Aktivitetsrom: Hos Ortopediteknikk har de også et eget treningsrom, der pasienter blant annet trenes opp til å gå med proteser.

Tilpasser nødvendige hjelpemidler

Mange revmatikere har bruk for ulike ortopediske hjelpemidler, slik som ortoser, fotsenger eller spesialsko. Blant de som har spesialisert seg på dette, er Ortopediteknikk AS. Fotterapeuten besøkte avdelingen deres i Tønsberg, der de har eget verksted.

Tekst og foto: Anette Haugen

Ortopediteknikk AS har siden 1980 vært en av Norges største ortopeditekniske virksomheter. De har en rekke ulike avdeling­er, både i Oslo, Viken, Vestfold og Telemark, Rogaland og Vestland. Totalt betjener deres cirka 140 ansatte rundt 30 000 brukere hvert år, med omlag 60 000 individuelt tilpassede hjelpemidler. En av virksomhetens største avdelinger ligger ved Tønsberg Gressbane, kun en kort kjøretur fra Tønsberg sentrum. I lyse, åpne lokaler i fjerde etasje har de omlag 35 ansatte en trivelig arbeidsplass. Arbeidsstaben består av ortopediingeniører, ortopediteknik­ere, et par kontormedarbeidere og to fotterapeuter.

Produksjonen

Den som tar imot oss for en omvisning, er Jan Olav Lohne. Han er utdannet ortopediingeniør og fagsjef for Ortopediteknikk. Han jobber klinisk på avdeling­en i Tønsberg og besøker de andre avdelingene med jevne mellomrom. Han forklarer at produksjonen av hjelpemidler hovedsakelig foregår på Ryen i Oslo, i Stavanger og i Tønsberg. Det betyr at de her i Tønsberg først og fremst server de andre avdelingene i Vestfold og Telemark, men noen ganger også avdelinger andre steder i landet. I Porsgrunn har de riktig nok et eget verksted, men det er ganske lite. Han forteller videre: – Når pasienter med en rekvisisjon fra en lege kommer hit til kontoret, blir de først undersøkt av en av våre ortopediingeniører. Vi tar så mål og lager en modell til produksjon av et eventuelt nødvendig hjelpemiddel. Deretter tar ortopediteknikerne over produksjonen av hjelpemidlene. Når disse er klare kommer pasienten tilbake og vi gjør de siste tilpasningene.

Revmatisme

Et nøyaktig tall for hvor mange av pasientene deres som har en revmatisk diagnose, kan ikke Jan Olav Lohne si på stående fot. At de har besøk av revmatik­ere hver eneste dag – og at de utgjør en stor del av alle som har behov for hjelpemidler, er imidlertid sikkert. – Vi får besøk av pasienter med revmatisme relativt ofte, der den største kategorien er plaget av revmatoid artritt (leddgikt). Mange har betennelser, deformitet­er, hevelser og smerter i håndledd eller fotledd. For de som har problemer med føttene, er det blant annet viktig at de bruker sko som ikke klemmer over leddene, påpeker ortopediingeniøren. Skoen skal også sitte godt. For å få bedre passform kan de eksempelvis tilpasse fotsenger eller ombygge skoen, slik at pasienten får en tilpasset rulle, som minsker bevegelsen over fotleddene. Selv om Ortopediteknikk lager hjelpemidler for hele kroppen, inkludert rygg, nakke, armer, hender, føtter og ben, er det likevel ekstra stort fokus på føtter. Det kommer naturlig nok av at føttene er en kroppsdel vi alle er utrolig avhengig av skal fungere best mulig.

Fotterapeuter

En ting som er litt spesielt for avdelingen i Tønsberg, i forhold til de øvrige avdelingene, er at de i tillegg til ortopediingeniører og -teknikere har ansatt to faste fotterapeuter. – Mitt inntrykk er at de fleste har et samarbeid med fotterapeuter, selv om de ikke har egne ansatte. Mange av pasientene med problemer tilknyttet føttene trenger behandling hos en fotterapeut, i tillegg til å ha behov for hjelpemidler. Mange fotterapeuter er jo også, som våre, gode til å lage tå/fotortoser. Samarbeidet mellom ortopediingeniør og fotterapeut fungerer godt når pasienten har behov for slike ortoser. Vi spiller hverandre gode, sier Jan Olav Lohne. Årsaken til at de i Tønsberg har valgt å ansette to fotterapeuter fast, har en historie som går tilbake til 2004. Det var da fotterapeut Karina Solheim begynte å leie lokaler hos dem. De oppdaget fort at hun var en stor ressurs, som de stadig kontaktet for råd og utveksling av kompetanse. De fikk et godt samarbeid, som alle parter – også pasientene – dro stor nytte av. Etter hvert fant de ut at samarbeidet kunne bli enda bedre gjennom en ansettelse, noe som skjedde i 2015. Siden har de ansatt nok en fotterapeut, Johanne Lier. De utveksler stadig erfaringer og tilkaller hverandre om de har pasienter de vil ha en vurdering av. Andre ganger har pasienten først time hos fotterapeut, deretter hos en av ortopediingeniørene. Pasienter med revmatisme, i tillegg til de med diabetes, er blant dem som drar stor nytte av dette.

