Spesialister på revmatisme

Kun noen få kilometer utenfor Skien sentrum ligger Betanien Hospital. Det er – slik de selv beskriver – et lite, men faglig stort spesialistsykehus. Det de er spesialister på, er revmatisme, ortopedi og øye. De tar imot pasienter fra hele Vestfold og Telemark.

Tekst og foto: Anette Haugen

På en høyde: Rett utenfor Skien sentrum ligger Betanien Hospital. vært viktig for oss å jobbe tett på fagmiljøene.»

Tre avdelinger: Betanien Hospital er i tillegg til revmatisme eksperter på ortopedi og øye. Her er avdelings­overlege Camilla Zettel med ortoped Kjell Rosenberg. (Foto: Tom Riis)

Betennelse: Avdelingsoverlege Camilla Zettel ser mange pasienter med leddgikt, der føtter eller hender ofte er hovne og betente.

P å en litt kald forsommerdag med sporadiske haglbyger, har Fotterapeuten blitt invitert til å besøke Betanien Hospital, som ligger på en liten høyde rett utenfor Skien sentrum. Fra utsiden ser bygningen liten ut til sykehus å være, men innvendig er det en stor og varm atmosfære. Etter å ha blitt spurt om de vanlige koronaspørsmål­ene om luftveier, hoste, mageproblemer og karantene, er det klart for å sprite hendene og gå opp trappen til annen etasje. Der blir vi møtt av Camilla Zettel, avdelingsoverlege ved revmatologisk avdeling. Hun forklarer at sykehuset er en privat, non-profit stiftelse, som opprinnelig ble stiftet i 1936 av Metodistkirken. Hospitalet har i mange år hatt en langsiktig drifts­avtale med Helse Sør-Øst RHF, om å yte spesialist­helsetjenester innen fagområdene revmatologi, øye og ortopedi for hele Vestfold og Telemark.

Stor aktivitet

– Vi er nok et av landets største revmatismesykehus, med ansvar for totalt 415 000 mennesker som bor i Vestfold og Telemark. Dette har for øvrig ikke noe med fylkessammenslåingen å gjøre, for vi har helt siden 80-tallet tatt imot pasienter fra begge de to tidligere fylkene, sier Camilla Zettel, som selv har jobbet her siden 2010, og i sin nåværende stilling siden 2017. Mens de ved hele sykehuset behandler vel 33 000 pasienter årlig poliklinisk, anslår avdelingsoverlegen at de ved den revmatiske poliklinikken tar imot 12 500 pasienter hvert år. Ved siden av dette har de i underkant av 1 000 pasienter inneliggende på sengeposten årlig. Camilla Zettel forklarer videre at det ved den revmatiske avdelingen jobber ti spesialistoverleger, som alle er ferdig utdannet innen faget. Til høsten får de i tillegg inn en allmennlege, en fysikalsk medisiner som kommer fra Kysthospitalet. Så selv om arealet ved Betanien Hospital er relativt lite, er det et sykehus med stor aktivitet.

Mange typer

– Nær 30 prosent av Norges befolkning sliter til enhver tid med muskel- og skjelettplager og har smerter som vond rygg, stive ledd, vondt i hodet med mer. Litt avhengig av hva slags definisjon man bruker, får rundt fem prosent av befolkningen en revmatisme­diagnose, der leddgikt er den største kategorien, dernest psoriasisartritt, forklarer Camilla Zettel. De vanligste stedene å bli angrepet av leddgikt er i småleddene, som håndledd, fingre, ankler og føtter, for eksempel forfoten. Har man ryggsmerter vil det ikke bli definert som leddgikt, men det kan for eksempel være Bekhterevs (aksial spondyloartritt). Det finnes også en rekke andre typer revmatisme, som for eksempel Systemisk lupus erythematosus, som er en betennelsessykdom i bindevevet. (Se mer om ulike typer revmatisme i egen artikkel.) Det som er felles for alle typer revmatisme, foruten artrose, og som er «hjørnestenen» for å gi en revmatisme­diagnose, er at pasienten har en betennelse i leddene. Om betennelsen ikke behandles, kan den påvirke en rekke andre organer, slik som lungene. Dette skjer sjelden i våre dager, men var ikke uvanlig tidligere. Når det gjelder artrose, som er forårsaket av slitasje, så oppstår dette ved at brusken mellom to ledd forsvinner og ikke blir erstattet, uten at man helt vet hvorfor. Når «støtputa» mellom to ledd blir borte, blir det stivt og vondt. Den beste behandlingen for artrose er å være i aktivitet, da forsvinner stiv­heten. Om det kan gjøre litt vondt, er aktivitet likevel helt ufarlig.

