Av Anette Haugen

Med en master i idrettspodiatri fra Spania, kan fotterapeut Laura Montal, som ­driver Oslo Fotterapeutklinikk, mye om hvor viktig det er å forebygge og trene riktig om du vil begynne å løpe maraton eller til og med ultramaraton. Det gjør også hennes kollega, Jana Castañera. Også hun har en master i idrettspodiatri og jobber sammen med Laura i klinikken hennes.

De får inn en del pasienter med skader og plager som har oppstått gjennom ulike former for idrett og trening, men Laura skulle ønske det var flere som kom til dem i forkant, med tanke på forebygging. Mange treningsskader kunne vært unngått hvis man hadde trent riktig – og ikke minst brukt riktig fottøy, til­passet den enkeltes fot og bruksområde.

Litt tilfeldig

Laura forteller at det var litt tilfeldig at hun tok en master akkurat i idrettspodiatri. Etter at hun hadde fullført sin bachelor i podiatri i Barcelona, flyttet hun til Madrid. Da hun begynte å jobbe der, var det i et f­ellesskap med fysioterapeuter, der noen også holdt på å utdanne seg til osteopater. Fra fysioterapeutene fikk hun inn mange henvisninger relatert til idrettsskader.

– Jeg hadde selvfølgelig hatt biomekanikk i ut­danningen, men følte likevel ikke helt at jeg var god nok på dette. Da jeg fant ut at det var mulig å ta en samlingsbasert master i idrettspodiatri i Valencia, en totimers togtur fra Madrid, meldte jeg meg på og ­gjennomførte den, forteller Laura, som også selv har drevet med idrett, blant annet basketball og tennis.

Også Jana tok sin bachelor i podiatri i Barcelona. Sin master i idrettspodiatri har hun tatt online etter at hun kom til Norge. Hun kom hit opprinnelig som håndballspiller, men har nå en pause fra idretten grunnet skader. Med bakgrunnen de begge har, er et av områdene klinikken spesialiserer seg på idretts­skader og forebygging for skader innen høyytelsesidrett.

Type skader

På spørsmål om hvilke fotskader de ser mest av hos folk som løper maraton eller bedriver annen trening som kan gi ekstrembelastninger på føttene, svarer Laura at det er blemmer, blå negler, løse negler, friksjonsskader, stressfrakturer og tendinopati, ikke minst i akilles.

– Mange tenker at alle kan løpe, men det er forskjell på å løpe én kilometer og lengre løp. Skal du begynne med lengre løp, må du trene deg opp gradvis, det ­gjelder for øvrig uansett aktivitet. Det er heller ikke bare føttene som får ekstra belastninger når du løper langt. Du må styrke muskulaturen i hele kroppen og du må ha en gradvis progresjon, på­peker hun.

Hun legger til at smerter kan komme med en gang, andre ganger etter litt tid. Noen skader er «usynlige», andre visuelle, som blå negler, som gjerne kommer ved bruk av feil sko eller kanskje fordi man har glemt å klippe neglene. Det er viktig å huske å klippe neglene, men det bør ikke gjøres dagen før du skal ut å løpe maraton, du bør gjøre det i god tid før.

Riktige sko

Det å bruke riktige sko ved trening er noe som ikke kan sies ofte nok, samtidig som det er vanskelig å gi konkrete råd, siden fotens anatomi er ulik fra person til person. Lauras erfaring er også at om hun prøver å gi råd, er det uansett ikke alle som lytter. For noen er det slik at har de funnet en sko de liker, hjelper det ikke om hun påpeker at den ikke er optimal.

– Om jeg likevel skal gi noen generelle skoråd, må det være at skoene må være komfortable og passe ­store, med nok plass i tåboksen. Husk at når du begynner å trene, så hovner føttene opp. Du må også ha ulike sko for ulike aktiviteter. Det er stor forskjell på å løpe på en tredemølle inne, på asfalt og ute i naturen, minner hun om.

Vekten på skoene er også av betydning. Profesjonelle løpere velger gjerne så lette sko som mulig fordi de er raskere. De gir imidlertid mindre støtte for foten, slik at en litt tyngre sko er mer stabil og kan gi bedre balanse. Å løpe maraton i tunge fjellsko er likevel ikke å anbefale. Her gjelder det å prøve ut og tilpasse – og aldri løpe et langløp i helt nye sko.