Skooppbygging: Pasienter med ulik lengde på bena kan ha behov for at den ene skoen bygges opp, mens andre kan trenge justeringer på en sko grunnet stivt ankelledd. Andre igjen får støpt/tilpasset egne såler.

Skobutikk: Ortopediingeniør Jan Olav Lohne viser fram skobutikken med fabrikkproduserte spesialsko. Alle skoene de selger her gir grunnlag for refusjon fra NAV.

Føtter: Selv om de lager hjelpemidler til alle kroppsdeler, er det stort fokus på føtter.

Resepsjonen: Kontormedarbeiderne Turid Myhre Andersen og Trine Lise Aronsen tar oss imot, sammen med ortopedi­tekniker Victoria Borge Kristiansen (i bakgrunnen).

Bygger opp: Matjaz Kmetec bygger opp en sko for en pasient med seks centimeter forskjell på bena.

Avtrykk: Jenny Eide er ortopediingeniør. Hun tar imot pasienter, tar mål, eventuelt avtrykk av foten i et skummateriale, før ortopediteknikerne overtar med å lage hjelpemidlene.

Viktig samarbeid: Jan Olav Lohne mener at samarbeidet med fotterapeutene på huset er uvurderlig. Her sammen med en av dem, Karina Solheim.

Hyllevis: I korridoren ligger det både avstøpninger og ferdige hjelpemidler til avhentning.

Ortose: Ortopeditekniker Hildegunn Skonnord lager en fotortose med en innlagt gel. Den skal hjelpe en pasient med en veldig sensitiv fot.

Støper: Gipstekniker Arijana Omanovic fyller støpebokser med gips for å lage modeller til fotsenger.

Hjelper mange: Ortopediteknikk hjelper rundt 30 000 brukere årlig med ulike hjelpemidler.

Revmatolog

Ortopediteknikk i Tønsberg samarbeider for øvrig ikke bare med fotterapeuter, men også med andre yrkesgrupper. De har tidligere hatt en fysioterapeut i staben, selv om hun riktig nok hadde flere funksjon­er i bedriften. Dette er et savn – og dukker rett person opp, ansetter de gjerne en ny. Én dag i uken har de en ortoped på huset, Andreas Dietze, som leier lokaler hos dem. Har de pasienter med behov for å bli sett på av en ortoped, setter de opp time når han er der. I tillegg er det også flere ortopeder som leier lokaler én kveld i uka. Ved siden av dette har de et samarbeid med en revmatolog. Revma Vestfold, et lite legekontor der de er spesialister på revmatisme, holder nemlig til rett over gangen, i samme etasje. – Så langt har ingen av de andre avdelingene valgt å ansette egne fotterapeuter, men jeg vet at de i hvert fall har sett på muligheten i Oslo. Både i Oslo og Sandvika har de imidlertid ansatt fysioterapeuter, et samarbeid som jeg vet begge parter har stor glede av, sier Jan Olav Lohne, og legger til: – For oss er nytten av samarbeidet med fotterapeut­ene helt uvurderlig, men det er ofte slik at om du ikke har forsøkt noe, så savner du det ikke heller. Jeg fikk for øvrig en gang på fotterapeutenes fagkongress høre at «det er så vanskelig å få tak i en ortopediingeniør». Da lurte jeg på om vedkommende hadde forsøkt. Det skal ikke være vanskelig å få tak i oss.

Omvisning

Det er nå klart for en liten omvisning, slik at vi skal få en liten innføring i hva som skjer på de ulike avdeling­ene på huset. Det første som møter pasientene, etter at de har tatt heisen opp i fjerde etasje, er at de kommer inn i en stor, lys resepsjon, der de blir møtt av et par hyggelige kontormedarbeidere. I dag er det Turid Myhre Andersen og Trine Lise Aronsen som er på jobb. I tillegg har de akkurat nå assistanse fra ortopeditekniker Victoria Borge Kristiansen. Fotterapeutene Karina Solberg og Johanne Lier rekker så vidt å hilse på, før de har time med pasienter. Det er ortopediingeniør Jan Olav Lohne som har fått i oppgave å være guiden vår. Han viser først vei inn i skobutikken deres, som er ganske stor. Selv om de er fabrikklaget, er alle skoene de selger her spesialsko, som er godkjent for dekning fra NAV. Han forklarer at så mange som 80 prosent av pasientene sliter med ganske like skoproblemer. De trenger slikt som ekstra stabilitet, høyde, bredde og ingen sømmer. Da blir det rimeligere med fabrikk­produserte sko, enn å tilpasse hvert par. Skoene er fargerike og ser ut som helt vanlige sko. Heldigvis finnes ikke spesialsko lenger bare i hvitt, brunt eller sort.

