Med føttene som levebrød

Ingrid Kristiansen var sammen med Grete Waitz Norges store løpsdronning på 80-tallet. I dag coacher hun andre som vil løpe, både mosjonister og de som satser mot toppen. Her kommer egne erfaringer med føtter, skader og sko godt med.

Tekst og foto: Anette Haugen

Løpsdronning: Ingrid Kristiansen var med på å løfte norsk kvinneidrett på 80-tallet. Alle rekordene hennes preget media i mange år.

På en varm og fin sensommerdag er Fotterapeuten invitert til å besøke den tidligere løpsdronningen, Ingrid Kristiansen (64), i hennes hjem på vestkanten av Oslo. Det er for øvrig ikke bare hjemmet, men også arbeids­plassen hennes. I første etasje har hun et kombinert kontor og treningsrom, med blant annet to tredemøller og en ergometersykkel. Det er her hun tar imot klientene som ønsker veiledning enten i hvordan de skal komme i gang med trening eller bli bedre. Om hun ikke er så glad i tittelen «personlig trener», medgir hun at det er det hun er. Hun tilbyr veiledning for alle nivåer, både toppidrettsutøvere, bedriftsløpere og mosjonister. Ved siden av leder hun en løpsgruppe og en stavgangsgruppe ukentlig. Jobben er en familiebedrift, selv om hun anslår at hun styrer omtrent 80 prosent selv.

Besøk hos fotterapeut

Siden det er så fint vær, setter vi oss ute på terrassen. Ingrid Kristiansen starter umiddelbart med å fortelle historien om den ene gangen hun var hos fotterapeut:
– Det var for en 27-28 år siden, etter at vi hadde flyttet til Oslo fra Stavanger. Det var moren min som mente jeg burde oppsøke en fotterapeut, så jeg besøkte en som holdt til på Røa. Jeg tror hun ble lettere sjokkert da hun så føttene mine. De var ikke akkurat pene. Jeg hadde blå negler, sopp under tærne, hard hud og alt som følger med når du løper og svetter mye i joggesko, også uten sokker. Det gir god næring til alt det som ikke skal være der.

Fotterapeuten var dyktig, gjorde jobben og mente Ingrid Kristiansen burde komme til behandling jevnlig. Som småbarnsmor som trente for å være med i OL og andre mesterskap, følte idrettsutøveren imidlertid ikke at hun hadde tid til det. Hun prioriterte heller ikke å gå til fysioterapeut. I stedet fikk hun fotterapeuten til å lære henne litt opp i hvordan hun selv kunne stelle det viktigste med føttene. Siden har hun prøvd å være flink til å pleie dem selv.

– Mannen min har imidlertid flere ganger hatt god hjelp fra en autorisert fotterapeut. Han sliter blant annet med ilker, legger hun til.

Egentlig skiløper

Ingrid Kristiansen har bodd 36 år i Oslo, men er fra Trondheim og har også bodd en del år i Stavanger. Opprinnelig er hun utdannet bioingeniør, men det ble bare til at hun jobbet noen få år i det yrket, blant annet i blodbanken og hos en patolog. Det var nemlig idretten hun ønsket å satse på, opprinnelig langrenn.

Hun var i Norgeseliten i langrenn sammen med både Berit Aunli og Anette Bøe, men det krevde for mye tid når elitesatsingen skulle kombineres med vanlig jobb som bioingeniør. I samråd med mannen hennes, bestemte hun seg derfor for å satse på jobb og løpingen som mosjonist, der hun som kjent både ble verdensmester og satte mange rekorder på en rekke ulike distanser, noe som inkluderte alt fra 3000 meter baneløp til maraton og terrengløp.

Ingrid Kristiansen var til de grader med på å sette norsk kvinneidrett på verdenskartet, og har siden fått mange hedersbetegnelser og priser for innsatsen, deriblant Norges Friidrettsforbunds gullmedalje og Egeberg ærespris.

Aktiv: Om hun har blitt 64 år, elsker Ingrid Kristiansen fremdeles å være aktiv. Det gjelder bare å ta hensyn til de eventuelle plagene du måtte ha.

Fotskader

Den tidligere løpsdronningen bedyrer at føttene hennes fremdeles fungerer bra, men det har selv­følgelig vært noen skader i løpet av et langt topp­idrettsliv. Foruten de tidligere nevnte plagene som sopp, blå negler og hard hud, har hun siden midt på 80-tallet slitt med kuler på hælene. Det gjør hun fremdeles. Det har et navn. Hun husker ikke helt hva det heter, men tror kanskje det var Haglunds hæl.

– Det var snakk om at det skulle opereres, men Paul Lereim, som var ekspert på dette, sa følgende: «Jeg opererer ikke verdens beste langdistanseføtter, for sjansen er liten for at det skal bli helt bra.» Med en sjanse for å mislykkes valgte jeg å la være. I stedet fikk jeg en god avtale med en stor skofabrikant, som lagde spesialsko til meg med løs hælkappe, forteller hun.

I starten klippet hun istykker løpsskoene, slik at det ble hull bak der kulen var, men det fikk hun ikke lov til, slik at de i stedet produserte egne sko til henne. Med disse skoene gikk det fint å løpe, men å gå på ski, noe hun elsket, ble vanskeligere. Den harde hælkappen på langrennstøvlene gjorde at hælen ble betent. Da var det tross alt bedre å løpe, selv om noe skigåing som trening om vinteren, gikk greit.

