Gleder seg til å begynne i diabetesfotteam

Av: Anette Haugen

En kartlegging fra 2016 viste at under halvparten av norske sykehus på det tidspunktet hadde diabetesfotteam. Lokalsykehus utgjorde det store flertallet av de som ikke hadde slike tverrfaglige team, samtidig som det var store geografiske forskjeller. Nord for Trondheim fantes det kun to fotteam, mens i sørlandsregionen var det ingen.

«Selv om denne kartleggingen er noen år gammel, er det ingen grunn til å tro at situasjonen har bedret seg vesentlig.» Dette uttalte sårsykepleier Eva Kronholm Heiberg, som også er leder av NIFS (Norsk Interessefaggruppe for Sårheling) i en artikkel Fotterapeuten presenterte i nummer 4/22. (Artikkelen er skrevet av Frøy Lode Wiig og var opprinnelig publisert i Diabetesforum noen måneder tidligere.)

Mangler fotterapeut

I tillegg til at mange sykehus ikke har diabetesfotteam i det hele tatt, er det også slik at flere av sykehusene som har et slikt tverrfaglig team mangler en fotterapeut i fagstaben. Dette til tross for at både kolleger og pasienter i team med fotterapeut snakker varmt om jobben de gjør og behovet for å ha dem der.

Nyere metastudier har også vist hvor viktig det er å ha fotterapeuter med i et slikt team: «Med en fotterapeut tilknyttet sykehusets sårteam, er antall amputasjoner signifikant lavere. Det viser en systematisk gjennomgang og metaanalyse, utført av Blanchet et al., publisert i «Journal of Foot and Ancle Research» i 2020.» (Du kan lese mer om studiet i en artikkel på side 37 i Fotterapeuten 1/23 eller på nettadressen: https://doi.org/10.1186/s13047-020-0380-8.)

Gladmelding

En fotterapeut som har vært i en spennende prosess, der hun nylig fikk gladmeldingen om at hun fra starten av september blir tilbudt en ti prosent stilling i et ganske nytt diabetesfotteam ved Gjøvik sykehus, er nestleder i Fotterapeutforbundet, Kathrine F. Rosenberg. Her forteller hun selv litt om prosessen, der gode krefter har jobbet for å få henne med: – Jeg har lenge hatt et ønske om å komme meg inn i et slikt team, men så har ikke tiden vært helt moden for å legge så mye innsats i det, med fulle timelister i klinikken, familie og nestledervervet i Fotterapeutforbundet på niende året nå. Men de siste årene har prosessen modnet, ungene blitt større, erfaringen med diabetespasienter økt og lysten på å jobbe i et tverrfaglig team likeså.

– Jeg har gjennom mitt verv og arbeid i Fotterapeut­­­forbundet (FTF) lært mye om problematikken og viktigheten av forebyggende behandling av den diabetiske fot. Jeg har besøkt diafotteam både i Danmark og Norge gjennom forbundsarbeidet og opparbeidet meg mye kunnskap om systemet rundt og hvor viktig vår kunnskap er inn i dette – og hvor dårlig Norge benytter seg av fotterapeutenes kompetanse!

Hospitering: Her hospiterer Kathrine F. Rosenberg hos Finn Asmussen ved diafotteamet ved Telemark sykehus i Porsgrunn. (Foto: privat)

Videreutdanningen ved USN

Kathrine tok i 2009 fordypningen i diabetes som fantes den gang, i regi av FTF. Hun følte den var viktig å ha når hun skulle jobbe alene i egen klinikk med pasienter med diabetes. Våren 2022 bestemte hun seg for å ta videreutdanningen i diabetesfoten ved Universitet Sørøst-Norge (USN), for å få den siste oppdateringen og kunnskap om systematisk forebygging og behandling av diabetesfoten. Her startet hun opp i september-22. – Under studiet ble jeg kjent med flotte fotterapeuter med samme interesse. Noen var relativt nyutdannet, andre hadde som meg vært lenge i faget. Det var dyktige forelesere og vi ble sterkt oppfordret til å jobbe oss inn i team på sykehus eller lokalt i egen kommune, forteller Kathrine, og legger til:

– Tematikken om fotterapeutens rolle i et diabetesfotsårteam var faktisk en del av eksamensoppgaven også.

Kontakt med sårsykepleier

Kathrine bor og driver klinikken sin på Dokka i Innlandet fylke. Hun har hele tiden hatt god kontakt med sårsykepleiere på Gjøvik sykehus i forhold til pasienter som har vært på sykehuset og som hun følger opp i sin klinikk, dersom de bor i «hennes» område.

En av sårsykepleierne har lenge pushet på sjefen for ortopedisk-kirurgisk-avdeling om at det bør etableres et diafotsårteam, der en fotterapeut med kompetanse på diabetesfoten må inkluderes. Den samme sårsykepleieren har videreutdanning i gipsavlastninger fra Sverige og har hele tiden framsnakket fotterapeutens kunnskap innen filt og silikon som et viktig bidrag. Via en felles pasient ble Kathrines navn spilt inn med tanke på å få med en fotterapeut i teamet. Dermed ble hun invitert til et oppstartsmøte.

