Hadde alt for mange sårpasienter

Etter å ha opplevd en stor økning av pasienter med diabetes som utviklet alvorlige fotsår, startet prosessen med å danne et fotsårteam ved Sykehuset Innlandet, avdeling Gjøvik. Etter å ha vært i gang et drøyt halvår, er erfaringene gode. Snart får de en fot­terapeut med på laget.

AV ANETTE HAUGEN

I fjor høst startet de en prosess ved Sykehuset Innlandet, avdeling Gjøvik, der målet var å danne et tverrfaglig diabetesfotteam. Primus motor for prosjektet har vært Ola Saatvedt, ortoped og konstituert overlege ved ortopedisk avdeling, kirurgisk seksjon ved sykehuset.

Han forteller at de så en økning av pasienter med diabetes som ble henvist med sår til kirurgisk poliklinikk. Ved kirurgisk poliklinikk har de god erfaring med kirurgiske sår, men mindre med diabetessår og spesielt den medisinske siden av behandlingen av disse pasientene.

For dårlig behandling

– Resultatet var at pasientene som havnet hos oss fikk for dårlig behandling. Legeteamet som skulle behandle pasientene hadde ikke nok kompetanse på sår, og på grunn av den økende mengden pasienter var det ikke nok sårsykepleiere tilgjengelig, sier Ola Saatvedt og legger til:

– Samtidig ble mange henvist altfor sent. Når de kom hit hadde de allerede store sår, som var forsøkt behandlet i primærhelsetjenesten. Generelt sjekker nok fastleger pasientenes føtter for sjeldent og mange klarer ikke å stelle dem selv. Konsekvensen ble at det altfor ofte endte med amputasjon. Vi har dessverre ligget høyt på statistikken for antall amputasjoner.

Med dette som bakgrunn forsto den konstituerte overlegen at noe måtte gjøres. Ved å søke om omstillingsmidler fikk han anledning til å begynne på et forprosjekt for å undersøke hvordan de kunne få ned antall fotamputasjoner ved sykehuset.

En primus motor

Ola Saatvedt leste seg opp på problemstillingen og hva andre gjør for å løse dette. Ikke minst ble han inspirert av det de har fått til ved Sykehuset Telemark, avdeling Porsgrunn. Der har de et komplett tverrfaglig diabetesfotteam som inkluderer en fotterapeut i 20 prosent stilling. Han dro på besøk til diabetesfotteamene på Kalnes og Hamar, og snakket på telefon med teamene i Porsgrunn og på Ahus.

I Porsgrunn har han forstått at det er fotterapeut Finn Asmussen som er primus motor i teamet. Å ha en dedikert drivkraft i et slikt team tror Ola Saatvedt er veldig viktig. Han forteller at de på Gjøvik to ganger tidligere har forsøkt å få i gang slike tverrfaglige team, men siden de ikke har hatt en primus motor, har de ikke greid å holde det i gang.

Det tror han vil bli annerledes denne gang, til tross for at han selv er på vei videre til en annen jobb og bort fra sykehuset han har jobbet ved i åtte år. Det er imidlertid ansatt en kvinnelig ortoped som skal overta hans plass i det nyopprettede diabetesfotteamet.

Enkelt regnestykke

Ola Saatvedt forklarer videre at det står i den nasjonale veilederen til Helsedirektoratet at alle sykehus anbefales å ha et tverrfaglig diabetessårteam, som minst bør bestå av én medisiner, én kirurg og én sykepleier med enten sår eller diabetes som subspesialitet. Det står også at teamet gjerne i tillegg kan bestå av blant annet en fotterapeut.

– Jeg innså i løpet av forprosjektet hvor mye det faktisk er publisert om hvor god effekten av diabetesfotteam er. Ved behandling ved slike tverrfaglige teamet reduseres både sår, amputasjoner og dødelighet betraktelig. I tillegg til hva dette betyr for pasientenes livskvalitet, er regne­stykket enkelt. I Trondheim har de funnet ut at ved å forhindre én enkelt amputasjon, så sparer man så mye at man kan drive et slikt team i flere år, påpeker han.

På bakgrunn av all informasjon ortopeden fant fram til, ble det bestemt å opprette et diabetesfotteam på Gjøvik sykehus på nyåret i år, der de i første omgang tar imot pasienter hver annen torsdag. Det faste teamet har fram til nå bestått av to sårsykepleiere, én ortopediingeniør og én ortoped/overlege. I tillegg har de med en endokrinolog én gang i måneden – og nå er det klart at de fra september også vil få med en fotterapeut i teamet.

