Vis respekt og snakk forståelig

Husk alltid at du snakker med en person, ikke med en diagnose. Å snakke forståelig, vise respekt – og snakke med og ikke til pasienten, er viktig uansett om pasienten er et barn, en voksen eller om han/hun har en funksjonsnedsettelse eller ikke.

Av Anette Haugen

Brødre: Her er Karl Haakon Sævolds sønn Brage (16) og storebror Gaute (18) på HBF Camp sommeren 2018. (Foto: privat)

Som far til en 16 år gammel sønn med en sjelden diagnose, har Karl Haakon Sævold, som til daglig er kommunikasjonssjef i Delta, mye erfaring med å kommunisere med helsepersonell. I tillegg har han involvert seg sterkt i flere interesseorganisasjoner og brukerforeninger.

Han er blant annet sentralstyremedlem i Norges Handikapforbund (NHF), nestleder i Handikappede Barns Foreldreforening (HBF), styreleder i stiftelsen SOR (Samordningsrådet for arbeid med mennesker med en utviklingshemming) og nestleder i Rådet for personer med nedsatt funksjonsevne i Oslo kommune.

Hvor mye hans egen sønn forstår av det de snakker om i møte med helsepersonell, er vanskelig å si. For deres del er det naturlig at legen eller sykepleieren henvender seg til dem som pårørende. Sønnen er mer opptatt av hvordan hverdagen hans forløper enn hva slags diagnose han har. Likevel er det svært viktig at de kommuniserer direkte med ham også og ikke overser ham, slik noen har en tendens til å gjøre med personer som sitter i rullestol.

Begrepene

– Det ligger noe i alle begrepene og diagnosene vi bruker, som gjør at det er lett å overse og glemme at det er et enkeltmenneske vi snakker med. Helsepersonell må snakke slik at det treffer pasienten direkte. Vi må ikke la funksjonsnedsettelsen i seg selv regulere hvordan vi kommuniserer. Det er Per eller Kari du snakker med, så bruk navn. Snakk på samme måte som du ville snakket med en hvilken som helst annen person, sier Karl Haakon Sævold.

Når det gjelder hvilke begreper det er best å bruke når vi omtaler personer med en funksjonsnedsettelse, så endrer det seg over tid hvilke ord som er foretrukket. I juni i år lanserte WHO diagnosesystemet ICD-11, som erstatter ICD-10. Både Uloba og andre har dessuten en liste over begrep de anbefaler (se inforammen). Det er imidlertid mange andre ting enn hvilke begrep du bruker, som er viktig i møtet med enhver pasient.

– Det er viktig å være hyggelig og behandle pasienten med respekt, uansett hvem det er. Å kunne kommunisere et alvorlig budskap på en ålreit måte må også læres. Samtidig er det viktig å bruke tid, kunne lytte og bruke forståelige, men korrekte uttrykk. Som storforbrukere av helsevesenet har vi lært oss å forstå en del medisinske uttrykk, men det er det ikke gitt at alle gjør, påpeker Karl Haakon Sævold.

Hektisk hverdag

Alle som jobber i helsevesenet må lære å se an og tolke enhver situasjon og enhver pasient. Dette bør det være mer om i utdanningen. Mange har en hektisk arbeids­hverdag, men selv om tidsskjemaet er tett, er det viktig å opptre profesjonelt og være hyggelig. Det kan også hende at noe som virker mindre betydningsfullt for deg, er svært betydningsfullt for pasienten.

Det kan oppstå situasjoner der du ved måten du kommuniserer på gir pasienten eller de pårørende en utrygg opplevelse. Karl Haakon Sævold har opplevd et par slike situasjoner som deres familie har taklet greit fordi de er robuste og har opplevd mye, men som lett kunne ha blitt en skrekkopplevelse for andre. Han forteller: –

Før min sønn skulle ha en lang og alvorlig operasjon, ble jeg bedt om å hjelpe til med en plassering. Så kom det inn en person til som mente denne plassering­en var feil. De to var uenige og hadde en ganske heftig diskusjon. For dem var dette kanskje en vanlig arbeidsdiskusjon, men hadde jeg ikke vært så robust som jeg var, ville jeg nok ha tvilt på om det var trygt å overlate mitt barn i deres hender.

– En annen gang, da en operasjon sønnen vår var forberedt til ble avlyst, kom anestesilegen inn og spurte om vi var sikre på at vi ønsket operasjonen. Det var en stor risiko og selv ville han ha vært i tvil. Han mente det sikkert godt, men det ligger en tankeløshet i å snakke med folk på denne måten. Vi ble ikke veldig berørt, men det kunne andre ha blitt.

