Spesialister på nordiske føtter
I 1957, i en tid da det fantes 150 skofabrikker i Norge, ble Klaveness skofabrikk i Sandefjord grunnlagt av Dagfin Klaveness. Sønnen Bjørn overtok i 1984, da det kun var fem skofabrikker i landet. Siden har de spesialisert seg på å lage spesialsko, blant annet til revmatikere.
Tekst og foto: Anette Haugen
Besøk: Fotterapeuten får en grundig innføring i skoproduksjon. Fra venstre: Eier og styreleder Bjørn Klaveness, styremedlem Mina Klaveness, styreleder i Fotterapeutforbundet Inger M. Paulsen og daglig leder i Klaveness Footwear Vidar Eskelund.
Barnesko: Det er viktig at barnesko har et utseende som gjør at barnet vil bruke skoen.
Arvet: Bjørn Klaveness arvet sin fars skofabrikk på 80-tallet. I dag utgjør 80 prosent av produksjonen spesialsko.
Gammel protese: I lokalene på Skolmar har de utstilt både en gammel protese fra 1912 og en gammel skomodell.
Prøvesko: I skoklinikken kan folk prøve en skomodell, der de kan legge inn bestillinger på de justeringene som trengs.
Skoklinkken: Mina Klaveness viser fram skoklinikken på Skolmar,
Kjører du fra Oslo og tar avkjørselen fra E18 før Sandefjord, kommer du i løpet av få minutter til kontorlokalene til Klaveness Footwear. Tar du imidlertid avkjørselen etter Sandefjord, til Skolmar, kommer du til Teknomeds lokaler, der Klaveness har sin skoklinikk. Her kan alle som trenger spesialsko få prøve ulike skomodeller og få spesialtilpassede sko. I tillegg til hovedkontoret og skoklinikken, som altså er samlokalisert med Teknomed ortopeditekniske senter utenfor Sandefjord, har de også en avdeling i Sverige og én i Finland. Selve skofabrikken, der skoene og også fotsenger produseres, ligger i Portugal, der de har god fagkompetanse på feltet. I tillegg har de også en mindre skofabrikk i Polen.
Historikk
Fotterapeuten har blitt invitert til å besøke Klaveness’ skoklinikk på Skolmar, der vi blir møtt av eieren Bjørn Klaveness, hans datter Mina Klaveness og daglig leder Vidar Eskelund. Bjørn og Mina Klaveness er annen og tredje generasjon i familiebedriften, etter at Bjørns far Dagfin grunnla skofabrikken for 63 år siden. Da han startet opp var det 150 skofabrikker i Norge, men da Bjørn tok over for 36 år siden, var Klaveness én av fem skofabrikker i hele landet. På den tiden laget de vanlige sko, men etter at Bjørn ble kontaktet av en kunde i Sverige, som hadde behov for å kjøpe sko med ekstra dybde for kunder med spesielle behov, endte det etter hvert med at han kjøpte hele firmaet og begynte å spesialisere seg på å lage ortopedisk skotøy med et bedre utseende. Bjørn Klaveness er eier og styreleder – og har hovedansvaret for utvikling og nye ideer. I tillegg til å være utdannet maskiningeniør har han en master i design. Datteren Mina er styremedlem, men jobber ikke selv i firmaet. Hun er utdannet lege og jobber på medisinsk avdeling ved Bærum sykehus. Broren hennes, Kristian Klaveness, jobber imidlertid her. Han har både fagbrev som snekker, en bachelor i markedsføring og en master i design.
«Det er Bjørn som har utviklet det hele. Han har en enorm kraft og interesse for å utvikle sko til folk med spesielle behov.»
Utvikling
– Det er Bjørn som har utviklet det hele. Han har en enorm kraft og interesse for å utvikle sko til folk med spesielle behov, påpeker Vidar Eskelund, som kun har jobbet her et drøyt år, men allerede har stor kunnskap rundt Klaveness og hele virket. Han er selv utdannet økonom, men har gjennom tidligere jobber god helsefaglig bakgrunn. – Når du utvikler en sko til en skobutikk skal de passe til en stor gruppe, men de fleste har ikke A4-føtter. Har du 1000 ulike mennesker, har du fort 1000 ulike skobehov. Samtidig er mange, spesielt kvinner, opptatt av estetikk, påpeker Bjørn Klaveness, som synes det er hyggelig når de får tilbakemeldinger på mail, slik de fikk fra Portugal, om at «Disse skoene hjelper en person til endelig å kunne gå igjen». Han understreker at det ikke er alle som trenger store endringer fra en standardsko. Har du for eksempel en hammertå, kan det bare være snakk om en liten justering. De har derfor utviklet et målsystem for å tilpasse serieproduserte sko med små avvik. Andre igjen trenger større tilpasninger. De har et eget målsystem for det også. Totalt har de delt det inn i tre grupper, i forhold til hvor store avvik og endringer som må gjøres. Formålet er både å gjøre hverdagen enklere for de som jobber på ortopediverkstedene og samtidig sørge for at folk med spesielle behov får sko som ser ålreite ut. De fleste vil helst ha sko som ligner på og er i samme materiale som de du får kjøpt i en vanlig skobutikk.
