Både sko og løpemåte
er viktig

De fleste av dagens løpesko er for myke, ustabile og gir feil energi. Det er heller ikke stort nok fokus på løpesettet, noe som også gjelder for toppidretten. Studér hvordan Usain Bolt løp eller se på Karstein Warholm. Han løper veldig riktig, med energien, påpeker Terje Haugaa.

Tekst og foto: Anette Haugen

Tredemølle: For mosjonister kan det være bedre å løpe med raggsokker enn en for myk sko på tredemøllen, mener Terje Haugaa.

I juni kunne vi lese følgende overskrift i Aftenposten: «Skoekspert anbefaler å løpe på tredemølle med raggsokker». Også på riksdekkende fjernsyn var det flere innslag med debatt rundt temaet. Selv forteller podiatrist, høgskolelektor i biomekanisk terapi og fagforfatter Terje Haugaa, som har jobbet med sko i 35 år, deriblant med testing av alt fra løpesko til vernesko, følgende om hvordan debatten oppsto:

– Jeg ble kontaktet av Aften­posten, der de spurte meg om hva jeg tenkte om et nytt joggeskokonsept som var kommet på markedet. Mitt svar lød at skoene var alt for myke og ustabile. Jeg henviste videre til retningslinjer fra det internasjonale friidrettsforbundet, der det er restriksjoner og begrensninger for hva slags sko det er lov å løpe i.

Raggsokk

Det var i denne sammenhengen Terje Haugaa nevnte at i stedet for en myk løpesko kan det være bedre å løpe på tredemølle med raggsokker. En raggsokk stimuler­er fettvevet på hælen og under foten – og gir samtidig en naturlig støtdempning. I intervjuet ble han sitert slik:

«Mange av skoene som brukes på tredemølle er ikke konstruert for det, fordi de har overdemping. Fettvevet på hælen må utsettes for litt overbelastning for å fungere optimalt, og raggsokken hindrer en eventuell overbelastning.»

Han understreker imidlertid at det å løpe med raggsokker nok er mer for mosjonisten enn for toppidrettsutøveren. En topp­idrettsutøver utsetter føttene for så høy belastning at han ikke vil anbefale raggsokker til dem. For mosjonisten er det imidlertid slik at for å styrke foten må du utfordre den litt, på samme måte som når du ellers trener for å bli bedre i noe.

Raggsokk: I juni oppsto det en debatt om bruk av raggsokker på tredemølle.

Durometer

Terje Haugaa forklarer at det internasjonale friidrettsforbundet ikke lenger tillater løpesko med en hælhøyde på mer enn 2,5 centimeter i konkurranser. Like viktig som å se på hælhøyden, mener han imidlertid det er å se på mykheten. For å måle mykheten brukes et durometer. Dette holder de nå på å lære opp biomekaniske terapeuter til å bruke.

– Et durometer ser ut som et lite lommeur med en liten spiss på. Denne spissen stikker du inn i materialet du skal måle mykheten på. Jo mer motstand, jo høyere verdi. En stålplate har for eksempel en verdi på 100, mens skumgummi kan ha en verdi på 10, forklarer han.

For en toppidrettsutøver bør motstanden i skosålen ligge på mellom 45-50, mens mosjonisten bør ha en litt hardere såle. Han anslår rundt 50-55 – og advarer om at myke sko skader mer enn harde sko. Hvis skoen føles «myk og god» er den sannsynligvis for myk. Føles den litt for hard, er den sannsynligvis passe.

– Mange idrettsskader oppstår på grunn av overtråkk. Da har man gjerne brukt en for myk og ustabil sko. En hardere sko gir mye bedre stabilitet, påpeker podiatristen.

«Tiden endrer seg, og her har kunnskapen gått forbi produkt­utviklingen.»

Bedre samarbeid

Mange steder i utlandet er det ifølge Terje Haugaa etablert gode samarbeid mellom toppidretts­utøvere og podiatrister/fotterapeuter med spesialkunnskap, som biomekanisk terapi.

Også her i landet finnes det fotterapeuter som jobber tett på toppidrettsutøvere, men det går mer på enkeltkontakter og er således ikke et etablert samarbeid. Han har selv jobbet en del opp mot idrettsledere på topplan og mener dette er et felt hvor man burde jobbe hardere for å få til et samarbeid framover. Det samme gjelder også for bedriftsidretts­tjenesten.

På spørsmål om han mener dagens løpesko generelt er blitt dårligere nå enn de var før, svarer Terje Haugaa:

– Skoene er generelt mye mykere i dag, samtidig har vi som forbrukere endret oss. For 60 år siden trodde vi det var sunt å røyke. For 25 år siden lå alle og «dyppet» i vannseng, så forsvant den. Tiden endrer seg, og her har kunnskapen gått forbi produkt­utviklingen.

Skader

Når det gjelder ulike typer skader og hva som er den vesentligste forskjellen på mosjonistene og toppidrettsutøverne der, forklarer Terje Haugaa:

– Mosjonisten er gjerne mer utsatt for korttidsskader, slik som smerter i legg, forfot og hæl. Hos toppidrettsutøvere er knærne ofte utsatt og skadene er mer komplekse. Det er blant annet mye leddbåndskader. Årsaken er at de med deres løpesett utsetter foten for en enorm belastning. Hvis en løper veier 50 kilo, kan du gange kroppsvekten med fem for å få den reelle belastningen.

Tilbake til hvordan skoen påvirker dette, så forklarer han at de har hele 28 parametre de ser på når de skal bedømme en sko. De aller fremste faktorene her er mykhet, som allerede er godt omtalt, i tillegg til form. Bananformen, som så mange sko har, er ikke bra. Noe annet han trekker fram er vinkelen på snørestykket. Er det feil og du strammer til, presses foten ned slik at du mister støtabsorberingen.

Løpesettet

Selv om skoen betyr mye, er Terje Haugaa imidlertid også klar på at det fokuseres alt for lite på løpesettet til toppidrettsutøverne, både fra utøvernes og det medisinske apparatets side. Noen bedriver forfotsløping, noen hælløping og noen det han kaller «droppfotsløping», der de først treffer med hælen og deretter smeller ned med forfoten.

– Hvis du tar deg tid til å se på hvordan Usain Bolt løp, da får du en leksjon i hvordan du skal løpe, med energien. Mange nordmenn løper mot energien, da øker belastningen på fot, kne, hofte og rygg. En nordmann som imidlertid har et godt løpesett – et forfotsløpesett – er Karsten Warholm. Han løper veldig riktig, med energien, fastslår Terje Haugaa.