Anstendig

Om en pasient har en spesifikk funksjonsnedsettelse, slik som en hørselsnedsettelse, finnes det konkrete råd å gi: Da kan du vurdere å bruke en tegnspråktolk eller skrivetolk og snakke ekstra tydelig. Samtidig må du ikke glemme å kommunisere med og se på personen det gjelder og ikke på tolken, som bare er hjelpemiddelet. Er det snakk om en pasient med en synshemning, er det viktig blant annet å forklare hvem og kanskje hva som er i rommet.

Ellers er de generelle rådene fra Karl Haakon Sævold til fotterapeuter i møte med sine pasienter, både de som har ekstra utfordringer og andre: Opptre som et hyggelig, skikkelig og anstendig menneske, forklar behandling og konsekvenser på en konkret og forståelig måte og behandle mennesker med funksjonshemning slik du ville ha behandlet alle andre.

– For fotterapeuter kan det nok også være nyttig å ta spesielt hensyn til dem som har behov for forutsigbarhet eller som er ekstra sensible for berøring. Det kan altså være lurt å forklare hva som skal skje på forhånd og også forklare underveis i behandlingen, sier han.

De vanskelige ordene

De fleste vet at begreper som «neger», «mulatt» og «fremmedkulturell» ikke skal brukes. Men ved omtale av mennesker med en funksjonshemning, går det ofte i surr. Ord som burde vært forvist til historiens skraphaug er fortsatt i bruk. Under følger en praktisk veileder for hvilke ord som anbefales og hvilke vi bør være varsomme med. Listen ble utviklet av ni organisasjoner i samarbeid i 2004-2005.
Anbefales:
• mennesker/personer med funksjonsnedsettelser
• mennesker/personer med nedsatt funksjonsevne
• personer med utviklingshemming
• mennesker/personer med nedsatt hørsel, syn, bevegelse etc.
• mennesker med autisme
• funksjonshemmedes motsats: befolkningen for øvrig/resten av befolkningen/ikke-funksjonshemmede (altså ikke: funksjonsfriske)
• bevegelseshemmede
• synshemmede = blinde og svaksynte
• hørselshemmede og døve
• døvblitt (mistet hørselen helt etter at talespråket er innlært)
• kortvokst
• diabetes/diabetiker
• dysleksi/dyslektiker
• punktskrift i stedet for blindeskrift
• tegnspråk (ikke døvespråk)
• førerhund
Vær varsom med:
• handikappet
• hjelpeløs, svake grupper, omsorgstrengende
• vansiret
• ord med forstavelse blind-, døv-, handikap- osv.
• bruk av ord som sinnssykt/schizofrent/døvt, som adjektiv og adverb
• bruker – skal bare benyttes når det henvises til hva man er bruker av, ikke som synonym til funksjonshemmet
Skal ikke brukes:
• Funksjonsfrisk som motsats til funksjonshemmet
• de funksjonshemmede/handikappede
• ufør som synonym med funksjonshemmet
• yrkeshemmet som synonym med funksjonshemmet
• psykisk utviklingshemmet
• krøpling
• forkrøplet
• invalid/invalidisert
• invalide-bil og andre bindestrekord
• vanfør
• lenket til rullestolen/sengen
• dverg
• åndssvak
• (mentalt) tilbakestående
• autist
• mongoloid
• gladjenta/gladgutten (om funksjonshemmede)
• retardert
• sinnssyk
• grønnsak
• synssvak
• blinde + hund/bøker
• tunghørt
• døvstum
• døve + tolk/språk
• ordblind
• sukkersyke
• senile (heter dement eller senil-dement)
• multihandikappet
(Kilde: Ulobas magasin Selvsagt, 5/12)

Nyttige nettsider

Noen nettsider som blant annet omtaler ord og begrep det kan være nyttig å kjenne til – og noen som omhandler litt om råd og rettigheter:
https://www.bufdir.no/Nedsatt_funksjonsevne/Ordliste/
https://www.uloba.no/ord-og-begreper-i-uloba/
https://www.hlf.no/aktuelt/2015/kommunikasjonstips/
https://www.blindeforbundet.no/rad-tips-og-rettigheter/gode-rad-i-mote-med-synshemmede
https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2001-22/id143931/sec2#KAP1-4
http://www.ldo.no/nyheiter-og-fag/konvensjoner/crpd/
Kommunikasjon: Brage er ikke selv opptatt av diagno­s­en sin. Han er opptatt av hvordan han har det i hverdagen. (Foto: privat)
Engasjert: Karl Haakon Sævold har en sønn med en sjelden diagnose og har engasjert seg i flere interesseorganisasjoner og brukerforeningen. (Foto: Merete Vonen)