Ortopediteknikk:
Kunnskapsdeling til pasientens beste
Å samarbeide med fotterapeuter har Ortopediteknikk lang erfaring med, basert på at de både i Tønsberg og på Ryen i Oslo har fotterapeuter i egen stab. Andre steder jobber de tett på. Det som er litt nyere, er at de også har startet et viktig samarbeid med Fotterapeutforbundet.
Samarbeid: Salgs- og markedssjef Erik Senstad (t.h.) og ortopediingeniør og kvalitetssjef Jan Olav Lohne understreker hvor viktig det er med faglig samarbeid for pasientens beste.

Tekst og foto: Anette Haugen
I oktober 2024 inviterte Ortopediteknikk til et seminar om diabetes, forebygging og ortopediske hjelpemidler i sine lokaler på Ryen i Oslo. Her var både Fotterapeutforbundet, Diabetesforbundet og Momentum (les mer om dem i egen artikkel) medarrangører. Mange fotterapeuter deltok også på dette seminaret.
Etter at kontakten med Fotterapeutforbundets sentralstyre var etablert sommeren 2024, bidro Ortopediteknikk også med å skaffe de siste modellene til fotoutstillingen av amputerte. I tillegg til dette er de en aktiv part i «prosjekt risikovurdering diabetesføtter», der de har stilt med ortopediingeniører og lokaler på flere av stedene det har vært gjennomført screeninger.
Flere samarbeidsprosjekter er også under planlegging, ikke minst i form av seminarer der hovedformålet er kunnskapsdeling for pasientens beste. Alt dette kommer altså ved siden av det tette, daglige samarbeidet Ortopediteknikk har med fotterapeuter. Ved avdelingen i Tønsberg har de ansatt to fotterapeuter på full tid, mens de på Ryen i Oslo har en fotterapeut i 20 prosent stilling. Ved flere andre avdelingen jobber de i samme bygg som fotterapeuter.
Livslangt behov
Fotterapeuten er blitt invitert til Ortopediteknikk på Ryen for en nærmere prat om viktigheten av å samarbeide og dele kunnskap, slik at pasientene gis den beste behandlingen de kan få. Mange av pasientene, ikke minst de som har amputert og må bruke proteser, må forholde seg til ortopediingeniører og -teknikere livet ut. Da er det viktig med god kjemi, forståelse og at de slipper å bli sendt unødig rundt i systemet. Jo mer som kan skje på ett sted, jo bedre.
De som møter oss er Erik Senstad, salgs- og markedssjef, med sin daglige arbeidsplass på Ryen og Jan Olav Lohne, ortopediingeniør og kvalitetssjef, som til daglig jobber ved avdelingen i Tønsberg. De forklarer at Ortopediteknikk har seks hovedavdelinger og 15 klinikker/besøkssentre. Hovedtyngden av virksomheten er på Østlandet, Rogaland og i Førde.
Totalt har de nærmere 170 ansatte, som til sammen betjener over 30 000 personer og lager rundt 60 000 tilpassede hjelpemidler hvert år. De er videre én av 15-16 ortopeditekniske virksomheter som har en avtale med NAV. En slik avtale er virksomheten avhengig av om de skal utlevere hjelpemidler, siden mange av disse er for kostbare til å betales av egen lomme.
Lovfestet
– Det er lovfestet i Folketrygden at «merkostnader til hjelpemidler til varig nedsatt funksjonsnivå» dekkes av det offentlige. Det finnes selvfølgelig de som trenger «lettere» hjelpemidler, slik som tåortoser og fotsenger, som ikke er like kostbare, men mange av hjelpemidlene, ikke minst proteser, kan være svært komplekse, sier Jan Olav Lohne.
Han forklarer at vanlige innleggssåler må man betale selv, men at merkostnader ved spesialtilpassede såler gis det tilskudd til. Gangen i det hele er da at pasienten ved sykdom eller skade kontakter lege og får en henvisning til legespesialist, som sender en søknad til NAV. For å få tilskudd må man ha en varig og vesentlig funksjonshemming.
Dette kan for eksempel være en vesentlig feilstilling. Da vil pasienten få tilskudd blant annet til fotsenger, ortoser og spesialsko. Både pasienter med revmatisme og diabetes kan være i den kategorien, så da er det fint å ha fotterapeuter med spisskompetanse på feltet ansatt eller tilknyttet.
