C​​ecilie Skog (51) er oppvokst i Møre og Romsdal, nært på den vakre og ville naturen der. Allerede fra slutten av tenårene jobbet hun som brefører og har gjennom årene lang ­erfaring som fjellfører. Hun har studert friluftsliv i Volda og har også sykepleierutdanning.

Ekspedisjonene hun har vært med på er mange og inkluderer alt fra Sydpolen og Nordpolen til Seven Summits (de høyeste fjelltoppene på hvert av de sju kontinentene). Hun er også forfatter og kjent fra en rekke turprogrammer på TV, med ulike grader av ­utfordringer.

Tenkt lite på føttene

På spørsmål fra Fotterapeuten om hvor mye Cecilie Skog har tenkt på føttene sine i løpet av alle ekspedisjonene, både underveis og under forberedelsene, svarer hun «veldig lite». Hun har aldri ­opplevd frostskader, men sliter i dag med en vond akilles, noe som sannsynligvis skyldes bruk av for stive sko under en klatreekspedisjon for et par-tre år siden.

Som sykepleier har hun god kjennskap til mange av skadene som kan oppstå – og ikke minst har all ­erfaringen både hun og andre i miljøet har tilegnet seg, gjort at føttene likevel er et av fokusområdene både i forkant og under en ekspedisjon. Hun er dessuten svært bevisst på hva slags sko hun benytter og har mange joggesko hjemme, som hun veksler på å bruke.

– Jeg driver mye med klatring og har gjennom 30 år hatt føttene mine nedi mange trange klatresko. Det er ikke bra i det hele tatt. Jeg har hatt mye hard hud, og vet at den må fjernes for ikke å skape ekstra trykkpunkter. Men når jeg har fjernet den harde huden, ­føler jeg at jeg sklir rundt i klatreskoene og gleder meg nesten til den kommer tilbake, sier hun.

Dampsperre

Cecilie Skog har i løpet av sine ekspedisjoner vært på mange kalde steder, med grader helt ned til minus 70. Hun har likevel aldri opplevd frostskader. Dette ­henger sannsynligvis sammen med at hun og ekspedisjonskollegaene har vært veldig nøye på å bruke damp­sperrer, for å konservere fuktigheten og opprettholde temperaturen og varmen på føttene.

– Vi har ofte brukt helt vanlige polposer, altså plastposer fra vinmonopolet, til det. Innenfor dampsperren bruker jeg gjerne en tynn ullsokk. De situasjonene der det er vanskeligst å holde varmen på føttene, er når du klatrer på is. Da kan du noen ganger bli stående lenge stille på isen mens du sikrer de du klatrer sammen med, forteller hun.

Hun forklare videre at når du bruker dampsperrer blir føttene lett seende ut som rosiner etterpå, så da er det viktig å lufte og tørke dem godt i etterkant. Selv har hun alltid med seg talkum i sekken som hun tar på.

Kreative løsninger

Å få gnagsår har Cecilie Skog både selv opplevd og ikke minst har hun måttet hjelpe andre med å stelle sår etter friksjoner. Heldigvis har alvorlige gnagsår aldri stoppet en ekspedisjon hun har vært med på, men det har hendt at de har vært nødt til å finne kreative ­løsninger, som å skjære bort en del av skoen, for så å dekke til dette området med seilduk eller lignende.

På spørsmål om hvordan de kommer på slike ­kreative løsninger, om det er noe de lærer under forberedelsene og i så fall av hvem, så forklarer hun at mye kommer gjennom deling av erfaringer fra folk i ­miljøet. Det finnes imidlertid også kurs av ulike slag, for er du borte lenge i «ødemarken» må du være for­beredt på at alt mulig kan skje.

– Jeg mistet en gang en tannfylling på vei til Syd­polen. Da la jeg selv inn en ny fylling. Det lærte jeg på et tannlegekurs. Du kan ellers lære mye gjennom egenerfaring og av feil du har gjort før, men også av andres utfordringer, påpeker hun.

«Jeg driver mye med klatring og har gjennom 30 år hatt føttene mine nedi mange trange klatresko. Det er ikke bra i det hele tatt.»

Førstehjelp for føttene

Vekt er viktig når du drar på lange ekspedisjoner. Du kan ikke ta med deg alt mulig, men må velge med omhu. Derfor har Cecilie Skog ikke med seg veldig mye førstehjelpsutstyr for føttene, men det viktigste får plass i sekken.

– Jeg har med Duoderm (kunstig hud) og Tensoplast (elastisk sportstape). Den kan ligge på i to uker eller mer under damp­sperren og blir nesten som en del av foten. Jeg har også med ­talkum, men ingen krem for føttene. De trenger ikke mer fukt enn det som oppstår av seg selv med dampsperren, sier hun.

Antibiotika kan det også være greit å ha med om noen får store gnagsår som blir infisert. Selv om hun tar med minst mulig, avhenger dette samtidig litt av hvilken rolle hun har på turen, for eksempel om hun er turleder for en hel gruppe. Da har det til og med hendt hun har satt veneflon.

Lett fottøy

I forhold til sko og støvler bruker Cecilie Skog så lett fottøy som mulig når hun er på tur. Det er greit å ha litt støtte for foten, men hun mener at alt for mange bruker tunge fjellstøvler uten at det er behov for det. Det er videre viktig med variasjon i forhold til hvilket underlag du skal gå eller løpe på.

– Når jeg er ute og klatrer strammer jeg heller ikke til klatre­skoene før det er nødvendig. Og når jeg krabber inn i teltet for å hvile, da kommer kartankene (tovede ulltøfler) på. Jeg elsker ­dessuten å ta på meg sandaler, røper hun.

Kun to ganger har Cecilie Skog vært hos fot­terapeut. Den ene gangen var i forbindelse med en reportasje, den andre gangen var da hun var gravid og bare følte for å få stelt føttene. Som sykepleier ser hun absolutt behovet for å gå til fotterapeut med risikoføtter som diabetesføtter, men hun har så langt ikke selv følt at hun har hatt det store behovet.

Det har stort sett gått fint med føttene hennes på alle ekspedisjonene, selv om hun medgir at hun kanskje ikke har verdens fineste «sandalføtter» lenger ­etter all påkjenningen de har vært gjennom.

«Jeg har med Duoderm (kunstig hud) og Tensoplast (elastisk sportstape). Den kan ligge på i to uker eller mer under dampsperren og blir nesten som en del av foten.»