Barn: Sykepleieren snakker også om førstehjelp når det er barn involvert.

– Det viktigste er å gjøre noe!

Fotterapeuter behandler ofte pasienter med kroniske sykdommer og/eller eldre pasienter. Hva om en av dem får et illebefinnende og mister bevisstheten i behandlings­stolen? Hvordan skal du reagere? Det viktigste er å ringe 113. Det verste du kan foreta deg er å gjøre ingenting!

Tekst og foto: Anette Haugen

Den perfekte akutte førstehjelpsbehandlingen har sannsynligvis aldri vært utført, ikke en gang av fagfolk. Det er så mange ulike omstendigheter som spiller inn når en ulykke skjer eller når noen blir akutt syke. Omgivelsene, utstyret, menneskene – alt teller. Hvordan du selv reagerer vet du heller ikke før du opplever en akutt situasjon som trenger din inngripen. Det som imidlertid er sikkert, er at kunnskap redder liv – og at det å oppfriske denne kunnskapen med et førstehjelpskurs med jevne mellomrom, er en nyttig livsinvestering. Tid redder også liv, så her er det viktig å kunne den såkalte 4-punktsregelen. 1) Tidlig varsling, 2) tidlig hjerte- lungeredning, 3) tidlig bruk av hjertestarter og 4) tidlig medisinsk behandling.

Ring 113

Mange fotterapeuter kjenner til Geir Nyblin (52), enten fra et førstehjelpskurs holdt i regi av Fottera­peutforbundet eller fra Fagkongressen 2021, der han var en av foredragsholderne. Fotterapeuten har tatt en prat med ham, for å høre hva som er det viktigste en fotterapeut må tenke på om en pasient får et illebefinnende. Og om det er noe man overhodet ikke skal gjøre? Geir Nyblin er utdannet sykepleier og har blant annet en master i klinisk psykisk helsearbeid. Han jobbet i mange år på akuttmottak, men er i dag lærer ved Folkeuniversitet, der han underviser helsefag­personer som tar videreutdanning i psykisk helse. I tillegg til dette holder han en god del kurs i førstehjelp for bedrifter og andre, i regi av Røde Kors. – Det aller viktigste er å tørre å gjøre noe. Du må stole på deg selv. Når en ulykke eller akutt situasjon oppstår, blir altfor mange stående og titte. De er redde for å gjøre noe galt. Du må tørre å ringe 113, heller én gang for mye enn én gang for lite. Se på 113 som en serviceinstans. De kan hjelpe deg videre og fortelle deg hva du skal gjøre, påpeker han.

Fagfolk

På samme måte som fotterapeuter er de rette fagfolkene til å behandle føtter, er det viktig å få rask kontakt med fagfolk som kan akutt medisin og førstehjelp. Om en pasient har vært helt eller delvis bevisstløs, så skal han eller hun på sykehus for en kontroll, selv om vedkommende er ved bevissthet igjen. Noe er eller har vært galt. Hvor ille det er må fagfolk finne ut av. – Noen tror man dummer seg ut om man ringer 113 for ofte, men det gjør man ikke. Tjenesten er der fordi den er lønnsom. Jo fortere noen får hjelp, ikke minst når det gjelder eldre, jo fortere kan man stoppe en sykdom eller skade i å utvikle seg. Du gjør rett og slett en stor samfunnstjeneste ved å ringe og be om hjelp, fastslår Geir Nyblin. Som helsepersonell kreves det dessuten ifølge lovverket at du gjør noe, men lovverket går ikke inn på detaljer. Selv om du har kunnskap om føtter, er det ikke gitt at du har erfaring med akutt medisin. Ved å ringe 113, så gjør du faktisk noe. Og uavhengig av hvor dyktig du er innen helsefag, er det vanskelig å forutse hvordan du vil takle en situasjon. Sykepleieren forteller om en akutt situasjon han selv kom opp i en gang, da han var på familietur i en svømmehall. Plutselig oppdaget han et livløst barn i bunnen av bassenget. Han tilbød naturligvis sin hjelp og bidro med hjertekompresjoner, men fulgte i den stressende situasjonen ikke læreboka til punkt og prikke. Det fungerte likevel og barnet ble reddet.

