Viktig debatt under Arendalsuka:

Hvorfor amputeres det så mange diabetesføtter?

Begge politikerne som deltok på Fotterapeutforbundets debatt under Arendals­uka: «Hvorfor amputeres det så mange diabetesføtter?», takket for en viktig debatt. De ble begge rørt av pasienthistorien de fikk høre og mente fast årlig fotsjekk med refusjon måtte komme på plass.

Tekst og foto: Anette Haugen

Amputasjoner: Fotterapeutforbundet og SMB Norge inviterte til debatt. Fra venstre: Fotterapeutforbundets leder, Inger M. Paulsen, stortingsrepresentant Tove Elise Madland (Ap), Kristin Ørmen Johnsen (Høyre), pasient med diabetes, Vigdis Benno Hjelmås, lektor i helsefagvitenskap og fotterapeut, Håvard Høydahl, generalsekretær i Diabetsforbundet, Cecilie Roksvaag og karkirurg, Norsk karkirurgisk forening, Erik M. Pettersen.

Fotterapeutforbundet valgte i år på ny å delta under Arendalsuka for å få politikere i tale – og ikke minst for å fremme saken om refusjon på fotbehandlinger for pasienter med diabetes. Allerede under Arendalsukas første dag, mandag 14. august, inviterte forbundet til debatt sammen med SMB Norge om temaet: «Hvorfor amputeres det så mange diabetesføtter?».

Forbundsleder, Inger M. Paulsen, gikk rett på sak da hun grep mikrofonen: «Vi skal snakke om hvorfor vi bruker en halv milliard hvert år til å amputere beina til folk, når vi kan bruke pengene på å forhindre amputasjoner og dårlig livskvalitet, uførhet og tidlig død.»

Det ble en god debatt med fullt hus og over 40 tilhørere. I tillegg ble hele debatten streamet. Om det ikke fulgte noen konkrete lovnader om penger eller tidsrammer, var de to politikerne som deltok i debatten klare på at det måtte satses mer på forebygg­ing og at alle pasienter med diabetes må få en årlig fotsjekk med refusjon. Fotterapeutforbundet ble også invitert til en samtale på Stortinget, en invitasjon det straks ble takket ja til.

Debattens innledere

Debatten hadde tre innledere med følgende over­skrifter: «Er det nødvendig å kappe så mange føtter?» v/lektor i helsefagvitenskap og styremedlem i Fotterapeut­forbundet, Håvard Høydahl. «Altfor få personer med diabetes får undersøkt føttene» v/Cecilie Roksvaag, generalsekretær i Diabetsforbundet. «Diabetesfotsår er tidskritisk og krever et godt rigget team – viktigheten av fotteam og fotterapeutens rolle i tidlig behandling og systematisk oppfølging fra en karkirurgs perspektiv» v/Erik M. Pettersen, karkirurg, Norsk karkirurgisk forening.

Etter at disse tre, fra hver sine ståsteder, hadde lagt fram hvor viktig det er å forebygge for diabetesfotsår, hvor viktig fotterapeutens rolle er i dette og hvilke konsekvenser det har om man ikke gjøre det – både med tanke på pasientenes livskvalitet og hva det koster samfunnet når rundt 500 diabetesføtter må amputeres årlig – var det tid for en paneldebatt. Den ble ledet av forbundsleder i Fotterapeut­forbundet, Inger M. Paulsen, med de tre tidligere nevnte innlederne i panelet, i tillegg til Vigdis Benno Hjelmås, pasient med diabetes, Tove Elise Madland, stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet (Ap) og Kristin Ørmen Johnsen, medlem av Høyres programkomité og 1. varamedlem til Stortinget for Høyre. Begge politikerne har selv bakgrunn innenfor helse.

Pasienthistorie

Den som fikk ordet først da selve paneldebatten startet, var Vigdis Benno Hjelmås, som mange kjenner fra fjorårets fagkongress og fra artikler i Fotterapeuten. Hun fikk diagnosen diabetes type 1 som niåring, med klar melding fra legen om at hun var heldig om hun levde til hun var 40 år. Hun er i dag 62 år, har en Charcotfot, har amputert en tå, men har unngått ytterligere amputasjoner og lever i dag et godt liv, forholdene tatt i betraktning.

