Tekst og foto: Anette Haugen

Da Fotterapeutforbundet skulle sette dato for åpningen av fjorårets fotoutstilling av amputerte, ga svaret seg helt av seg selv. Det måtte bli 14. november, som er Verdens diabetesdag. Like selvfølgelig som valg av dato, var det å invitere generalsekretær i Diabetesforbundet, Britt Inger Skaanes, til å si noen ord under åpningen. Blant det hun sa den gang, var:

«Fotterapeutforbundet og Diabetesforbundet står sammen i møte med politikere og beslutningstakere med budskapet: Vi trenger fotterapeuter med fordypning i diabetes inn i diabetesbehandlingen – det er nødvendig, både for å forebygge sår og amputasjoner, men også for å avlaste andre deler av helsetjenesten.»

«Vi trenger fotterapeuter med fordypning i diabetes inn i diabetesbehandlingen – det er nødvendig, både for å forebygge sår og amputasjoner, men også for å avlaste andre deler av helsetjenesten.»

Opprørt

Britt Inger Skaanes begynte i stillingen som generalsekretær i Diabetesforbundet 1. februar 2024. Hun kom da fra samme stilling i Norges Parkisonforbund og har tidligere blant annet jobbet i Norske Kvinners Sanitetsforening og i Astma- og allergiforbundet. Av utdanning er hun samfunnsviter og har også en master i ledelse.

– Årsaken til at jeg søkte stillingen i Diabetes­forbundet, er at jeg tenker dette er en viktig og veldig stor gruppe, som fortjener en god organisasjon. Her har vi et samfunnsansvar, ikke minst på bakgrunn av at det stadig er flere som får diabetes type 2. Jeg har ikke selv diabetes, så det har vært og er hele tiden mye å lære, fastslår generalsekretæren, og legger til:

– Jeg blir fort engasjert i alt jeg jobber med – og dette med fotamputasjoner opprører meg. Jeg har ikke medisinsk bakgrunn og visste ikke at så mange som 500 personer med diabetes må amputere årlig. Å få ned tallet er en stor oppgave for oss som forbund, både med tanke på enkeltindividene, men også i et samfunnsperspektiv. Jeg tror dessuten det er mye uvitenhet, myter og fordommer rundt diabetes. Det er også ting vi må ta tak i.

Lite samfunnsnyttig

En annen som er relativt nyansatt i Diabetes­forbundet, men som også lett lar seg engasjere og samtidig har lang erfaring fra organisasjonsarbeid, er politisk rådgiver Camilla Huggins Aase. Hun startet i Diabetesforbundet 10. mars i år og har allerede utrettet mye.

Hun kom hit fra en stilling i Norges Handikap­forbund og har tidligere blant annet jobbet i NTL Sentralforvaltningen. Av utdanning er hun statsviter med en master i sammenliknende politikk. Heller ikke ­Camilla Aase har diabetes selv, men hun har en bestevenninne med diabetes type 1.

– Det jeg hadde av kjennskap til diabetes før jeg begynte her, er gjennom henne. Det er en stor og voksende gruppe, og jeg synes hun har måttet gjennomgå en del som er lite samfunnsnyttig, men også lite økonomisk smart. Det viktigste for oss som organisasjon er å sørge for at det å leve med diabetes skal være så enkelt som mulig for hver enkelt person, påpeker den politiske rådgiveren.

Bekymret

Vi har en aldrende befolkning og stadig større mangel på helse­personell. Da er det viktig å være løsningsorientert, uten at det går på bekostning av den oppfølgingen hver enkelt pasient trenger. Dessverre finnes det en del stygge historier om manglende oppfølging blant annet i hjemme­sykepleien og ved sykehjemmene, der det er en del ufaglærte som ikke har nok kunnskap om diabetes.

– Vi er veldig bekymret over at det er så mye som 500 fotamputasjoner relatert til diabetes hvert år. Tallet er alt for høyt, så hva kan vi gjøre? Medlemmene er også opptatt av dette. Temaet kommer opp på landsmøtet hver gang. Vi ser jo at legene ofte ikke har tid til å sjekke føttene på de faste årskontrollene. De starter gjerne fra toppen med øynene og det som er blod­relatert, og stopper før de må be pasienten ta av sokkene, sier Britt Inger Skaanes.

Med et stadig større press i helsevesenet, tenker hun at det må være fornuftig å kalle inn flere til å hjelpe om de finnes. Og det gjør det. Det sitter en rekke fotterapeuter rundt i landet med spesialkompetanse på føtter, spesialister som er interessert og både kan og vil bidra. Det sitter faktisk 600 fotterapeuter med diabeteskompetanse som er klare til å avlaste.

