Føtter trenger framsnakking

Føttene er «pakket bort» og noe vi ikke tenker på før vi får et problem. Først da forstår man hvor viktig det er å ta vare på dem. Samtidig føles det litt flaut å snakke om fotsvette, fotvorter og fotsopp. Føtter og fotterapeuter må framsnakkes, mener hudlege Theis Huldt-Nystrøm.

Av Anette Haugen

Theis Huldt-Nystrøm (60) ser på seg selv som en holist innenfor det medisinskfaglige. Det vil si at han tror veldig på at man må se på helheten i pasienten. Innen medisinen innføres det så mange prosedyrer. Det er vel og bra for eksempel når man skal operere, da er det viktig å følge prosedyrene, men i en behandlingssituasjon spiller menneskelige hensyn en stor rolle. – Prosedyrer er bare veiledende, og de bygger på evidensbasert medisin. Det som er evidensbasert i dag er kanskje feil om ti år når man har fått mer kunnskap. Man biter seg selv i halen her. Vi vet bare det vi vet. Det vi ikke vet, kan vi ikke vite at vi ikke vet, sier hudlegen, som er født i Oslo, oppvokst i Trondheim og nå bor på Inderøy i Trøndelag.

Personlig kompetanse

Utdannelsen sin har Theis Huldt-Nystrøm delvis fra Oslo, Island og Sverige. I dag er han ansvarlig leder for Hudpoliklinikken Namsos, jobber også i Levanger og har blant annet ansvar for å lære medisinerstudenter tilknyttet Norsk Arktisk Universitet i Hammerfest og NTNU, avdeling Levanger, om hud. Han underviser en god del og trives godt med det. Når Fotterapeuten snakker med hudlegen på telefon i midten av juni, er han på vei hjem til Inderøy fra Hammerfest, der studentene hans nylig har avlagt eksamen. Han farter en del fra Trondheim og nordover i jobbsammenheng. Underveis har han nå unnet seg en tidlig sommerferie i Vesterålen – og da har han tid til en liten prat med oss om føtter og hud. Men aller først tilbake til dette med å se helheten. Her påpeker han at man bør se til psykiatrien. Der er 75 prosent av behandlingseffekten grunnet i en god kjemi mellom terapeut og pasient. Dette gjelder imidlertid også annen behandling. Det hjelper ikke å følge prosedyrer og hake av for det man har gjort om det ikke virker. Personlig relasjon med pasienten, i tillegg til kompetanse, betyr mye i alt pasientarbeid.

Lavstatus

Theis Huldt-Nystrøm har praktisert som hudlege siden 1989 og har mye erfaring på feltet, også når det gjelder føtter. Som med føtter, hevder han at hudsykdommer generelt ikke er det som kommer øverst på statuslisten over sykdommer eller lidelser. Huden ligger utenpå. Det er sjelden hudsykdommer fører til dødelighet, men de kan likevel være svært plagsomme. – Det som er litt tankevekkende med føtter, er at vi på en måte pakker dem bort. De er ikke synlige og regnes ikke helt med. Hvor viktig det er å ta vare på føttene forstår vi ikke før vi får et problem. Samtidig er det litt som med underlivet, det er flaut å snakke om sure føtter, fotsvette, fotvorter, fotsopp og ekle negler, påpeker hudlegen. Han understreker videre at her har fotterapeuter en stor oppgave for å synliggjøre viktigheten av å ta vare på føttene. Av pasienter har han hørt fotterapeuter bli omtalt som fotdamer. Da blir han provosert. De skjønner tydeligvis ikke at dette er et eget yrke – og hvor viktig det er. Innenfor diabetes har man heldigvis kommet langt i å forstå dette, men både når det gjelder nevrologi, revmatiske sykdommer og hudlidelser, er det en vei igjen å gå. – Vi hysjer gjerne ned fot- og hudplager. «Har du en vorte eller hard hud, æsjda, eller en neglerotbetennelse?» Man snakker heller ikke så høyt om at man har vært hos gynekologen. Har man derimot hjerte- og karsykdommer, da er det lettere å fortelle. Det er sykdommer med mye høyere status i samfunnet vårt, påpeker han.

