Hvordan takler kroppen en amputasjon?

Tekst: Anette Haugen

Hva skjer i kroppen ved en amputasjon? Det er et av temaene på årets fagkongress i regi av Fotterapeutforbundet. Foredragsholderen som skal snakke om dette er Øystein Rognerud. Han er overlege og spesialist i karkirurgi og generell kirurgi, og jobber per i dag på avdelingen for karkirurgi både på Oslo Universitetssykehus, Ullevål og på Sykehuset i Vestfold, Tønsberg.

Fotterapeuten har tatt en liten forhåndsprat med karkirurgen om temaet, som han altså vil snakke mer om under fagkongressen. Fokus er naturlig nok på under­ekstremitetene, på hva som skjer om du amputerer en tå, fot, legg eller om amputasjonen gjøres helt oppe ved låret.

Tre faktorer

– I utgangspunktet er det tre faktorer som spiller inn: Hva pasienten har av underliggende sykdommer, nivået på amputasjonen, om det gjelder en tå, en fot, en legg eller et lår – og faktorer ved individet foruten underliggende sykdom, altså alder, om de kommer seg på proteser, etc, forklarer Øystein Rognerud.

Han legger til at dødeligheten dessverre er mye høyere for de som ikke kommer seg på proteser. Bildet her er todelt. Årsaken til at de ikke klarer dette, kan være alder eller at de er for syke og har for mange sykdomsbyrder. Ofte får de da et lengre sykdomsforløp, med potensiell forverring av underliggende sykdommer som for eksempel lungesykdom, hjerte- og karsyk­dommer, nyresvikt eller kognitiv svikt.

Mobilitet er derfor et viktig stikkord. Da er også kunnskapen og tverrfagligheten hos teamet som behandler pasienten avgjørende. Aller først må det gjøres gode forberedelser før amputasjonen, slik at det legges til rette for best mulig opptrening etterpå. Man må også optimalisere næringen, slik at kroppen er best mulig forberedt for det som skal skje. I tillegg må pasienten forberede seg mentalt.

Mange aktører

– Amputasjoner er ikke særlig godt kartlagt her i landet. Det gjøres til en viss grad, men da fortrinnsvis ved de større sykehusene og ved de større amputasjonene, som legg eller lår. De dataene vi sitter på er stort sett basert på kunnskap som er samlet inn på det enkelte sykehuset eller i en region. Vi har ikke gode nasjonale tall, forteller Øystein Rognerud.

Siden ting ikke er samkjørt, er det slik at det er ulike faggrupper rundt om i landet som foretar amputasjoner. I Tønsberg, det ene av sykehuset der han selv jobber, er det i hovedsak karkirurgene som foretar amputasjoner, men han vet at det på andre sykehus kan være ortopedene som har hovedansvaret.

I tillegg er det mange andre aktører rundt den amput­erte. Foruten karkirurgene og ortopedene har du de som behandler de underliggende sykdommene, de som jobber med rehabiliteringen i ettertid, slik som fysioterapeutene og alle som bidrar i forebyggingen, slik som fastlegen og fotterapeuter.

– Det er stadig flere sentre i Norge som har en tverrfaglig tilnærming til amputasjoner. Tidligere har dette stort sett vært ved noen av de store sykehusene, men nå har heldigvis også flere av de små sykehusene opprettet team, som diabetesfotteam og rehabiliter­ingsteam, påpeker karkirurgen.

Kroppens reaksjoner

Hva skjer så med kroppen ved en amputasjon? Og hvordan kan pasienten hjelpes til å takle det som skjer?

– En ting er dette med smerteproblematikk. Det er gjort enkelte studier på det, der det kommer fram at så mange som en tredel får fantomsmerter. Det kan bidra til at de ikke klarer å bruke protese. Ved de større amputasjonene får dessuten opp til en fjerdedel problemer med tilhelingen, avhengig av underliggende sykdommer. Ved et langvarig, komplisert sykdomsforløp går det også utover psyken og overlevelsesalder, sier Øystein Rognerud.

Han forklarer videre at en amputasjon er en såpass stor påkjenning at det oppleves som et fysisk traume for kroppen, slik at den går over i en oppbyggingsfase. Det fungerer litt på samme måte som ved en trafikk­ulykke.

For at kroppen best mulig skal takle dette, er det svært viktig at den får næringen den trenger. Hvis ikke begynner kroppen å tære på sine egne ressurser, organfunksjonene blir dårligere og muskelmasse forsvinner. At pasienten får riktig næring, er derfor essensielt.

Fantomsmertene

Tilbake til fantomsmertene, så vet man ikke i detalj hva de kommer av, men man vet at disse smertene henger sammen med en endring i nervesystemet og hjernen. Fantomsmerter kan bidra til å endre både motorikken, balansen og hvordan man går.

– Før trodde man bare at det var hjernen som hadde vendt seg til å få et signal fra benet om smerte og opprettholdt dette, men slik er det ikke. Smertene kan ha sammenheng med at det er en nerveende som sender signaler til hjernen. Det kan også skyldes en endring i ryggmargen, en molekylær endring, slik at det blir en fysisk strukturendring i nervesystemet som opprettholder smerten etter en reorganisering i hjernen, forklarer Øystein Rognerud.

I hovedsak er det én ting som kan gjøres for å prøve å redusere fantomsmertene. Det er å gjøre en god amputasjon, der du unngår å skade nerver, unngår at nerver blir eksponert ned mot sårkanten og unngår å sy i nerver.

Smertelindring

I forhold til om det trengs spesielle medisiner ved en amputasjon, foruten de pasienten bruker fra før, forklarer karkirurgen at det er viktig med god smertelindring i forkant av en operasjon. For eksempel skal det gis epidural i forkant, slik at pasienten ikke tar med seg smertene videre. I tillegg er selvfølgelig oppfølgingen etterpå viktig.

– For de som ikke skal på rehabilitering for å bruke protese, har det vært en tendens at det er fastlegen eller et sykehjem som får ansvar for oppfølgingen, men heldigvis ser dette ut til å være i bedring. Det er viktig å følge opp at det er en riktig balanse mellom effekt og bivirkninger ved smertelindring – og også å følge opp eventuelle problemer med sårhelingen eller andre mekaniske ting ved amputasjonen, fastslår Øystein Rognerud.

Mange av pasientene det her er snakk om går fra før på blodfortynnende, noe det også er viktig at de gjør, for å unngå risiko for hjerneslag eller blodpropp, som er den vanligste årsaken til at pasienter står på blodfortynnende. Igjen er det her en balansegang, men det ser ikke ut til at blodfortynnende medisiner er et problem med tanke på sårheling.