Trenger fotterapeutene

På spørsmål om hvorfor han synes det er viktig å ha med en fotterapeut i et slik tverrfaglig team, svarer Ola Saatvedt:

– Jeg tenker jo at en fotterapeut som alle andre i teamet vil tilføre sin spesifikke kunnskap. Fotterapeuten sitter på «sin tue» utenfor sykehuset og ser alt på en litt annen måte. Det er sårsykepleierne her som har mest kunnskap om og mest kontakt med fotterapeuter – og som anbefaler pasienter å gå til dem for oppfølging.

– Til oss kommer pasientene først etter at de har fått sår, mens fotterapeuter er meget dyktige på det forebyggende. Det er tross alt det forebyggende arbeidet som er aller viktigst, i og med at risikoen for amputasjon og død øker betraktelig om pasientene først oppsøker hjelp etter at de allerede har utviklet et sår.

– Andre årsaker til at fotterapeuter har en viktig funksjon i et diabetes­fotteam, er at de kan mye om trykk­punkter, kallusområder og er gode på både trykkavlastning, filt og silikon. Vi trenger hjelpen deres.

Andre kan kopiere

Til tross for at de ved Sykehuset Innlandet, avdeling Hamar har hatt diabetesfotteam siden 2013, uten å få midler til en fotterapeut, har Ola Saatvedt hele tiden hatt stor tro på at de skulle få det til på Gjøvik. Allerede før det var klart at de neppe ville få omstillingsmidler til stillingen, begynte de å se på andre modeller. Han forklarer:

– Ved å få inn en fotterapeut i diabetesfotteamet vil det tverrfaglige teamet, på grunn av antall ulike spesialister, bli kodet på en annen måte, noe som betyr en del økonomisk.

– Vi har begynt å regne på hvor mye de ekstra midlene man får inn ved at vi kan bruke en såkalt DRG-kode for tverrfaglige team disse dagene utgjør. Det kan se ut som om det vil dekke inn en ti prosent fotterapeutstilling. Får vi lagt frem dette som en «business case» og får det godkjent, kan det fungere som et fint eksempel som andre diabetesteam kan kopiere.

Dedikert

Dette sa Ola Saatvedt i slutten av juni, og i midten av juli kom han altså med gladmeldingen om at de hadde nådd fram gjennom å legge det fram som en såkalt «business case» – og at Kathrine F. Rosenberg snart ville motta forslag til kontrakt på en ti prosent stilling som fotterapeut som en del av diabetesfotteamet ved Gjøvik sykehus. Ortopeden er dessuten svært glad for at de kom i kontakt med nettopp Kathrine F. Rosenberg. Han omtaler henne som svært engasjert og dedikert, samtidig som hun har den rette erfaringen og kompetansen de trenger, med blant annet videre­utdanning i diabetsfoten.

– Det at denne pasientgruppen bare vokser og vokser, samtidig som Kathrine selv har vært svært dyktig på å dokumentere virkningen av å få en fotterapeut med i teamet, tror jeg bidro til at vi nådde gjennom. Det har vært en utfordring å få ledelsen med på dette, men det er kun basert på økonomi, ikke på fotterapeutens kunnskap, fastslår Ola Saatvedt.

Inn i varmen: Fotterapeuter har en viktig funksjon i diabetesfotteam på sykehusene. (Illustrasjon: Vilde Haugen Kristiansen)

Primus motor: Ola Saatvedt har jobbet hardt for å få i gang et diabetesfotteam ved Gjøvik sykehus. I juli kom gladmeldingen om at de også får midler til å ansette en fotterapeut i teamet. (Foto: privat)

– Bedre organisert i Sverige

En annen som var involvert i prosessen for å få en fotterapeut med i det nye diabetesfotteamet på Gjøvik, er sykepleier og gipstekniker Merethe Linnerud Cambüken. Hun tok deler av sin utdannelse i Sverige, der mange sykehus har diabetesfotteam.

Av Anette Haugen

På bakgrunn av at de har en felles pasient med diabetes, har sykepleier og gisptekniker Merethe Linnerud Cambüken de senere årene hatt en del kontakt med fotterapeut Kathrine F. Rosenberg. Sykepleieren har god kunnskap om hva en fotterapeut kan bidra med og har derfor vært en av de som har stått på for å få med en fotterapeut i det nye diabetesfotteamet ved Innlandet sykehus, avdeling Gjøvik.

Merethe Linnerud Cambüken begynte å jobbe på sykehuset på Gjøvik i 2011, der hun i starten jobbet både på akuttmottaket og kirurgisk poliklinikk. Siden 2014 har hun kun jobbet ved poliklinikken. Hun er ikke selv en del av det nye diabetesfotteamet, men blir koblet inn som gipstekniker når pasienter med diabetes har behov for hennes kompetanse.

