Dansere må godta smerter

Mange dansestillinger og dansesko er verken gode eller naturlige for føttene. Dette må danseren ofte bare finne seg i, samtidig som det blir ekstra viktig å tenke forebygging av skade. Her er ikke minst valg av sko i hverdagen, når man ikke danser, betydningsfullt.

Tekst og foto: Anette Haugen

Dansefamilie: Freddy og Hilde Haugan stiftet Bårdar Akademiet for 25 år siden. Barna deres, Nanette og Kevin, har gått i foreldrenes fotspor og er begge dansere.

En familie som kan mye om dans og dansens belastning både på føtter og andre kroppsdeler, er familien Haugan, som er bosatt på Bekkelaget i Oslo. Foreldrene, Hilde og Freddy Haugan, startet for 25 år siden Bårdar Akademiet, der de utdanner dansere, skuespillere og sangere. Freddy Haugan hadde i forkant vokst opp med Bårdar Danseinstitutt, som i over 80 år har tilbudt dansekurs av ulike typer.

Per i dag er Hilde rektor og Freddy produkt- og markedsansvarlig ved Bårdar Akademiet. Begge har tidligere selv vært dansere og begge barna deres, Kevin (18) og Nanette (18), har fulgt i foreldrenes fotspor. Kevin har blant annet hatt roller som Billy Elliot og Pil i Snøfall – og han skriver også egen musikk. Nanette hadde også en rolle i Billy Elliot, hun har vært med i dansecrewet i produksjoner som Idol og underviser selv barn i dans.

Unaturlig: Føttene og kroppen til en danser opplever mange stillinger som ikke er naturlige. (Foto: privat)

Aktive

Fotterapeuten møter hele familien en søndag i nærmiljøet. Det er ellers ikke lett å finne tid i en travel hverdag. Det har nylig vært studiestart ved Bårdar, noe som i år har krevd ekstra planlegging med tanke på smittevern. I vår hadde de tre måneder med digital undervisning, det håper de å slippe nå. Fagene de underviser i krever i lengden fysisk oppmøte.

Både Nanette og Kevin går selv på Bårdar Danseinstitutt, samtidig som de tar siste året på danselinjen ved Edvard Munch videregående skole. Ved siden av dette er de opptatt med ulike produksjoner og forestillinger.

I sommer var de begge blant annet på turné, der Nanette og én til danset til sanger Kevin har laget og framførte. I høst skal Kevin være med i West Side Story, mens Nanette er med i dansecrewet til Stjernekamp og også fast assistent på forestillingene til illusjonisten Alexx Alexxander, der hun blant annet blir delt i to.

– Jeg har nok i større grad holdt meg mer til rene danseforestillinger, mens Kevin både danser, er skuespiller, synger og lager musikk, forklarer Nanette.

Skotøy i fritida

Da Fotterapeuten tok kontakt for et intervju med dansefamilien, kunne Hilde, som altså er rektor ved Bårdar Akademiet, fortelle at de samme uke skulle ha et foredrag for lærerne, der de nettopp fokuserte på føtter og dans, inkludert skoenes betydning. En tidligere lærer ved skolen hadde gått litt i dybden på dette.

– Blant det han trakk fram var hvor viktig det er å være bevisst hva slags skotøy du bruker i hverdagen, når du ikke trener, konkurrerer eller opptrer. De ulike dansetypene krever ulike typer sko, der flere verken er gode eller naturlige for foten. Det samme gjelder flere av dansestillingene du utsetter foten og kroppen for. Dette må danserne leve med, men nettopp derfor er det så viktig å tenke på hva slags sko du bruker når du ikke danser, påpeker Hilde.

Anatomi, kosthold og ernæring er blant fagene det undervises i ved Bårdar. Hvordan foten er bygd opp, at alle føtter er individuelle og tåler ulik form for belastning – og at det er viktig å nullstille kroppen etter belastningen, er noe pedagogene har kunnskap om. Samtidig ble Hilde under foredraget minnet på at de nok må fokusere enda mer på disse tingene.

– Å være bevisst hvilke sko du bruker utenom dansen er skadeforebyggende for studentene, men det er også viktig for pedagogene når de underviser. Selv om de viser fram stillinger i undervisningen, kan de kanskje bruke andre sko underveis og selv få mindre belastning. Dette er noe vi må se nærmere på, påpeker Hilde.

Hektisk hverdag: Samtidig som Nanette og Kevin går siste året på videregående og er studenter ved Bårdar, er de også opptatt med hver sine produksjoner og forestillinger.

Fotplager

På spørsmål om dansefamilien selv har opplevd mange fotplager og skader, påpeker moren at noe av det første hun merket da hun sluttet å danse, var at hun ikke lenger hadde så vondt i føttene. Belastningen er stor både på dem og resten av kroppen, noe som også er årsaken til at ved Nasjonalballetten er pensjonsalderen 41 år. Mange fortsetter imidlertid som frilansere eller de begynner å undervise i dans.

Nanette medgir at hun har hatt en del fotplager, som vannblemmer, sår, negler hun har mistet og betennelse i tåa. Det er alltid noe som gjør vondt – og en danser har alltid gnagsårplaster, isposer og lignende i vesken, men det har aldri vært noe alvorlig.

– Men mamma har danset tåspiss med brukket fot, kommenterer hun.

– Da jeg skulle ha rollen som Billy Elliot ble treningsmengden så stor at jeg slet med jumpers knee. Jeg gikk da til behandling hos en naprapat. En annen gang vrikket jeg foten rett før en forestilling da jeg snublet i en haug med sko utenfor gymsalen på ungdomsskolen. Det var vondt, men jeg greide å gjennomføre forestillingen, forteller Kevin.