Behandlingsrom

Vi snur og går tilbake gjennom resepsjonen, mens Jan Olav Lohne forklarer at kontorene i gangen bak skobutikken tilhører Revma Vestfold, der legespesialisten og revmatolog Ole Gard Knutsrud holder til. For tiden er han den eneste legen der, med tidligere har de vært to. De første rommene vi kommer til på andre siden av resepsjonen er prøverom eller behandlingsrom, der pasientene tas imot. Litt av gangen i dette er altså følgende: Ortopeden er «portvokteren» som avgjør om du skal behandles på sykehus og for eksempel skifte ut et ledd i kroppen med en protese eller om du har behov for et hjelpemiddel. Ortopeden søker NAV om dekning og rekvirerer hjelpemiddelet hos en ortopediingeniør, som gjør undersøkelser, tar mål og kanskje fotavtrykk, før ortopediteknikerne lager det. På vår lille guidede tur treffer vi blant annet på ortopediingeniør Jenny Eide, som viser fram fottavtrykk laget i et eget skummateriale. De tilpasser og lager mange fotsenger her, ikke minst for å hjelpe pasienter med revmatisme med avlastning og korrigering av foten. Neste stopp er aktivitetsrommet, der de blant annet utfører ganganalyser og lærer opp pasienter til å gå med proteser eller skinner. Blant pasientene som kan trenge skinner, er for eksempel barn med CP. De hjelper en del av dem.

Ny teknikk

Vi går videre og kommer inn på et gipsrom, der gipstekniker Arijana Omanovic holder på å fylle støpebokser med gips. Dette skal bli til fotmodeller som skal brukes til å lage ortoser. Jan Olav Lohne forklarer helt enkelt at en ortose skal bidra til å erstatte og avlaste en tapt funksjon, mens en protese skal erstatte et tapt lem. Begge deler produseres her. – Før ble alle slike modeller laget ved gipsavstøpning. Vi lager fortsatt alle fotsenger over gips, for foreløpig mener vi dette gir det beste resultatet, selv om det kan være tungt å jobbe i gips og til tider medføre belastningsskader både for ingeniører og teknikere, sier han. Gipsformene tar mye plass å lagre, men de sender dem hjem med pasientene. Han påpeker videre at det selvfølgelig er viktig å følge med på utviklingen, der 3D-printing ser ut til å bli neste steg. Det blir nok litt inn i framtiden, selv om det allerede gjøres forsøk. – Vi bruker imidlertid også ny teknikk her, med utfresing av digitale former til mange ortoser, korsetter og proteser. Dette er en meget presis og god metode. Fordelen med å bruke digitale former er blant annet at det bare er å frese ut en maken om pasienten skulle trenge en ny, så sant kroppsdelen ikke har endret form, påpeker ortopediingeniøren.

Verkstedet

Vi har nå kommet fram til en dør der det står: «kun for ansatte», men vi får slippe inn. Her ligger verkstedet, der en rekke ingeniørteknikere er i gang med å lage forskjellige typer hjelpemidler. De jobber med ulikt materiale, alt fra karbon og stål, til skinn, lær og silikon. – Det er ikke slik at noen bare jobber med én type materiale. Under utdanningen lærer de å jobbe med alt og spesialiserer seg ikke. Noen trives imidlertid bedre med å jobbe med en viss type materiale eller å lage en viss type hjelpemidler, slik at det likevel blir en form for spesialisering her på arbeidsplassen, forklarer Jan Olav Lohne. Et par av teknikerne er svært opptatt, men Matjaz Kmetec, som er ortopeditekniker under opplæring, har tid til en liten prat. Han forklarer at han holder på å bygge opp en sko til en pasient som har et ben som er hele seks centimeter kortere enn det andre. Det han gjør er først å splitte opp skosålen, før han bygger den opp i mellomrommet. Ortopeditekniker Hildegunn Skonnord har også tid til å vise oss hva hun jobber med. Hun tilpasser en sko for en pasient som mangler en bit av foten etter et kjøttangrep. Foten er derfor veldig sensitiv, slik at hun lager en fotortose, der hun har lagt inn en gel under sålen. Dette skal gjøre det mer behagelig for foten.

Interessant

Vi nærmer oss slutten av omvisningen, men før vi kommer til et ganske stort rom, som både brukes til kantine og kontorplasser, tar vi en liten tur innom et annet støperom, der det lukter sterkt av herdet plast. Her inne jobbes det blant annet med glassfiber og karbon. Materialet vi ser på er det samme som brukes til kanoer, får vi forklart. Omvisningen har tatt en snau time. Det betyr at vi har tid til en rask kopp kaffe og eventuelt noen oppklaringer før vi må haste videre. Karina Solheim er ferdig med sin pasient og kommer inn for å høre hvordan det har gått. Fotterapeuten kan bekrefte å ha fått en fin omvisning, inkludert mye god lærdom.