SAMARBEID: Fotterapeut og BMT-terapeut Janne Kvale Klungtveit og ortopediingeniør Jørund Fjærbu jobber begge hos Blatchford i Kristiansand, der de lærer mye av hverandre.

Samarbeid på tvers av profesjoner

– Det er kjempeviktig at vi er flinkere til å snakke sammen. At vi har fått Janne, som er fotterapeut, på huset, har gitt oss en helt annen plattform for å diskutere. Det blir ikke helt det samme å ringe en fotterapeut et annet sted, påpeker ortopediingeniør Jørund Fjærbu.

Tekst og foto: Anette Haugen

Samarbeid til pasientens beste, utveksling av kompetanse.» Dette var første tema på årets fagkongress, etter at både forbundsleder i Delta og forbundsleder i Fotterapeutforeningen hadde ønsket velkommen. De som skulle snakke om det viktige temaet var fotterapeut og BMT-terapeut Janne Kvale Klungtveit og ortopediingeniør Jørund Fjærbu.

De to har nå jobbet sammen i fem år hos Blatchford Ortopedi i Kristiansand, der de er svært bevisst på at det å ha flere profesjoner under samme tak gir bedre kommunikasjon, til det beste for pasientene. Ikke bare får pasienten raskere hjelp, men det gjør også at de som jobber der lærer av hverandre, lettere kan sette seg inn i andre profesjoners tenkemåter og kanskje begynne å arbeide på litt nye måter – igjen til pasientens beste.

Flere profesjoner Jørund har lang, sammensatt yrkeserfaring og startet i det som i dag heter Blatchford Ortopedi da det fremdeles het Ortopediservice. Navneskiftet kom i 2014. Janne begynte på verkstedet deres for fem år siden og jobber som verkstedleder, der hun blant annet lager 3D-modellering av fotsenger. Etter hvert har hun også begynt å jobbe med fotterapibehandlinger én dag i uka.

– Jeg søkte jobb som produksjonsmedarbeider hos Blatchford, der arbeidsoppgavene var å lage ortopediske hjelpemidler, fordi jeg ikke hadde noe ønske om å starte egen fotklinikk. Tanken var da egentlig å få praksis for å bli ortopeditekniker, forklarer Janne. Slik ble det imidlertid ikke. Hos Blatchford så de nemlig verdien i å ha en fotterapeut med på laget, ikke bare for å lage ortopediske hjelpemidler, men til å gi sin vurdering når ortopediingeniørene skulle designe fotsengene og de andre hjelpemidlene til pasientene – og etter hvert også til å gi pasienter nødvendig fotbehandling innen eget hus.

Tverrfaglig samarbeid

– Historien til Blatchford er at vi ble oppfordret av moderselskapet i England til mer tverrfaglig samarbeid. Der har de stort fokus på det. Det begynte dermed med at vi ansatte et par fysioterapeuter her i Kristiansand, forklarer Jørund.

Siden har det utviklet seg slik at staben nå, i tillegg til 13 ortopediingeniører og to fysioterapeuter, også består av Janne som fotterapeut og én sårsykepleier. Hun bistår når de får inn sårpasienter og er en koordinator i forhold til diabetespasienter. Disse kommer i tillegg til 15 ortopediteknikere som jobber på verkstedet og flere ansatte innen det administrative.

De som jobber innen de ulike profesjonene har hver sine ansvarsområder og tar i utgangspunktet imot pasientene hver for seg. Har fysioterapeutene eller ortopediingeniørene noen spørsmål relatert til føtter, kan de imidlertid hente inn Janne for en vurdering eller vice versa. Ser de behov for en egen fotbehandling, settes det opp en egen time til pasienten.

Irriterende

– Jeg har opplevd flere ganger at Janne er uenig i det jeg gjør. Det er både irriterende og lærerikt. En ortopediingeniør har kompetanse på mange ting, mens en fotterapeut har mye kunnskap om ett kroppssegment. En ortopediingeniør kan bli ivrig på å lage et hjelpemiddel perfekt, men så kan vi misse underveis og kanskje ikke være oppmerksomme på et trykkpunkt som kan utvikle seg til et sår. Da er det fint å få kontroll av en fotterapeut, påpeker Jørund.