Egenbehandling

Ingen av dem har noen gang vært hos fotterapeut, selv om det sikkert hadde vært fornuftig. Dagene til en danser er lange. Det handler derfor om hva man skal prioritere tiden til og klare å få lagt inn i programmet. Om man får en alvorlig skade må man naturligvis ha behandling, men smertelindring ved småplager prøver de i stor grad å håndtere selv.

– Et råd vi ofte får og som jeg prøver å følge, er å ligge med bena høyt. Jeg har hørt at hoftene skal være høyere enn hjertet. Når vi hviler på trening ligger vi gjerne med bena oppover veggen, forteller Nanette.

– En amerikansk koreograf har dessuten gitt et råd om at man ved smerter i føttene skal legge is i en type kjøkkenredskap, som minner om et dørslag som kan trekkes sammen. Så skal du sette foten i en rengjort do, trekke sammen «dørslaget» og trekke ned i doen. Det iser sykt mye, men det er en fin måte å nullstille føttene på, forklarer Hilde og Kevin.

Råd om å forebygge ved å være bevisst skovalget i fritiden, fikk Kevin for øvrig også av naprapaten da han gikk der. Han fikk først noen såler, men det hjalp mer å bytte sko.

Gulvet

Familien forteller videre at det i perioder kommer ulike trender innenfor dansen, som å danse barbeint. Her må danserne være varsomme om de ikke er vant med det. Huden kan henge igjen i gulvet, så det er viktig å være oppmerksom på friksjonen mellom foten og gulvet. De forklarer at om underlaget er for glatt, da er det lett for at du prøver å gripe tak med tærne. Det er også dansere som har skadet knærne ved at joggeskoene har hengt igjen i dansematten.

– Jeg får for øvrig vondt i magen når jeg ser dansere danse i ullsokker. Det er ikke fordi jeg er redd for at de selv skal skade seg, men med ullsokken polerer du gulvet slik at det blir alt for glatt. Da kan andre dansere få skader, påpeker Kevin.

– Ulike dansesko trenger ulike typer gulv. På Bårdar har vi ti dansesaler, der vi hele tiden må tenke på hva slags gulv det skal være i de ulike salene. Du kan for eksempel ikke danse ballett på et tregulv som er glatt og du danser ikke stepp på et gulv med dansematter. Heller ikke ved noen typer hip-hop, der du skal skli, kan du ha dansematter, fastslår Hilde.

Forebygging

Det er med andre ord mye å tenke på for de involverte, ikke bare når det gjelder å utdanne dansere til å bli best mulig, men også med tanke på forebygging av skade. Her spiller alt fra anatomi og sko, til teknikk og under­lag inn. Nanette påpeker dessuten nok en ting det er viktig å være klar over:

– Føttene er der du raskest mister styrke i perioder uten trening. Jeg merker det med en gang etter at jeg har hatt ferie. Posisjonene du står i når du danser er ikke stillinger du bruker i hverdagen. Derfor er det viktig å trene føttene varsomt opp igjen.

– Det viktigste er uansett det du gjør i den grå hverdagen. Folk, både dansere og andre, er generelt ikke flinke nok til å ta så enkle grep som å putte bena i et varmt fotbad med salt og deretter smøre dem inn med fett, understreker Freddy, som nå har kommet til i samtalen vår.

Høyhælte sko

Vi beveger oss tilbake til temaet sko, der Nanette minner om at dansere bruker mange ulike typer sko, og at det er viktig å gå inn nye sko før du bruker dem på scenen, også med tanke på forebygging.

Hilde bifaller her med et råd til dansere som må bruke høyhælte sko på scenen. Er du ikke vant med høyhælte sko og først tar dem på når du må, da kan du ødelegge både foten og forestillingen. Mange bruker joggesko i hverdagen og da er det viktig å forberede føttene på å gå i høye hæler. Du bør derfor bruke dem både litt i treningspauser og hjemme. Hun påpeker videre at det å gå i høye hæler i perioder kan være sunt for alle dansere.

– Akillesen står ofte i spenn når man danser, med høye hæler slapper akillesen mer av og er mindre i spenn. Variasjon av skobruk er viktig både for musklene og føttene generelt. Mange går i ganske tunge og tette sko eller støvler i hverdagen, ikke minst om vinteren. Da kan det være lurt å ta med seg innesko og skifte sko når man er inne, påpeker Hilde.

Estetikken

Til slutt er vi innom estetikken i dansen. Nanette forklarer at blant danserne er gjerne en høy vrist et tegn på at vedkommende er god til å danse. Vristen er viktigere enn det å ha lange ben. I enkelte land forekommer det at dansere lar seg operere for å få høyere vrist. Noen legger også inn silikon, men i disse tilfellene er det bare av estetiske hensyn. De blir ikke bedre til å danse ved slike operasjoner. Det må trenes opp.

– Jeg har til og med hørt om dansere som sparker bena inn i en murvegg for å få en synbar kul på vristen. Det er en farlig trend. Danseverden har fokusert for mye på at det skal se bra ut. Da er det bedre å trene for å bli god. Er du god ser det uansett bra ut, påpeker Kevin.

Her er de alle enige i at heldigvis er sunnheten innen dansen mye bedre i Norge enn i en del andre land. Kevin og Nanette er dessuten heldige som har foreldre som selv er dansere og derfor kan gi gode råd. Freddy påpeker at dansere i Norge, i motsetning til en rekke andre idrettsutøvere, ikke har et støtteapparat bak seg som Olympiatoppen. Derfor blir det utdanningsstedenes oppgave å ta ansvar for å fortelle utøvere om forebygging av skader etc.