Fatale konsekvenser

– Vi har pratet i mange år om at vi burde ha et diabetesfotteam her på Gjøvik. Før teamet ble startet opp kom majoriteten av sårpasientene med diabetes til oss uten å ha vært innom diabetespoliklinikken. De ble henvist rett til oss på kirurgisk poliklinikk på grunn av sårutvikling, forteller Merethe Linnerud Cambüken, og utdyper.

– Vi er ikke spesialister på diabetes, derfor har vi lenge sett behovet for et tverrfaglig team med flere spesialiteter, ikke minst fra medisinsk avdeling siden dette egentlig er deres pasientgruppe. Det har vært for dårlig og tilfeldig oppfølging og mange er henvist altfor sent.

Da hun videreutdannet seg som gipstekniker, tok hun utdanningen i Sverige. Der opplevde hun at oppfølgingen av pasienter med diabetes var mye bedre organisert enn det hun opplever her i Norge. Hun forteller at mange sykehus i Sverige har egne diabetesfotteam og at mange av dem har en fotterapeut inkludert i det tverrfaglige teamet.

– Etter å ha sett hvordan det organiseres der, synes jeg det er rart at vi ikke kan få til det samme her, for kostnadene er store og konsekvensen for pasient­ene fatale. Et lite sår kan føre til en amputasjon, som i verste fall kan føre til at pasienten dør av blodforgiftning. Derfor er forebygging så viktig. Å bli henvist til et diabetesfotteam er et lavterskeltilbud som kan bety mye, fastslår hun.

Fotterapeut i temaet

Merethe Linnerud Cambüken mener det er mange grunner til at det bør være en fotterapeut knyttet til diabetesfotteamet ved sykehuset. Den mest soleklare årsaken er at fotterapeuter er spesialister på føtter. – Det er ikke noe poeng i at alle skal kunne alt. Det er derfor vi jobber tverrfaglig. Når hver og én får spesialisere seg i det de ønsker, blir totaliteten bra, til det beste for pasienten, påpeker sykepleieren og gipsteknikeren. Hun synes for øvrig det er underlig at ikke flere fotterapeuter blir fast ansatt ved sykehusene. For eksempel når det gjelder pasienter med diabetes, kan det gå veldig galt når de prøver å klippe neglene sine selv. Da kan det lett bli sår som utvikler seg. En fotterapeut kunne ha forhindret dette. Merethe Linnerud Cambüken ser fram til at fotterapeut Kathrine F. Rosenberg blir ansatt i diabetesfotteamet på Gjøvik. Hun har så mye erfaring og er så dedikert at det vil komme alle pasient­ene til gode.

Etterlengtet

Fotterapeuten har også stilt de to sårsykepleierne i det nye diabetes­fotteamet på Gjøvik noen spørsmål om hva de tenker om viktigheten og funksjonen av det tverrfaglige samarbeidet. Under følger svarene fra sårsykepleier Tone Øiom Askvig og Anita Rostad Beck:

Hvilke erfaringer sitter dere selv med etter et drøyt halvårs drift av diabetesfotteamet?

– Det å arbeide med pasienter med diabetiske fotsår i et team har vært helt utrolig bra. Det var svært etterlengtet. Disse pasientene har en sammensatt problemstilling, slik at det kreves et helt team for å kunne ivareta hele «problemstillingen».

– Vi får etter en «datasamling» identifisert den enkelte pasientens behov og samtidig satt i gang tiltak (blodsukker, avlastning/fottøy osv). Vi sparer utrolig mye tid for pasienten, noe som må ha positiv/avgjørende innvirkning på sårtilhelingen.

– Å jobbe i dette teamet gjør at vi har fått systematisert måten vi tilnærmer oss disse pasientene på, både i forhold til datasamling, direkte sårbehandling, oppfølging av blodsukker og avlastning – og informasjon til pasienten. Vi mener dette fører til kvalitetssikring og til mindre amputasjoner.

Har dere fått noen tilbakemeldinger fra pasientene?

– Pasientene gir uttrykk for trygghet og at de føler seg godt ivaretatt. Vi har vært de samme i teamet hver gang til nå. Mange av pasientene har uttrykt at de føler dette som veldig trygt. De føler tydelig at de blir «tatt på alvor» når et helt team møter dem. Vi synes vi har erfart at dette har ført til at mange blir motivert til å «ta tak i helsa si», og samarbeide om tiltak som skal til for å få såret til å gro.

Blir det viktig å få en fotterapeut med i teamet?

– Vi tenker at det er svært viktig å få med en fotterapeut i teamet. Dette er vel også vanlig i et diabetisk fotteam? Fotterapeuten har kompetanse både i forhold til fottøy, gangmønster, å fjerne kallus, korrigere og slipe og stelle negler. Det ser vi det er stort behov for hos denne pasientgruppen.