Behandling

Pasientene som kommer til utredning og behandling ved Betanien Hospital har alle først fått en henvisning fra lege. Camilla Zettel møter mange som forteller om smerter, hevelser, stivhet og funksjonsnedsettelse i både små og store ledd. Dette fører også til at mange sover urolig og våkner mye om nettene. – Jeg undersøker pasientene ved hjelp av ultralyd, leddundersøkelser og blodprøver. Når en diagnose er satt, prøver vi først å behandle alle typer leddgikt­betennelse ved hjelp av tabletter (methotrexate). Hvis ikke dette hjelper og det er en sikker diagnose, prøver vi å behandle med biologisk medisin, forklarer hun. Her legger hun til at år 1999-2000 var et stort vendepunkt, som kan betegnes som en medisinsk revolusjon for pasienter med revmatisme. Da kom det biologisk medisin på markedet som har gitt svært gode resultater og endret pasientenes hverdag totalt. Om denne type medisin var kostbar i starten, har det kommet flere litt rimeligere typer på markedet nå. – Det er ellers viktig å vite at målet med be­handling­en er at betennelsen skal forsvinne. Gjør den det er behandlingen vellykket. Det betyr ikke nødvendigvis at smertene forsvinner samtidig. Et ødelagt ledd vil fremdeles gi smerter. Du blir aldri helt kvitt revma­tisme. Selv om plagene kan gå i bølger, trenger du et livslangt løp av behandling, sier avdelingsoverlegen.

Risikofaktorer

Men hva er egentlig bakgrunnen for at noen får revmatisme? Er det arvelig og/eller hvilke risikofaktor­er spiller inn? Og er vi spesielt sårbare i en viss alder? – For eksempel når det gjelder leddgikt, kan man være arvelig disponert, men det er mye som spiller inn. Risiko- og utløsende faktorer kan være slikt som røyking, fedme, stress, miljø og alder. Videre skal kvinner være oppmerksomme på to «livstopper». Det er rett etter graviditet og overgangsalderen, forklarer Camilla Zettel. Hvorfor kvinner er ekstra disponert etter graviditet og ved overgangsalder vet man ikke helt, men det forskes på feltet. Man tror kanskje det har noe med hormon­er å gjøre. Noe annet overlegen trekker inn, er at man i disse dager snakker så mye om hvor viktig det er å ha et godt immunforsvar. I forhold til revmatisme blir det et paradoks å snakke om dette, siden det er en autoimmun sykdom. Det betyr at det ikke er noen fordel å ha et godt immunforsvar, siden kroppen feilkoder dette. Derfor består en viktig del av behandlingen faktisk i å dempe pasientens immunforsvar.

Trening

Ved siden av behandling med tabletter eller biologisk medisin, består en viktig del av behandlingen for pasienter med revmatisme av det som kalles for konservative tiltak. Her er det ikke minst snakk om trening. Trening er veldig bra for alle med revmatisme. Det viser også flere studier, som blant annet er utført av fysioterapeuter. – Du kan velge å svømme, gå tur eller det du trives best med. Det er ikke påvist at én type trening er bedre enn en annen. Det som er viktig er at du gjør noe du liker, slik at du klarer å gjennomføre det. Hvis du velger noe du hater, klarer du ikke å fullføre. Mange velger trening i varmtvannsbasseng. Det betyr ikke at det er bedre enn andre ting, men det er en behagelig form for trening, noe som gjør det populært, sier Camilla Zettel. En rekke av pasientene som får en revmatisme­diagnose ved Betanien får for øvrig tilbud om et 14 dagers treningsopphold ved hospitalet, der de samtidig bor på stedet. Da trener de med veiledning fra én av hospitalets fem fysioterapeuter – og får samtidig hjelp til å pushe noen grenser. Det er et populært tilbud, som mange takker ja til.