Fabrikken i Portugal
Litt tilbake til historikken og utviklingen, så var moten litt annerledes da Bjørn Klaveness arvet familiebedriften på midten av 80-tallet. Det var ikke sneakers folk flest brukte. Noe av utfordringen var å lage estetiske damesko med ekstra dybde. Herresko er generelt litt enklere. – Da jeg arvet bedriften jobbet jeg først i produksjonen, men ble etter hvert involvert i produktutviklingen. Jeg så det var nødvendig å utvikle noe som var attraktivt. Det ble til at vi dro til Portugal, der vi leide en garasje og begynte å produsere sko. Mannen som fikk ansvaret der nede den gang er fremdeles sjef for fabrikken i Portugal, forteller Bjørn Klaveness. Årsaken til at de dro ut av landet hadde blant annet med økonomi å gjøre. Industrien i Norge var under press. At det ble Portugal var fordi de fant ut at der var det mye skofaglig kompetanse. Senere har de også startet en liten skofabrikk i Polen, mens de har et salgs- og markedsføringskontor både i Sverige og Finland. – Vi har litt eksportsalg til Storbritannia og Canada, men ellers eksporterer vi lite utenfor Norden. Skoene våre er typisk laget for nordiske værforhold og nordiske føtter, påpeker bedriftens eier og utvikler.
Ortopediske sko
Hele 80 prosent av produksjonen til Klaveness dreier seg om sko forbundet med ortopedifag. De anslår videre at bunadsko utgjør cirka 12 prosent og de siste 8 prosentene er «vanlige» sko som selges i ordinære skobutikker. Her kan det for eksempel være snakk om sneakers med god plass og litt sandaler. De ortopediske skoene, der folk kan få små eller store tilpasninger, selges gjerne i konseptbutikker knyttet opp mot ortopeditekniske sentre, slik som den de selv har på Skolmar. Om årsaken til at de har valgt å dele lokaler med Teknomed, forklarer Bjørn Klaveness: – Jeg fikk for en del år siden besøk av en ortopediingeniør, Jon Andersen. Det endte med at han leide lokaler hos oss og vi fikk et nært samarbeid, som begge parter nyter godt av. Da de ble for store til våre lokaler, flyttet de hit i 2014. Da fant vi det formålstjenlig å flytte skoklinikken vår med et par ansatte etter, mens vi har beholdt de opprinnelige kontorlokalene.
Kunnskap og service
Totalt, fordelt både på de ulike kontorene og de to fabrikkene, jobber det cirka 230 personer hos Klaveness. Ti-tolv av disse jobber i Norge. Hva slags utdanning de ansatte har varierer, men alle har en fagutdanning i bunn. Eksempelvis har noen bakgrunn som ortopediingeniører, andre kan være designere eller teknisk utdannet. – Vi er ganske langt framme i utviklingen og går mer og mer over fra å jobbe med de tradisjonelle gipsavstøpningene til 3D-scanning. Her er det mange løsninger som gjør arbeidet lettere enn før. Våre designere i Norge kan for eksempel sitte på sin PC, kommunisere med fabrikken i Portugal, snu litt på modellen og gjøre justeringer, påpeker Bjørn Klaveness. Dette gjør også at leveransene kan gjøres raskt. En sko med relativt enkle justeringer som blir bestilt før klokka 12, kan leveres dagen etter. Er det mer kompliserte ting og store justeringer som skal til, kan det ta opp til to og en halv uke. Det gjelder også nå, etter koronasituasjonen. De aller siste justeringene gjøres deretter vanligvis på ortopediverkstedet.
«Selv om vi får en ferdig bestilling, er det likevel svært viktig for oss å jobbe tett på fagmiljøene.»
