Kolstø
1986–1993: Bitten Graasvoll
1993–1994: Edel Olstad
1994–1997: Ranveig Tvedt Breivik
1997–1999: Anne Aurdal
1999–2000: Mona Sevlejordet
2000–2003: Lise Halvorsen
2003–2006: Solveig Annie Magnussen
2006–2014: Mona Boysen *Fungerende leder fra 2004
2014–2016: Anita Kreken Solberg
2016–dd: Inger Margaret Paulsen