Viktig å nullstille
Et godt arbeidsmiljø, tid til å nullstille mellom pasienter og før du går hjem, gode tanker og kolleger eller andre å lufte tanker for, er viktige elementer for ikke å bli utbrent. Du bør dessuten tenke på alt dette før du blir utslitt, for det er lettere å forebygge enn å behandle.
Tekst og foto: Anette Haugen
Ta en pause: Om du er aldri så glad i jobben din, kan du likevel bli utslitt. Da er det viktig å ta en pause, påpeker Nils Jørgen Sellæg.
For å kunne ha pasienten i fokus er det viktig at du også innimellom setter deg selv i fokus. Om du er utslitt og ikke har det bra, er det vanskelig å yte maksimalt overfor pasientene. Selv om den fysiske jobben kanskje ikke sliter deg ut, kan den mentale delen gjøre det. Da er det viktig å sette noen grenser, både i forhold til antall pasienter du behandler per dag og hvor dypt du skal involvere deg om du får mange personlige betroelser.
En som har jobbet mye med dette temaet er lege Nils Jørgen Sellæg (se mer om hans bakgrunn i egen ramme). Han har flere gode råd å komme med for hva du kan gjøre for å forebygge det vi ofte kaller utbrenthet. Medisinsk er imidlertid ikke dette lenger en diagnose. Strengt talt kan det innebære alt fra en gryende eller dyp depresjon til at man «bare» er sliten.
Arbeidsforhold
Nils Jørgen Sellæg understreker at det alltid er mye lettere å forebygge enn å behandle, så de fleste rådene han kommer med gjelder nettopp forebygging. Er man først på vei til å bli utbrent er det imidlertid viktig å oppdage signalene og ta tak i det tidlig. For jo mer utbrent du blir, dess vanskeligere er det å få motivasjonen og overskuddet tilbake.
Han påpeker videre at flere av rådene egentlig går på sunt folkevett. Det aller første er at man må kunne jobben sin godt, men det regner han med at de fleste fotterapeuter kan. Begynner du å miste gnisten, så tenk på hvorfor du først valgte dette yrket og hva det er som motiverer deg i jobben. Prøv å få fram de gode tankene.
Noe annet som er essensielt er arbeidsforholdene. Trives du i lokalene du jobber i? Er det trangt, vanskelig å jobbe, dårlig lys og ventilasjon? Å ha et godt fysisk arbeidsmiljø er helt grunnleggende. Ikke minst kan dårlig luft føre til hodepine, noe som igjen kan føre til at du blir sliten og etter hvert utbrent. Gjør økonomien det slik at arbeidsforholdene er dårlige, bør du kanskje tenke på om noe kan prioriteres annerledes.
Litt mentalhygiene
Det at flere fotterapeuter går sammen og deler lokaler, tror Nils Jørgen Sellæg kan være en god trend så lenge du jobber med noen du trives å være sammen med. Det er en forutsetning. En ting er at du da kan få større og bedre arbeidsfasiliteter, noe annet er at du får noen å spise lunsj med og en mulighet til å lufte ut noen tanker innimellom.
– Som fotterapeut er du tett på mennesker, der noen kommer med ganske personlige betroelser. Det er lett å begynne å engasjere seg for mye. Enkelte pasienter kan trekke veldig mye energi. En følsom terapeut kan lett bli trukket inn i dette og bli tappet for energi, sier han.
Hans råd for enkel mentalhygiene er blant annet: Start dagen uthvilt. Det er en selvsagt ting, men kanskje ikke alltid så lett å få til likevel. Det er videre ikke bare den første pasienten som trenger en uthvilt terapeut. Det er derfor viktig også å nullstille mellom hver pasient.
– Sett alltid av et lite øyeblikk mellom behandlinger. Ha et sted hvor du går og utfører en fast rutine: Rist løs, trekk pusten og tenk på noe som motiverer og gir deg energi. Gjenta samme rutine mellom hver pasient for å nullstille og hente deg inn, sier han og legger til:
– Gjør det samme før du går hjem. Det er viktig å nullstille også etter at arbeidsdagen er over. Hjemmet er en annen arena, ikke ta med jobben dit. Da jeg jobbet i psykiatrien nullstilte jeg meg alltid ved å gå en tur i frisk luft før jeg satte meg i bilen og kjørte hjem.
Reguler kontakten
At man får personlig kontakt med pasientene, kanskje spesielt om man bor på et lite sted og har jobbet i mange år, er en naturlig ting og for mange også noe som er hyggelig. Om du kan regulere hva du selv snakker om, er det imidlertid ikke alltid så lett å regulere hva pasientene betror seg om. Man ønsker heller ikke å stå fram som en «kald terapeut», for pasientkontakten er viktig. Det er likevel noen grep du kan gjøre for ikke å slite deg ut helt mentalt.