Førstehjelp

Tilbake til hva du konkret skal gjøre om en pasient får et illebefinnende i behandlingsstolen, så skal du aller først prøve å få kontakt ved å ta i ham eller henne, riste litt eller sjekke om han/hun responderer på smerte. Er personen bevisstløs, så sørg for frie luftveier. Om sideleie kan være vanskelig å få til i pasientstolen, kan du prøve å trekke pasienten ned på gulvet, men ofte vil det være tilstrekkelig å holde hodet litt bakover. Her må du se an situasjonen. Om pasienten ikke reagerer eller reagerer unormalt, så ring 113 umiddelbart. Jo før du ringer, jo raskere kan ambulanse med fagfolk komme til stedet, og jo raskere kan noen veilede deg på telefon ved behov for hjerte- og lungeredning. I utgangspunktet er det fordelingen 30 kompresjoner, to innblåsinger som gjelder, men husk at hjertekompresjoner er det viktigste. Du kan begynne med kompresjoner mens pasienten sitter i pasientstolen, om den kan legges ned. Fra 113-sentralen veileder de deg videre. Det skal gis 100 kompresjoner per minutt, en rytme du får ved å følge Bee Gees «Stayin’ Alive» eller DDEs «Rai-rai». Det kan bli tungt i lengden, men husk at det er bedre å gi dårlige enn ingen kompresjoner.

Skader ikke hjerte

Selv om man vet hvordan kompresjoner skal gis (se faktaramme), kan det virke skummelt å begynne å gi brystkompresjoner om man aldri før har gjort det eller tidligere bare øvd seg på en dukke. Men kan vi egentlig gjøre noe feil ved å gi kompresjoner om det ikke er hjertestans? – Selv om et hjerte slår, så får du ikke skadet det. Derfor er det bedre å gi kompresjoner selv om du skulle være i tvil. Konsekvensene ved å la være når det er tiltrengt er så mye større. Om pasienten reiser seg opp og ber deg slutte, så er det nok lurt å lytte, sier Geir Nyblin litt humørfylt, og legger til: – Det du kan risikere er å knekke et ribbein på en eldre person, men det gror igjen. Jeg har aldri hørt om søksmål på grunn av noe slikt her i landet. Å forlate en person i hjelpeløs tilstand er imidlertid straffbart, uavhengig om du er helsepersonell eller ikke. Derfor plikter vi å gjøre noe også som privatpersoner. Det å ringe 113, er å gjøre noe, minner han igjen om.

Kroniske sykdommer

Av kroniske sykdommer fotterapeuter ofte opplever blant pasientene, er ikke minst diabetes. Eldre pasienter, som kanskje i tillegg har en påbegynnende demens, kan lett glemme å få i seg mat, slik at blodsukkeret blir for høyt eller for lavt. – Om en pasient med diabetes får et illebefinn­ende, er prosedyren for førstehjelp den samme. Du skal ringe 113. Men jo mer informasjon du har og kan gi videre, jo raskere vil pasienten få riktig behandling. Da kan ambulansearbeiderne ta en blodsukkermåling med en gang, i stedet for å utelukke en rekke andre årsaker først, påpeker Geir Nyblin. Når det gjelder pasienter med epilepsi, forteller han at medisineringen i dag er så god at det er færre som har aktiv epilepsi enn tidligere. Anfall kan likevel forekomme ved ustabil epilepsi eller om det er første gang pasienten har et anfall. – Igjen skal du ringe 113, samtidig er det viktig å passe på at pasienten ikke slår seg ved at hodet dunker i bakken eller at armer eller ben treffer noe utstyr. Slik sett gir den myke pasientstolen fin beskyttelse. Dette gjelder for øvrig ved kramper generelt. Kramper kan man også få eksempelvis ved hjerneblødning, tumor og en rekke andre ting, forklarer sykepleieren. ­ Psykiske reaksjoner Siden Geir Nyblin har en master og underviser i psykisk helse, er det også nærliggende å spørre om fotterapeuter bør være spesielt oppmerksomme på om pasienter med psykiske diagnoser kan få akutte reaksjoner under behandling. – Reaksjoner hos pasienter med psykiske diagnoser er nok noe først og fremst fysioterapeuter må være forberedt på. Når de jobber med å få muskler til å slappe av, kan pasienten bli litt sårbar, slik at det kan komme noen reaksjoner. Kanskje vil det samme kunne skje når en fotterapeut gir en fotmassasje. Da får pasienten samtidig nærhet, noe som kan være forløsende på en del følelser. Det er viktig å være klar over dette, sier han. Skulle man oppleve at pasienter opplever angst­anfall med hyperventilering, er det viktig å stoppe opp, ta dem i hånden og berolige med at «det går bra». Hyperventilerer de lenge, kan det ende med at de svimer av. Det er imidlertid ikke farlig. Det er kroppens måte å si fra om at nå har du pustet unormalt for lenge. Når noen svimer av i en slik sammenheng, vil pusten bli normal igjen og du vil komme til bevissthet. Skal man ringe 113 i en slik situasjon også? – Har du kontroll på situasjonen? Da trenger du ikke ringe. Har du ikke kontroll, så tast inn de tre sifrene for å snakke med noen. Gjør det du kan, men ikke vær redd for å gi stafettpinnen videre. Om du ikke har et juridisk ansvar, vil du ha et emosjonelt ansvar. Det er ikke bra om du sitter igjen med tanken: «Hva om jeg hadde gjort…», sier Geir Nyblin.

