Demenssykdom:

– Viktig med gode rutiner

Hukommelse, vurdering og handling er tre sentrale ting som påvirkes av demenssykdom. Det innebærer at pasienten etter hvert får vansker med å planlegge og selv vurdere om føttene trenger stell. Noe annet som påvirkes er motoriske funk­sjoner som balanse og gange.

Råd om demens: Vigdis Ween jobber som rådgiver innen demens hos Nasjonalforeningen for folkehelsen. (Foto: Anne Elisabeth Næss)

Av Anette Haugen

V

igdis Ween er utdannet sykepleier, med videreutdanning innen demens og geriatri. Hun jobber som rådgiver innen demens og svarer blant annet på spørsmål som kommer inn til demenslinjen til Nasjonalforeningen for folkehelsen, en interesse­organisasjon for personer med demens og deres pårørende. De arbeider for bedre helse- og omsorgstjenester, et mer demens­vennlig samfunn og bidrar med å finansiere forskning som kan løse demensgåten. Blant alt det Vigdis Ween får spørsmål om, handler også noe om føtter. Hun påpeker at det er viktig å huske at personer med demens kan få alle sykdommer som andre får, i tillegg til de utfordringene de sliter med på grunn av demenssykdommen. Dette handler ikke minst om sviktende hukommelse og svikt i motoriske funksjoner som påvirker gange og balanse.

Dialog med pårørende

– Det er viktig for en person med demens å være fysisk aktiv, blant annet for å forhindre andre helseplager. Da er det også svært viktig å ha gode føtter, bruke gode sko og ha gode rutiner for oppfølg­ing av føttene. Etter hvert som sykdommen utvikler seg blir hukommelsen svekket og det blir vanskelig å gjøre vurderinger, slik som å vite om føttene trenger tilsyn, sier Vigdis Ween. Her legger hun til at selv om personen kanskje kjenner smerte et sted, kan det være vanskelig å vurdere hvor den kommer fra. For å sikre at pasienten kommer til avtalt time, må man ha gode rutiner. Dialogen avhenger selvfølgelig litt av hvor godt man kjenner personen og også av boforholdet. En løsning er å spørre om det er greit at man kontakter pårørende, slik at man er i dialog med dem, både for en timepåminnelse og for å få/gi informasjon om pasienten. I tillegg er det det lurt å bruke et enkelt, forståelig språk og gi skriftlig informasjon om time og behandling. Da blir det enklere for pasienten selv å huske, og det vil også bedre sikre at pårørende får kjennskap til nødvendig oppfølging.

Tverrfaglig samarbeid

Er hjemmesykepleien eller annet helsepersonelt involvert, er det naturligvis også viktig med et godt tverrfaglig samarbeid. Har pasienten hjemmesykepleie har disse et ansvar for oppfølging og videre­henvisning av viktige helsetjenester. For personer med demens er det nemlig ikke så lett selv å oppdage sår eller andre fotproblemer. Vigdis Ween forteller at de hos Nasjonalforeningen har god kjennskap til fotterapeuter og hvor viktig oppfølging av føtter er, på lik linje med tenner, øyne etc. Hun forklarer også at siden demens er en hjernesykdom, som gir skader i signalene hjernene sender ut, kan det være personen har vansker med å uttrykke seg, samtidig som sykdommen påvirker hele kroppen. – Det betyr at sykdommen også påvirker motoriske funksjoner, slik som gange og balanse. Derfor er det ekstra viktig at personer med demens følges godt opp, slik at de har gode føtter og bruker gode sko, understreker hun – og minner samtidig om at Demens­linjens telefonnummer er 23 12 00 40. Den er også åpen for helsepersonell om man er usikker på noe.

Fakta om demens

 Demens er en fellesbetegnelse for ulike syk­dommer eller skader i hjernen. Sykdommene utvikler seg over tid og fører til økende endringer i hjernen. Hukommelsesproblemer, vansker med språket, orienteringsproblemer og vanskeligheter med daglige gjøremål er vanlig. Demens er alvorlig sykdom som trenger systematisk oppfølging av fastlege og øvrig helsetjeneste, på lik linje med andre kroniske og dødelige sykdommer. I dag har over 100 000 mennesker i Norge demens, og trolig vil antallet dobles de neste tjue årene. Mange tror demens kun rammer eldre, men også yngre personer kan få demenssykdom. Over 400 000 er nær pårørende til en med demens. Av alle som lever med demens i dag, antar vi at minst 2 000 er under 65 år, men disse tallene for yngre er usikre anslag, og det kan være flere. Demens skyldes sykdom i hjernen, og er ikke en naturlig side ved aldring. Evnen til logisk tenkning blir påvirket og etter hvert blir det vanskelig å klare seg på egenhånd og utføre hverdagslige aktiviteter. Mange opplever endring­er i humør og væremåte.

Ulike typer demens

Det er flere ulike sykdommer og skader i hjernen som kan føre til demens. Alzheimers sykdom er den vanligste typen, men det finnes også en rekke andre demenssykdommer. De aller fleste demenssykdommer utvikler seg slik at man gradvis blir dårligere.
Ulike typer demens er:
  • Alzheimer
  • Vaskulær demens
  • Frontallappdemens
  • Demens med Lewy-legemer
  • Parkinson og demens

Kontakt fastlegen

Er man bekymret for at en selv eller noen i familien har demens? Da er det viktig å ta kontakt med fastlegen. Det er fastlegens ansvar å starte utredning når det er mistanke om sykdom. Altfor mange som har demens mangler diagnose. Diagnose er viktig både for å utelukke annen sykdom og for å få best mulig tilrettelagt behandling og tjenester til rett tid fra kommunen. Dessuten er det viktig å få en diagnose for å kunne planlegge for framtiden. I dag finnes det ingen kur mot demens, men det finnes noen legemidler som kan hjelpe for noen av symptomene og det er mye som kan gjøres for å leve best mulig med sykdommen

Åpne hele magasinet

Tidlige tegn på demens

Tidlige tegn på demens kan være vanskelig å oppdage, både for personen selv og for de rundt. For noen kan språk, hukommelse eller orientering være det første som svikter. For andre er det endringer i personlighet og humør.

Mange glemmer mer med årene. Det kan være på grunn av aldersbetingede endringer i hjernen og skyldes ikke nødvendigvis sykdom. Når vi blir eldre blir også reaksjonene langsommere, men det er likevel ikke sikkert at hukommelsen er svekket. Det er et grenseland mellom hva som er normale, aldersbetingede forandringer i hjernen og demens­sykdom. Den fasen kalles mild kognitiv svikt og det kan være en risikofaktor for utvikling av demens.

Demenssyke og pårørende har en rekke rettigheter, samt krav på tjenester, hjelpemidler og støtteordninger.

Råd fra fagfolk om demens

På Demenslinjen treffer du spesialsykepleiere som kan svare deg. Demenslinjen er åpen mandag til fredag kl. 09-15, og holder sommerstengt mellom 18.-29. juli. Ring 23 12 00 40 eller send epost: demenslinjen@nasjonalforeningen.no