– Det går an å regulere kontakten. Å lytte er én ting, men du trenger ikke fikse problemet. Går du for dypt inn i det, kan dere begge bli hjelpeløse. Om du får en betroelse om en person, noe du ikke kan gå videre med, kan du også få et problem. Kanskje er det ikke sant, samtidig som det negativt kan påvirke ditt forhold til den andre personen, uten at du kan ta det opp med vedkommende på grunn av taushetsplikten, påpeker Nils Jørgen Sellæg.
Han utdyper videre at om du har en følelse av at det pasienten er i ferd med å betro deg er dypt personlig eller sensitivt, så går det forsiktig an å spørre om han eller hun virkelig vil fortelle det. Kanskje tenker de seg da om en ekstra gang. Gjelder det en person som har god styring på livet sitt er det kanskje ikke så farlig, men andre kan åpne seg litt for mye.
Det non-verbale
For å regulere kontakten er også det non-verbale, kroppsspråket viktig. Ikke synk sammen, men rett deg opp. Da er det lettere å finne igjen din egen balanse. Hvis du opplever å bli sugd inn, kan du regulere kontakten ved å ikke puste i samme rytme som pasienten, da er det lettere å finne tilbake til en ressursfull tilstand.
Ta et pusterom og bestem selv om du vil gi deg lov til «å gråte» med pasienten eller ikke. Det kan oppleves fint der og da, men det kan også slite ut en velvillig terapeut hvis man «drukner» i pasientens følelser.
– Det er samtidig viktig å unngå å skape falske forventninger. Åpner du opp for å ta i mot alt, men ikke er i stand til å følge opp, kan det bli vanskelig. Noen pasienter kan for eksempel være i en dyp sorgprosess og som terapeut har du et ansvar for å sette rammer for samtalen, fastslår Nils Jørgen Sellæg.
Hvor mye man tåler å gi av seg selv uten å bli utbrent er selvfølgelig individuelt, men alle har en grense. Det gjelder å finne grensen før det er for sent. Nye fotterapeuter og andre i liknende arbeidssituasjoner bør få veiledning i dette under opplæring og i den første tiden etterpå. Også erfarne terapeuter vil ha utbytte av å snakke med andre om disse tingene.
– Kollegaveiledning er en fin ting. Selv om du jobber alene er det kanskje noen fotterapeuter i nærheten eller andre i beslektede yrker du kan snakke med. Om du kan få det til, kan det være en god investering jevnlig å sette av tid til å møtes for å utveksle erfaringer og snakke om hvordan dere forholder dere til pasienter, påpeker legen.
Gjør noe hyggelig
Har du allerede kommet ditt at du stadig føler deg mer og mer sliten, er det viktig å være oppmerksom på signalene. Da kan det være lurt å ta en tur til fastlegen. En god fastlege kan være en fin samtalepartner. Kanskje har du også andre å gå til, en kollega eller en god venn. Det er ikke alltid det er lurt å overøse familien med absolutt alt. Klager du hele tiden på at du er sliten, kan det også smitte over på dem.
Andre råd Nils Jørgen Sellæg gir hvis signalene blir sterke er: Ta fri, gjør ingenting eller gjør noe hyggelig med en venn. Fysisk aktivitet er bra. I stedet for å sette seg ned å fortvile med hodet i hendene, kommer du lettere videre om du går en tur. Blir problemene mange går det dessuten lett utover søvnen. Da kommer du fort inn i en vond sirkel.
Selv om fysisk aktivitet er bra, er det samtidig viktig å få nok hvile. Vi må lære oss å kunne gjøre ingenting og ta noen pusterom. Mange har utrolige reserver og kan gå lenge med et hardkjør. Men når det da først smeller, kan det ta lang tid å komme tilbake.
Gode tanker
- Til slutt har Nils Jørgen Sellæg også noen råd i forhold til det å finne fram gode tanker hvis du begynner å miste motivasjonen i møtet med pasientene:
- Vær oppmerksom på og ta hensyn til dine egne følelser/din egen kropp.
- Hent fram gode minner og lev deg inn i de gode tilstandene.
- Sørg for variert fysisk aktivitet – «gå en tur først».
- Hva er det som er fint med det å være fotterapeut? Hva er det som er drivkraften din?
- Husk at føtter er viktig og gir grunnlag for folks helse. Vær stolt over at du kan bistå med dette.
- Om det å jobbe med mennesker var en av årsakene til at du valgte yrket, så husk å tenke på hvor heldig du er som får treffe og hjelpe så mange ulike mennesker.