Proteser

For noen pasienter med revmatisme er leddene så skadet at det er aktuelt med protesekirurgi, der ledd byttes ut med proteser. Ledd som byttes vil primært være hofter og knær. Det har vært gjort utskiftninger av mindre ledd også, slik som fingre, men det gjøres sjelden i og med at det bare passer for pasienter med lavt aktivitetsnivå. Siden de har en egen ortopedi­avdeling ved sykehuset, der det er ansatt fem ortopeder, gjøres de fleste slike operasjoner på huset. Når det gjelder føtter, for eksempel ankler eller hovedleddet i stortåa, fungerer det gjerne dårlig å skifte ut leddene med proteser. Da kan det i stedet være aktuelt med en avstivning av foten. For å svare mer nøyaktig på våre spørsmål om hvordan dette foregår, tilbyr Camilla Zettel seg å hente en av ortopedene som er på jobb. Hun kommer tilbake med Ola Aarseth, som har jobbet ved Betanien i mange år, men nå er delvis pensjonert og jobber her én dag i uka. Han forklarer at de tidligere har satt inn ankelproteser om ledd og brusk har vært ødelagt, men at det gjøres såpass sjeldent at disse pasientene nå henvises til Diakon­sykehuset i Oslo.

Panartrodese

– Alternativet til en protese er å gjøre ankelen stiv, en operasjon som kalles en panartrodese. For pasienten blir det litt som å gå med en slalåmstøvel på foten. Bevegelsen flyttes litt lengre fram på foten, noe som kan medføre at man kan få en slitasje der. Det går i hovedsak bra, men du må lære å gå på en ny måte, kanskje med spesialsko eller fotsenger, forklarer ortopeden. Han forteller videre at revmatikere kan få satt inn proteser i omtrent «alle» ledd. Det er hofter og knær som byttes ut mest, men det er også mulig å få en protese for eksempel i stortåleddet. Igjen er de tilbakeholdne med det og stiver om nødvendig heller av dette leddet. – Når leddet avstives blir smertene borte. Det er likevel ikke vanskelig å gå, du bruker bare stortåas ytterledd i stedet. En slik operasjon er normalt vellykket og mange er svært fornøyde. Det kan riktig nok være litt problematisk å få tåa ned i en trang støvel – og du kan ikke lenger gå i høye hæler, men ellers fungerer det bra, fastslår Ola Aarseth. Når det gjelder føtter, så er andre operasjoner ortopedene ofte utfører, slikt som å rette opp skeive tær eller skeivstillinger i hælen. Generelt sett påpeker han at fotkirurgi er relativt komplisert. Vi bruker føttene mye, så det gjelder å være helt nøyaktig.

Fotterapeuter

Ola Aarseth må jobbe videre og takker for seg. Det samme må straks Camilla Zettel, som tålmodig har forklart om mottak og behandling ved sykehuset i en hel time. Avslutningsvis har vi imidlertid et lite, men viktig spørsmål: Har revmatismeavdelingen ved Betanien Hospital noe samarbeid med fotterapeuter? – Vi har ikke noe organisert samarbeid med fotterapeuter, men vi henviser pasientene til å ta kontakt med en fotterapeut om vi for eksempel ser at de har feilstillinger i foten som gir trykkskader, om de trenger fotortoser eller spesiallagde sko. Om skjelettet ikke har den rette anatomiske stillingen kan det fort bli smertefullt å gå, noe som igjen kan føre til at pasienten beveger seg for lite. Andre kan slite med senebetennelse, forklarer hun. Her legger avdelingsoverlegen til at de også har pasienter som kommer for sent til dem, slik at det ikke lenger er mulig å avhjelpe med medisin. Om skaden er irreversible, kan det likevel være mulig å hjelpe pasienten med å lindre smertene og opprettholde bevegelsen, eksempelvis ved å sørge for at de får riktig fottøy og god behandling hos en fotterapeut. – Også de som har leddgikt i fingre og hender kan for øvrig ha behov for å gå til en fotterapeut. Det kan nemlig være at håndfunksjonen er så svekket at de ikke klarer å stelle føttene selv. Jeg har sett flere som ikke en gang greier å pusse tenner med mindre de bruker en elektrisk tannbørste, påpeker Camilla Zettel.