Revmatisme og diabetes
Vanlig prosedyre for de som får spesialtilpassede sko med dekning fra NAV, slik blant annet en del revmatikere kan få, er at de går til fastlegen, blir henvist til en legespesialist, som en revmatolog eller ortoped og får en henvisning til en ortopediingeniør. Han eller hun tar den faglige beslutningen, mål etc., og sender en bestilling til Klaveness. – Vi får en ferdig bestilling og vet slik sett ikke om skoen er til en person med en revmatisk diagnose, en med diabetes eller andre. Vi vet likevel at begge disse gruppene er høyt representert blant de som trenger spesialsko. En sko der vi skal være varsomme med sømmer, der sålen skal være stiv og det skal være god plass til en bandasje, er for eksempel gjerne til en person med diabetes, sier Bjørn Klaveness. – Selv om vi får en ferdig bestilling, er det likevel svært viktig for oss å jobbe tett på fagmiljøene. Det tverrfaglige samarbeidet lærer vi mye av. Vi er der alle sammen for å levere et best mulig resultat for pasientene, kommenterer Vidar Eskelund. Her viser han blant annet til skorådene som finnes på Norsk Revmatikerforbunds nettsider. (Se side 12-13.) Disse har Blatchford Ortopedi i Kristiansand ved blant annet autorisert fotterapeut og biomekanisk terapeut Janne Kvale Klungtveit, bidratt med å lage. Klaveness har hatt god dialog med flere av fagpersonene ved denne klinikken.
Prøvesko
En annen utfordring revmatikere kan ha, er å rekke ned til føttene, slik at det blir vanskelig å snøre skoene. Da kan elastiske lisser være en løsning. Alle slike problemstillinger, om de er små eller store, må de tenke gjennom hos Klaveness. For å forenkle prosessen har de derfor laget det nevnte målesystemet og produsert en rekke prøvesko. Som Bjørn Klaveness utdyper, så er det mye enklere å beskrive et avvik fra en standard enn å beskrive en hel sko. – Dette gjør det mye lettere å produsere en funksjonell sko som også ser bra ut. Er skoen klumpete og uestetisk blir den ikke brukt, påpeker Vidar Eskelund. Selv om mange av de som besøker skoklinikken til Klaveness først har vært hos lege og har rett på refusjon fra NAV, er det også noen som kommer innom og betaler alt selv. Avhengig av skotype anslår de at prisen kan ligge opp mot 2000 kroner. Hvis den ansatte i skoklinikken ser at kunden har et fotproblem som kan gi grunnlag for en refusjon, opplyser de selvfølgelig om det.
Barnesko
Klaveness produserer også barnesko. Når der gjelder barn som trenger spesialsko på grunn av revmatisme eller andre årsaker, er det om mulig enda viktigere at skoene både er funksjonelle og ser ålreite ut. Blir barnet ertet på grunn av skoens utseende, vil ikke skoen bli brukt. – En annen utfordring når det gjelder barnesko er at barnet vokser så fort. Det er derfor viktig at foreldre får god informasjon om hvilke muligheter som finnes, påpeker Mina Klaveness, som videre forteller litt om oppveksten som datter av en innovativ far: – 3D-scannere og softwear ble utviklet i kjelleren hjemme hos oss. Jeg fikk bena mine scannet til stadighet, så du kan trygt si at jeg har godt dokumenterte og scannede føtter. At hun ble litt påvirket av alt faren holdt på med og at det bidro til at hun valgte å utdanne seg som lege, tenker hun er ganske sikkert. Hun har selv jobbet en del med diabetesføtter og har sett pasienter komme i taxi med nærmest ubrukte spesialsko i en pose, som de tar på seg når de går inn. Dette understreker igjen hvor mye skoens utseende betyr.
Lette sko
Vi har fått mye informasjon om produksjon av spesialsko, men før vi får en liten omvisning i skoklinikken, er vi innom en av dagens trender, som går ut på at sko skal være så lette. Hvorfor det? spør Bjørn Klaveness. Det er kanskje forståelig om du er maratonløper, men for folk flest vil det, ikke minst på grunn av materialet, bety at skoen blir mye mer ustabil. – En veldig lett sko har ikke god funksjonalitet og stabilitet. En solid konstruksjon krever at skoen veier litt. Sitter skoen godt på foten, kjennes den imidlertid lett ut. Da tenker du ikke over vekten, fastslår han.