Det tverrfaglige samarbeidet her er uvurderlig, for da kan man få en umiddelbar vurdering på hva de ulike faggruppene tenker – og straks sette i gang rett behandling og produksjon av nødvendige og riktige hjelpemidler.
«Det vi alle ønsker er jo at pasientene/brukerne våre skal leve gode liv. Da må vi spille hverandre gode.»
Proffkunder
– Det er kjempeviktig å bygge opp et nettverk både av brukere og av fagpersoner med felles interesser som støtter hverandre. Vi har begynt å bruke begrepet proffkunder. Dette er alle fagfolkene vi samarbeider med, som legespesialister fysio- og ergoterapeuter, fotterapeuter, de som jobber med rehabilitering etc, sier Erik Senstad.
– Pasientene skal vite at det er trygt å gå til Ortopediteknikk, samtidig må også alle proffkundene våre være sikre på at det er trygt å sende pasientene til oss. Da er det viktig å snakke sammen og ha et godt samarbeid. Vi må bruke hverandres kunnskap riktig og kvalifisere pasienten godt. Sammen jobber vi for pasientens beste, fastslår Jan Olav Lohne.
Det er med dette i tankene at de allerede har arrangert, men også planlegger flere samarbeidsprosjekter for både proffkunder og brukere/pasienter. Her understreker de at selv om de ønsker å holde i prosjektene selv, vil de også invitere personell fra andre ortopeditekniske virksomheter, slik at man løfter hele bransjen. Selv om de er konkurrenter, er det viktig å dele kunnskap. Dessuten er det mer enn nok jobb for alle.
Gode liv
– Det vi alle ønsker er jo at pasientene/brukerne våre skal leve gode liv. Da må vi spille hverandre gode. Det er det lettere å gjøre når man kjenner hverandre. Da er det også lettere å ta kontakt om man lurer på noe. Det var derfor jeg inviterte Fotterapeutforbundet til et møte i fjor sammen med flere andre samarbeidspartnere, forklarer Erik Senstad.
En annen viktig samarbeidspartner for dem er Diabetesforbundet, slik det også er for Fotterapeutforbundet. Det trengs mer kunnskap på feltet, noe man forhåpentlig kan få gjennom dialog. Noe annet som kunne ha gitt mer kunnskap, var om man hadde hatt et amputasjonsregister her i landet, slik man ser det jobbes med i Sverige og Danmark.
– Å få et samlet amputasjonsregister vil kunne gi viktig kunnskap om sammenhengen mellom diagnoser, behandling og utfall. Denne kunnskapen er ikke minst viktig i det interessepolitiske arbeidet for å utforme best mulig samfunnsnyttige helsetjenester. De har det i Sverige og de har også et system i Danmark. Det nærmeste vi har, er et frakturregister, som gir en oversikt over brudd som behandles ved norske sykehus, forteller Jan Olav Lohne.
Brukerne
For å få mer kunnskap også fra og om brukerne, har Ortopediteknikk blant annet invitert interesseorganisasjonen Momentum med på ulike samarbeidsprosjekter. Et av dem er Stafettbirken, et skirenn for protesebrukere. En videosnutt med bilder og nærmere forklaring fra årets renn er lagt ut på nettlenken https://www.youtube.com/watch?v=cQemT5ke9bs. I tillegg er det naturlig for Ortopediteknikk å stille opp på arrangementer i regi av Momentum, slik som den store samlingen de hadde på Fornebu utenfor Oslo siste helgen i mai. Da møter de mange brukere på ett sted, som kan fortelle om sine behov og raskt få svar tilbake på hvordan de kan få hjelp.

Gipsmodeller: Ortopediingeniørene Robert Westergren (t.h.) og Roger Gsell er i gang med å støpe modeller i gips. Dette gjøres fremdeles, selv om det digitale er i ferd med å overta.
Om Ortopediteknikk
Ortopediteknikk har siden 1980 vært en av Norges største ortopediske virksomheter. De har nær 170 medarbeidere, fordelt over en rekke ulike avdelinger i landet. Årlig leverer de omtrent seksti tusen individuelt tilpassede hjelpemidler til over tretti tusen brukere landet rundt. (Kilde: orotpediteknikk.no)