Janne bekrefter at da hun begynte hos Blatchford startet hun tidlig med å diskutere og utfordre ortopediingeniørene på hvorfor de gjorde nøyaktig det de gjorde. Hun understreket samtidig at de ikke alltid trengte å sende pasientene videre, for det var mye hun kunne gjøre. De lyttet, og slik ble det også til at hun nå tar imot egne pasienter som fotterapeut.

Alle diskusjonene med Janne har gjort at Jørund har endret på hvordan han utfører en del av arbeidsoppgavene sine. Han medgir videre at det har vært flere ganger han har trodd at han har laget et bra hjelpemiddel til en pasient, men så har det vist seg at selv om det har fungert for andre deler av kroppen, har det kanskje ikke vært så bra nettopp for foten.

Verdsatt

– Det er fint å få aksept og at vår kompetanse blir verdsatt. Vi har et åpent og fint miljø. Om det tok litt tid å nå gjennom, ble jeg etter hvert så smått trukket inn i prøverommet for å gi min vurdering. Jørund skal forebygge, men glemmer kanskje de små tingene jeg vet noe om. Da er det fint om jeg med min kunnskap kan korrigere og kvalitetssikre, påpeker Janne.

De har som sagt også to fysioterapeuter på huset, der Jørund trekker fram at de er gode på å lage funksjonsvurderinger, mens ortopediingeniørene er gode på å designe og tilpasse de tekniske løsningene. Gjennom det tverrfaglige samarbeidet lager de sammen de beste løsningene for pasientene.

– Samarbeidsplattformer er viktige. Vi samarbeider jo også med eksterne aktører, slik som de som jobber på sykehusene. Ved god kommunikasjon og godt samarbeid lager vi bedre produkter, til pasientens beste, understreker ortopediingeniøren.

Mest nytte

Når det gjelder hvilke fotpasienter som har aller størst fordel av et slikt tverrfaglig samarbeid, så framhever Jørund at det er pasienter som har moderat- eller høyrisikoføtter og som ofte bruker ortopediske hjelpemidler som fotsenger eller spesialsko. For dem er det en særdeles stor fordel at flere fagfelt sammen ser på de ulike delene av problemstillingen.

Noe helt annet som gjør et samarbeid viktig, er at ulike personer kan ha litt ulike tilnærmingsmåter i dialog med pasienten, noe som kan være avgjørende. Som eksempel trekker Janne fram en av deres pasienter med diabetes. Han var helt uinteressert i egne føtter. Ortopediingeniøren hadde prøvd å tilnærme seg på en litt forsiktig måte, mens Janne var veldig klar, formanende, men tydelig – og nådde fram på den måten.

Fotkontroll

– Fotterapeuter har ikke minst en viktig funksjon for at samfunnet skal slippe å bruke penger på oss ortopediingeniører. Ved god forebygging kan man spare mye penger. Fotterapeuten har også en viktig rolle i det å snakke om fothelse i det offentlige rom. Hadde folk gått til jevnlig fotkontroll, slik de fleste gjør med tenner og øyne, hadde vi kommet langt, påpeker Jørund.

Han oppfordret videre til at enhver fotterapeut bør ta kontakt med sin nærmeste ortopediingeniør for å lage en avtale om å utveksle erfaringer.

– Vær faglig og profesjonell. Tør å si: Hvorfor gjør du det sånn? Ortopediingeniører er ikke så ille som mange tror. Vær stolt av det du kan. Dette kan jeg, det kan ikke du, men du kan mye jeg ikke kan. Husk at engasjementet for pasienten er det aller viktigste, sier Jørund.


DISKUTERER: Janne og Jørund er ikke alltid i utgangspunktet enige i hva som er til det beste for pasienten, men gjennom gode diskusjoner kommer de fram til det beste resultatet.