Blødninger

Med eldre og/eller hjertepasienter i stolen, vil det være mange som bruker blodfortynnende medisiner og som lett kan begynne å blø – eller der det ikke vil stoppe å blø ved det minste lille kutt. Slike blødninger vil neppe være livstruende, men om det ikke vil gi seg er det viktig å få pasienten til sykehuset, slik at de kan få vitamin-K for å stoppe det. – Jobber man med mennesker vil det alltid være en risiko for at noe kan skje og at man kan gjøre en liten feil, slik som å forårsake en rift i huden. Men jo mer en fotterapeut slapper av i jobben sin, jo bedre vil han eller hun utføre den. Er uhellet først ute et det imidlertid viktig å prøve å rette det opp igjen. Da er servicetelefonen 113 god å ha, fastslår Geir Nyblin. Å gi god informasjon, både til pasienten og annet helsepersonell, er også en viktig del av førstehjelpen, i tillegg til den forebyggende funksjonen dette har. For eksempel når det gjelder nevropati hos pasienter med diabetes, har fotterapeuter en svært viktig funksjon, der han tenker et tettere samarbeid mellom fotterapeuter og andre helsefagarbeidere vil være gull verdt både for pasientene og for samfunnet. Det koster så utrolig mye å behandle sår.

Etablere trygghet

Å etablere trygghet for pasienten er selvfølgelig alltid viktig, men for pasienter med demens er dette helt avgjørende. Om de ikke får med seg alt og er urolige, kan man prøve å roe dem ved å snakke om temaer, kanskje litt tilbake i tid, som de har kontroll på. Og om en pasient med demens virker å være redd for å sette seg ned i pasientstolen, kan det være greit å vite at det kan være nyanser de ikke ser, slik at de rett og slett ikke ser stolen. Geir Nyblin forklarer at dette har det vært gjort en del undersøkelser på. For eksempel kan en oransje stol mot en grønn vegg, gjøre at stolen blir «usynlig» for dem. – Ved å sette kameraet ditt i svart/hvitt modus, kan du selv sjekke ut en del nyanser, slik at du er forberedt. Løsningen på problemet kan for eksempel være å legge et håndkle med en annen farge i stolen. Det som er en selvfølge for oss, er ikke nødvendigvis det for en person med demens. Enda mer trygghet kan man skape ved å flytte behandlingen hjem der de er trygge. Å utføre behandling på et sykehjem vil også være av en slik karakter, påpeker han. Uansett hvilken type kronisk sykdom pasienten har, er det alltid gunstig med god informasjon så man har mulighet til å forberede seg. Har du en pasient med Parkinsons som har så store skjelvinger at det er vanskelig å behandle, kan du kanskje pent spørre om det er mulig å spenne fast foten. Et godt samarbeid med pasienten er alltid viktig.