Egenandelsforskrift

Diabetesforbundet og Fotterapeutforbundet har de siste årene vært på flere møter på Stortinget sammen. Der har de jobbet for å få politikerne til å forstå at ved å gi en refusjon på helt nødvendige og forebyggende fotbehandlinger, kan man forhåpentlig forhindre en rekke fotamputasjoner, noe som faktisk vil spare samfunnet for en rekke kostnader.

Nå har Diabetesforbundet imidlertid lagt opp til en litt annen strategi, der man ikke lenger ber om å få refusjon, men der man ber om at slike behandlinger hos fotterapeut tas med inn i egenandelsforskriften. Det vil da si at om en person med diabetes går for sjekk og behandling til en fotterapeut med diabeteskompetanse, så betaler de bare en egenandel.

– Vi rakk dessverre ikke å få det med slik at det kunne tas opp i Stortinget i vår, men håper forslaget kan tas opp nå til høsten. Vi jobber først og fremst med å få Bård Hoksrud til å fremme det i Stortinget. Han har vært veldig positiv og engasjert i dette tidligere. Samtidig må vi jobbe med de andre politikerne, for å få dem til å stemme for forslaget om og når det kommer, forteller Camilla Huggins Aase.

Hun forklarer at årsaken til at de nå har endret strate­gi og ber om at behandling hos fotterapeut skal gå inn i egenandelsforskriften, er at det allerede finnes et system for dette. Får man «ja», er det bare å legge det inn i systemet som alt er der, slik at det forhåpentlig kan iverksettes raskt. Skal man opprette et helt nytt system, der det gis 50 prosent refusjon, må det først lages og administreres. Det vil kreve jobb og er sannsynlig vanskeligere å få aksept for.

«Vi er veldig bekymret over at det er så mye som 500 fotamputasjoner relatert til diabetes hvert år. Tallet er altfor høyt. Så hva kan vi gjøre?»

Annet faglig samarbeid

I tillegg til å møte i Stortinget og stille på debatt i Arendal sammen, med mål om å få refusjon/egenandel på behandlinger hos fotterapeut for pasienter med diabetes, samarbeider Fotterapeutforbundet og Diabetesforbundet også i flere andre sammenhenger.

De jobber sammen lokalt med «prosjekt risikovurder­ing av diabetesføtter», stiller ofte side om side på seminarer relatert til diabetes og føtter, i tillegg til at flere fotterapeuter er engasjert og sitter i styrene både i den nasjonale og de lokale konferansene Diabetes­forum. Dette samarbeidet er ikke bare fruktbart for Fotterapeutforbundet, men i like stor grad for Diabetes­forbundet, som også har en rekke andre gode samarbeids­partnere.

– Vi samarbeider med mange, blant annet diabetessykepleierne, Handikapforbundet, LFA (Landsforeningen for amputerte), FFO (Funksjonshemmede Fellesorganisasjon), flere av deres underorganisasjoner, LHL, Nasjonalforeningen for folkehelsen, Frivillighet Norge, Stiftelsen DAM etc, sier Britt Inger Skaanes.

Å samarbeide på tvers av organisasjoner og med ulike fagmiljøer er noe hun er vant med og har god erfaring med fra tidligere jobber. Det som er spesielt med Diabetesforbundet, er at de også har et eget medisinsk fagråd, med dyktige fagpersoner innen ulike felt. Hit kan de selv stille spørsmål, samtidig som fagrådet kommer med innspill til dem.

Riktige strategier

Helsefeltet er stort. Det er mye penger som skal fordeles og det er mange som ønsker en del av potten. For å bli hørt er det derfor viktig å jobbe sammen på tvers av miljøer. Man må også kjenne de riktige strategiene for å nå fram.

I dette påvirkningsarbeidet overfor politikerne har Camilla Huggins Aase lang erfaring og mye å bidra med, slik at man håper det snart skal være mulig å lande saken med at fotbehandlinger av pasienter med diabetes hos en fotterapeut med diabeteskompetanse skal legges innenfor egen­andelsforskriften.

– Politikere får inn mange saker. De setter pris på å få noe på bordet som er fiks ferdig. Derfor har vi jobbet nøye med forslaget vi nå fremmer, påpeker den politiske rådgiveren.

Både Britt Inger Skaanes og Camilla Huggins Aase er helt klare på at dette er en svært viktig sak for Diabetesforbundet å kjempe for. Nødvendige behandlinger hos fotterapeut kan med dagens system, der pasienten må betale alt av egen lomme, fort beløpe seg til 5-6000 kroner i året. Det er en stor utgift for noen, noe som gjør at flere pasienter med diabetes ikke får det tilsynet av føtter de burde hatt. Derfor forsetter kampen til målet er nådd.