Inger M. Paulsen ga henne ordet med følgende innledning: «Jeg har lest tre artikler om deg og hørt deg foredra på Fotterapeutforbundets fagkongress. Jeg har bitt meg merke i to tydelige uttalelser du kommer med alle steder og det er:·Man må ta ansvar for eget liv. Jeg er glad jeg har hatt økonomi til å gå til fotterapeut.»

Vigdis Benno Hjelmås fortalte deretter i kort­versjon sin historie, med fokus på hvilke utford­-ringer hun har hatt i helsevesenet, hvordan hun ble dårligere av å følge myndighetenes kostholdsråd, at stabilt blodsukker er alfa og omega, at alt snudde da hun tok ansvar for eget liv og endret kosthold – og ikke minst hvor viktig det er med fast oppfølging hos fotterapeut.

Tårene presset seg fram da hun fortalte om møtet hun hadde for en del år siden med et diabetesteam, som inkluderte fotterapeut, ved Stavanger Universitets­sykehus. Der følte hun seg for første gang virkelig sett. De så hele mennesket. Et slikt sårteam med all kompetanse de samlet har, var for henne gull verdt. (Les mer om Vigdis i Fotterapeuten 3/21 og 4/22.)

Todelt helsevesen

Da politiker Tove Elise Madland, stortingsrepresentant for Ap som tilhører Helse- og omsorgskomiteen, fikk ordet, startet hun med å takke Fotterapeutforbundet for den viktige debatten. Deretter var hun klar på at det å høre historien til Vigdis gjorde inntrykk og at det ikke er bra at man selv må dekke alle utgifter til fotterapeut. – Dette gjør at det blir skapt en helsetjeneste vi ikke ønsker, en todelt tjeneste. Det er derfor jeg driver med politikk. Vi vil mangle helsepersonell framover i tid. Da må vi bruke det helsepersonellet som faktisk finnes. Fotterapeutene sitter på viktig kompetanse og må få lov til å bruke den, fastslo hun. Hun understreket videre at det hun hadde fått høre her var viktig kunnskap hun ville ta med seg tilbake. Det må være mer fokus på å forbygge. Her ligger det et stort ansvar. Man må snu tankegangen og tenke langsiktig, for det vil ta tid før vi ser virkningen av forebyggingen.

Helseteam Også Kristin Ørmen Johnsen fra Høyre startet med å takke. Hun takket Vigdis Benno Hjelmås for å fortelle sin historie og uttrykte at det var en kjempeutfor­dring som ble tatt opp i denne debatten. Tallene viser at kun tre prosent av midler i helsevesenet går til forebygging mens 97 prosent går til behandling. Siden hun selv jobber innen utdanning og på USN, trakk hun også fram at det er viktig å få høynet nivået på utdanningen. Det er ikke minst viktig for å få gjort mer forskning på feltet. Forskning henger sammen med kompetanse og utdanningsnivå. Hun var videre opptatt av hvordan man skal få til å sette sammen gode helseteam, ikke bare i spesialisthelsetjenesten, men også i primærhelsetjenesten, for det er fastlegene og hjemmetjenesten som i første omgang ser mange av disse pasientene. Det er viktig å jobbe for å få innført en fast fotsjekk med refusjon til alle pasienter med diabetes, men om det daglige stellet ikke gjøres i etterkant, hva da?

Invitasjon

Det var ingen store uenigheter som preget debatten, men som forventet kom det heller ingen lovnader med tidsrammer ut av det. Både SMB og Fotterapeutforbundet var likevel svært fornøyd med debatten og at politikerne tydelig forsto behovet for faste kontroll­er av føttene og anerkjente fotterapeutenes kompetanse. Fotterapeutforbundet var også fornøyd med å bli invitert inn i varmen til en samtale på Stortinget av Ap-representanten, der Høyres representant påpekte at de måtte passe på at de ikke bare fikk servert en kopp kaffe, men at de også ble hørt. NB: Vil du se/høre hele debatten, så finner du blant annet en lenke til den på: https://www.facebook.com/Fotterapeutforbundet/videos/605725298431149.

Fornøyde: Fotterapeutforbundets stemme ble hørt under debatten. Fra venstre: Torild Tjensvold, styremedlem FTF, Kathrine F. Rosenberg, nestleder FTF, Inger M. Paulsen, leder FTF, Håvard Høydahl, styremedlem FTF og Vigdis Benno Hjelmås, pasient med diabetes.