Hud og føtter

Når det gjelder hvilke hudplager Theis Huldt-Nystrøm og hans kolleger ser mest av ved hudpoliklikken i Namsos, så står psoriasis, eksem og betennelsessykdommer i huden høyt oppe på listen. – Vi ser en god del neglesopp og sopp i føttene. Her har vi den utfordringen at vi får inn stadig flere pasienter som trenger behandling med immundempende midler for andre sykdommer. Får de dette trives soppen bedre. Soppen må behandles med soppmidler, men det kan ikke kombineres med alle andre medikamenter. Da må vi finne en kombinasjon, sier han. Noe annet de ser en del av er keratodermi (hard, fortykket hud). Det er sjelden farlig, men kan være plagsomt og smertefullt, ikke minst om det forårsaker sprekker. Keratodermi kan være arvelig og gir da gjerne utslag med gulaktig fortykket hud i håndflater, på fotsåler og hender. Er det arvelig får de ikke fjernet det permanent, men de kan prøve å løse opp fortykket hud med spesielle avskjellende salver og kremer, selv om dette er litt grisete. – Vi har god erfaring med å bruke 5-10 prosent salisylsyre i vaselin. Det hender også vi bruker en blanding av melkesyre, karbamid og salisylsyre – eller Urelia og Locobase LPL. Samtidig må man passe på at huden ikke blir sår og irritert. Det er en viktig balansegang her, påpeker hudlegen og legger til: – For å løse opp huden kan pasienten, etter å ha smurt på avskjellende krem, også dekke til føttene med plast om natten og vaske det bort om morgenen. Det finnes en skog av ulike preparater. Dokumentasjonen vi har for hva som fungerer best er svært begrenset, så vi må stole på vår egen erfaring.

Black & Decker

Hard hud er ofte et tegn på at huden prøver å motvirke slitasje og skader, for eksempel om man går barbeint om sommeren. Mange prøver å fjerne hard hud selv, noe som er greit nok om man ikke går for drastisk til verks. Her kan Theis Huldt-Nystrøm fortelle en historie om en pasient som brukte et Black & Decker-verktøy for å kvitte seg med hard hud på føttene. Han forårsaket selvfølgelig mer skade på egne føtter og burde heller ha gått til en fotterapeut. – Vi har ikke noe formelt samarbeid med en enkelt fotterapeut, men vi har et godt uformelt samarbeid med fotterapeutene som holder til i Namsos. De lager dessuten flotte silikonortoser til avlastning, for eksempel om en pasient har fått amputert en tå på grunn av nevropati og sår, eller om en pasient med revmatisme har en skjevstilling. Dette er kjempeviktig. Jeg forstår ikke hvorfor behandling hos fotterapeut ikke gir grunnlag for refusjon, sier hudlegen, som selv var leder i NIFS i mange år, for omtrent 20 år siden. Han forteller at de allerede den gang kjempet hardt for å få til en refusjonsordning. Han synes også det er underlig at ikke flere fotterapeuter blir ansatt i diabetes­team ved sykehusene. I tillegg til leger og sykepleiere burde de være selvskrevne der. Han skulle gjerne hatt en fotterapeut tilknyttet egen hudpoliklinikk, noe som ville vært enklere om det var en refusjonsordning. Akkurat nå er det imidlertid det praktiske med lokalene som hindrer dem. – Fotterapeuter blir ikke løftet fram. Her går det nok litt på personlig erfaring. Hadde Erna Solberg fått alvorlige fotproblemer selv, ville hun kanskje sett annerledes på det. Litt av utfordringen er at fotterapeuter jobber mye med forebygging. Når man forebygger avverger man problemer og da er det vanskelig å dokumentere at problemene eksisterer, fastslår han.

Samtidig er det litt som med underlivet, det er flaut å snakke om sure føtter, fotsvette, fotvorter, fotsopp og ekle negler.