Løpsteknikk

I senere år har det vært mye snakk både om å bruke barfotsko og om hva slags løpsteknikk som er best: Å lande på forfot eller ­bakfot. Vi skal ikke gå i dybden på det her, men ønsker du å lese mer om dette, så var noe av det tema i Fotterapeuten nummer 1/25, som du finner på lenken: https://fotterapeuten-digital.no/fotterapeuten-magasiner/fotterapeuten-1-2025/.

– Det er ulike meninger om løpsteknikk, noen ­mener vi bør løpe på forfoten fordi den tåler mer trykk enn hælen. Men her gjelder uansett det samme som tidligere, du skal ikke bare begynne å løpe med ny teknikk uten at du først har lært deg det skikkelig og så trent deg gradvis opp, understreker Laura.

Sko, teknikk, forbrenning, muskelbygging, det er mye å tenke på når du skal begynne med trening du ikke er vant til, uansett om det er snakk om å gå fra å være helt utrent til korte løp eller fra lett trening til maraton.

Man sier at løping er sunt og at alle kan gjøre det, men Laura setter likevel et lite spørsmålstegn ved om det er sunt for absolutt alle? Hun har hatt pasienter inne der hun tenker at de kanskje bør skifte idrett/trening til noe mindre belastende i forhold til plagene de har, men det er ikke nødvendigvis så lett å få gehør for det. Alt hun kan gjøre er å gi en anbefaling.

Ganganalyse og øvelser

Tilbake til hvilke fotskader relatert til trening de ser i klinikken, behandling og hva de ellers gjør og tilbyr, så er det aldri de med akutte skader som kommer. De drar til legevakten eller fastlegen. Fotterapeuten er gjerne den siste man oppsøker. Mange vet ikke en gang hva en fotterapeut er og gjør – eller at yrkesgruppen eksisterer.

– Når folk med treningsrelaterte plager kanskje har googlet og funnet veien hit, gjør vi først en gang­analyse og en biomekanisk evaluering av fotavtrykket. Vi bruker også tredemølle og sjekker løpsteknikk, ­inkludert hvordan de holder hodet, beveger hofter, knær, ankler, hvordan de setter føttene i bakken og om de har en skeivstilling, forklarer Laura.

I forhold til funnene får pasienten med seg ­treningsråd og øvelser både for føttene og andre deler av kroppen. Det er for eksempel ikke uvanlig med behov for opptrening av muskulaturen i gluteus. Pasienten får også med seg hele rapporten fra undersøkelsen, noe som inkluderer bilder av føttene fra trykkplater.

Som en liten inkurie kan Laura fortelle at i Spania får ikke ­fysioterapeuter lov til å ta ganganalyser. De har ikke det i opp­læringen. Dette er podiatristenes fagfelt.

Oslo maraton

De som deltok på Fotterapeutforbundets fagkongress i 2025, fikk der høre hvordan Laura og Jana på frivillig basis hadde stilt opp under Oslo maraton for å tilby utøverne behandling av såre føtter og skader. Det ­samme planlegger de i år, men da håper de å få lov til å stå ved målstreken og ikke i Expo-teltet som i fjor. Det ble for langt unna, så få benyttet tilbudet.

– I fjor sto vi på stand i Expo-teltet på Rådhusplassen fra torsdag til lørdag i forkant av Oslo maraton. Vi måtte betale for å stå der, men gjorde det for å promotere faget vårt og fortelle om hva vi kan tilby i klinikken. På selve løpsdagen, 20. september, ga vi et tilbud om gratis behandling til utøvere som hadde behov for stell av føttene, forteller Laura.

Dessverre var det få som kom og altfor få som oppdaget tilbudet, noe Laura tror henger sammen med plasseringen. I år jobber de derfor for å få stå sammen med noen andre i et telt rett ved mål. De håper å få til dette. Av de som faktisk fikk behandling i fjor, var store blemmer og blå negler ­hovedproblemet. Noen fikk også teipet føttene før løpet.