Mange amputasjoner

– Det var ansvarlig lege og ortopedkirurg Ola Saatvedt som kontaktet meg. Han hadde fått i oppdrag av Sykehuset Innlandet å undersøke muligheten for å rigge et slikt diafotsårteam på Gjøvik sykehus. Sykehuset ligger over landsgjennomsnittet i antall amputasjoner, og dette var et tiltak for å få tallet ned. Han var blitt fristilt 60 prosent i seks måneder fra sin jobb for å komme med et forslag både for sykehuset og ut mot primærhelsetjenesten, forteller Kathrine.

Hun forklarer at som en del av prosessen kontaktet ortopedkirurgen andre eksisterende team for å finne ut hvordan de jobber, hvilke tverrfaglige sammensetninger de har, hva slags journalføringsprogram de bruker og hvilke resultater de har oppnådd. Hun vet at han blant annet var i kontakt med teamene i Porsgrunn, på Ahus og på Hamar.

– Til oppstartsmøtet var alle fagpersoner det var aktuelt å involvere invitert. Jeg fikk en «taletid», der jeg skulle si noe om hva fotterapeuten kunne bidra med. Jeg hadde på det tidspunktet akkurat hospitert hos Finn Asmussen ved diafotteamet ved Telemark sykehus i Porsgrunn, så jeg var full av opplevelser om hvordan et velfungerende team jobbet og om hvilke fordeler det er å ha med en fotterapeut på laget, forteller Kathrine, som på vei til møtet snakket med Finn på telefonen og ble skikkelig «preppet» på hva hun måtte fokusere på.

Ansatte på sykehuset

De fleste som var med på oppstartsmøtet og som var aktuelle for et diafotteam, var ansatte ved sykehuset. For dem var det mest snakk om hvordan dette skulle organiseres i forhold til frigjøring av tid, hvilken ukedag teamet skulle være tilgjengelig og hvilke avdelinger som kunne avse folk til teamet osv.

– Men så var det fotterapeut og ortopediingeniør som måtte hentes utenfra. Da er det plutselig ikke så enkelt på grunn av penger. Sykehuset Innlandet går med stort underskudd, som de fleste andre sykehus i Norge, så jeg tenkte at dette blir det sikkert ikke så lett for ortopedkirurg Ola Saatvedt å legge til rette for, sier Kathrine.

Hun regnet med at han trengte all hjelp han kunne for å overbevise de som sitter på pengesekken og skal prioritere. Derfor sendte hun ham siste nytt fra Fotterapeutforbundet i forhold til artikler om tematikken, inkludert teksten om amputasjoner som ble sendt Alltinget.no, informasjon om forbundets arbeid før Arendalsuka og at FTF jobber med NIFS og Diabetesforbundet om et felles politisk standpunkt opp mot Helse- og omsorgskomiteen og Nasjonal Diabetesplan. Dette i tillegg til at forbundet håper å få en uttalelse av legeforeningen om støtte på refusjonsrett for pasienter med diabetes.

Teamet i gang

Etter dette hørte ikke Kathrine mer før rett før påske. Da fortalte Ola Saatvedt at teamet var kommet i gang i februar, bestående av to sårsykepleiere og ansvarshavende lege. Foreløpig var det i drift to dager per måned. Det var en spe start, men fastleger i distriktet var informert om at teamet var startet opp og at risikopasienter med sår kunne henvises dit. Pasienter var begynt å komme og de virket fornøyde.

Deretter kom han med nok en gledelig nyhet. Ortopedkirurgen hadde fått sjefen sin med på å søke Sykehuset Innlandet om omstillingsmidler til en ti prosent stilling for å få en fotterapeut med inn i teamet. Fristen for å søke var 1. juni. Fikk de det som de ønsket, ville de kunne tilby Kathrine å starte opp nå i høst!

– Jeg fikk beskjed om å sende CV. Det var faktisk litt vanskelig ettersom jeg ikke har skrevet CV siden 90-tallet, men heldigvis hadde mannen min akkurat søkt ny jobb så jeg kikket litt på hans. I tillegg var det å tørke støv av mappen med vitnemål, gamle slutt­attester og kursbevis – og gjøre en vurdering av hva som var relevant og ikke, forteller hun, og legger til:

– Det finnes også mange fine maler og veiledning­er på nettet om hva en CV bør inneholde, så jeg brukte faktisk litt tid på å lese meg opp og utforme den. Men nå er det gjort og den er sendt, så jeg krysser fingrene for at dette skal bli en realitet.

«Business case»

Uttalelsen over kom Kathrine med i midten av juni. Kort tid etter kunne ortopedkirurg Ola Saatvedt fortelle at det så vanskelig ut å få omstillingsmidler, men at de jobbet med andre modeller, slik at han fremdeles var stor optimist i forhold til at Kathrine ville bli ansatt.

Så i midten av juli kom han med gladmeldingen om at Kathrine ville få tilbud om en ti prosent stilling som fotterapeut i det tverrfaglige diabetesfotteamet ved Gjøvik sykehus fra september av. Finansieringen var ordnet gjennom å lage en «buisness case» ut av det.

Ved å få inn en fotterapeut i teamet ble de nok spesialister til å kunne bruke en såkalt DRG-kode for tverrfaglige team, noe som dekker utgiftene til en 10 prosent stilling. Det fine med dette er at det ikke er en tidsbegrensning for stillingen, noe som vil si at den i teorien er sikret i lang tid. (Les mer om dette i det følgende intervjuet med Ola Saatvedt.)

«Men så var det fotterapeut og ortopediingeniør som måtte hentes utenfra. Da er det plutselig ikke så enkelt på grunn av penger.»