Til fotterapeut

Fra det politiske og tilbake til behandling og samarbeid med fotterapeuter. Særlig pasienter med nevropati og diabetes blir raskt henvist til fotterapeut – og for pasienter med feilstillinger i føttene med dannelse av hard hud, er henvisning til fotterapeut et tidlig tiltak for avlastning og fjerning av hard hud. – Vi bruker kjemiske midler til å løse opp hard hud, men om huden er veldig betent må vi være ekstra forsiktig. For at behandlingspreparater mot eksem og psoriasis skal virke godt nok og nå fram til den delen av huden som skal behandles, er det helt nødvendig å fjerne fortykket hud eller «skjell» først, forklarer Theis Huldt-Nystrøm. For pasienter med psoriasis brukes eksempelvis noen ganger grensestrålebehandling, en mild røntgentype. Denne røntgenstrålen når ikke fram om huden er for tykk.

Yngleplass for fotsopp

Videre til behandling av fotsopp, så påpeker hudlegen at det vanligvis er ganske enkelt å behandle den mest alminnelige typen, Thrichopyton Rubrum. Den er ikke veldig smittefarlig, men trenger likevel kun små skader i huden for å trenge inn. Folk som trener mye kan være ganske utsatt, fordi sokker og skotøy blir gnidd mot foten og kan skape små sår. Det tar normalt én uke fra skaden har oppstått og soppen trenger inn i huden til soppen viser seg. Også når det gjelder fotsopp har Theis Huldt-Nystrøm en historie å fortelle. Det handler om hvordan man før i tiden ved en del offentlige svømmehaller satte fram noen kar med en «grønn suppe» med et soppmiddel i, som de besøkende ble bedt om å sette føttene i før og etter de hadde vært i bassenget. Dette var for å forhindre fotsopp, men i stedet ble karene rene yngleplasser for fotsoppen. Dette virket dermed mot sin hensikt. – I England har man i noen svømmehaller i stedet gitt de besøkende soppdrepende pudder eller krem på føttene etter badet. På den måten har de faktisk klart å redusere utbredelsen av fotsopp hos sine brukere, sier han. Om man er plaget med at fotsopp kommer igjen og igjen, anbefaler han pasienten å forebygge ved å smøre hele foten, også neglene, en gang i uka med et sopp­drepende middel du får kjøpt reseptfritt på apoteket. Igjen har han ingen annen dokumentasjon for at dette virker enn egen erfaring.

Fotvorter

Over til fotvorter, som forårsakes av mange typer HPV-virus, så behandler mange disse selv med prepa­rater de får kjøpt på apoteket, blant annet frysepre­parater. Ulempen med frysing er at dette er ganske kostbart, i hvert fall om det skal gjøres profesjonelt med flytende nitrogen som har minus 196 grader. Frysepreparatene pasienten selv får kjøpt på apoteket er ikke like effektfulle fordi man ikke oppnår tilstrekkelig lav frysetemperatur. – I de grader en fotvorte er plagsom, kan vi som ren smertelindring beskjære den. Det blir jo en hard klump med hudceller som trykker innover og som kan være vond å trå på, litt avhengig av hvor den sitter. Vi kan også behandle med svovelsyre, eddiksyre maursyre, melkesyre etc. Noen ganger brukes det også cellegift, men det siste er ikke jeg så glad i. Det kan gi alvorlige bivirkninger, påpeker Theis Huldt-Nystrøm. Om ikke fotvortene er plagsomme, kan det tidvis være greit å vente på at kroppen fikser vorteinfeksjonen selv. Generelt ved plager ytterst i huden kan det imidlertid ta litt tid før immunsystemet faktisk erkjenner at det er noe galt – og for vorter er ikke to-tre års tid uvanlig før kroppens immunforsvar fjerner dem. Det er heller ikke bare huden som av og til trenger litt ekstra tid. Å ha god tid er også viktig i enhver behandling. Hudlegen understreker på ny at behandling ikke bare handler om å gjennomføre prosedyrer. Du må ha tid til å sette deg inn i hva som er viktig for pasienten og du må skape motivasjon, ikke minst for å få pasienten til å følge opp behandlingen hjemme.

Med pasienten i sentrum: Fra venstre til høyre: Runbjørg Buner, avdelingsleder, Gunnar Gartland, pasient og Theis Huldt Nystrøm, hudlege. (Foto: privat)