Tålmodighet

Under sommer-OL i 1988 opplevde Ingrid Kristiansen at en sene midt under foten røk. Muligens hadde hun trent for intensivt i forkant. Etter det fikk hun tilpasset såler. Det var det også Paul Lereim som sørget for. Hun minnes at hun først fikk laget såler hos Gallus Plesner, senere på Sofies Minde. I dag er det fysioterapeut Hege Erichsen på Løp- og Idretts­klinikken i Asker som hjelper henne om hun trenger nye såler.

– Etter den skaden var det flere som mente at jeg var ferdig som løper. Selv om drømmen om OL-gull røk på grunn av skaden, ville jeg bevise at det var jeg ikke. Jeg trente meg opp igjen og bestemte meg for å vinne to av de mest prestisjefylte maratonløpene i USA, Boston og New York maraton i 1989. Det greide jeg, forteller hun.

En slik ekstra stå-på-vilje er å finne hos mange toppidrettsutøvere. Her trekker hun blant annet fram Henrik Ingebrigtsen. Han har vært mye skadet, men kommer tilbake på toppnivå gang på gang. Det krever imidlertid mye tålmodighet, noe en toppidrettsutøver må ha en god porsjon av.

Aldri fått skoråd

Ingrid Kristiansen har i nesten hele sitt voksne liv levd av bena sine. Noen spesielle skoråd har hun imidlertid aldri fått i løpet av disse årene. Da hun var ung kunne hun kjøpe billige sko som så fine ut, men i dag bryr hun seg ikke om hvor «fikse» skoene er. Det viktige er at de er gode for bena hennes.

– Jeg har aldri fått spesielle skoråd gjennom karrieren, men har selv lest meg opp litt på hva som er bra og ikke. Jeg vet jo også at om du har vondt ett sted i kroppen, for eksempel i ryggen, kan årsaken til problemet ligge et helt annet sted, påpeker løperen.

I sitt daglige virke får hun nå som personlig trener selv en god del spørsmål om sko. Hun forklarer da hva slags sko hun liker, samtidig som hun er klar på at sko som passer for henne ikke nødvendigvis er riktige for den som ber om råd. Hun påpeker også at man ikke bare skal lese løpelabbens tester, men selv prøve ut skoene, om mulig gjerne på en tredemølle.

Og får de vondt, råder hun klientene til å gå til noen som er eksperter på føtter. Hun er ganske klar på at hun selv jobber med friske folk og føtter. Å hjelpe de som er syke eller har skader har hun ikke nok kompetanse til. Da henviser hun videre.

Mosjonister kontra toppidrett

På spørsmål om hva Ingrid Kristiansen generelt tenker er den største utfordringen for mosjonister sammenlignet med toppidrettsutøvere, så forklarer hun at topp­idrettsutøvere på en måte spaserer på en knivsegg hele tiden. Når det går bra, øker man litt i både mengde og intensitet, slik at det lett kan bikke over. Det er ikke om å gjøre å trene mest, man må også bruke hodet, minner hun om.

– Også mosjonister kan være veldig ivrige, ikke minst om de samtidig prøver å gå ned i vekt. Når de kommer hit spør jeg dem alltid først om hvor mye de har trent tidligere. Har de ikke løpt noe særlig før, ber jeg dem begynne med å gå, kanskje i så mye som tre måneder. Du må ha med hele kroppen for å unngå skader og også ha litt hvile innimellom, påpeker hun.

Med tanke på å forebygge skade, medgir hun at hun i sin egen karriere aldri tenkte så mye i de baner. Her trekker hun imidlertid fram at hun vokste opp i en litt annen tid, da barn og ungdom både gikk til og fra skole og trening. På videregående gikk hun tre-fire kilometer til og fra skolen hver dag. Det var gratis trening, som også bidro til å forebygge skader senere.

Basistrening

– Jeg snakker innimellom med ungdom her i nabo­laget som ønsker å bli gode skiløpere. På vei til og fra skolen ser jeg dem bruke elektriske sparkesykler og hjul. Når jeg nevner det, påpeker de gjerne at de skal jo på trening senere. Ved å gå kan de imidlertid få mye god og gratis basistrening, fastslår Ingrid Kristiansen.

Hun har også prøvd å overføre disse holdningene til sine egne barn og barnebarn, noe hun føler hun har lykkes med. Som tidligere nevnt er hele familien involvert i bedriften Team Ingrid Kristiansen, selv om hun gjør brorparten selv. Datteren har for eksempel en master i folkehelsevitenskap, men har nylig fått sitt andre barn og er for tiden i permisjon.

Stortrives

Den tidligere løpsdronningen elsker å være i beveg­else og stortrives i jobben, både som personlig trener og med gruppene hun leder. Her påpeker hun for øvrig at stavgang er en fin aktivitet, der du får brukt hele kroppen. Stavene hjelper også med å avlaste bena, noe som ikke minst er bra om du har en skade/plage i ett av dem. Da har du to staver i tillegg til føttene å fordele vekten på. Hun avslutter med en liten skohistorie fra en nylig stavgangtur:

– Vi møtte en dame med skikkelig høyhælte sko midt inne i marka. Hun spurte oss om veien. Fysio­terapeuten vi hadde med var ærlig med henne og anbefalte henne å gå tilbake på veien for å hindre at hun skulle skade seg. Det er viktig med riktig fottøy for å unngå skade, men ikke alle ser ut til å være like opptatt av det.