Bruker mat som medisin

Den største feilen med Statens ernær­ings­råd er at man tenker at alle er like. Det kan være at noen kan følge dem, men ikke alle – og i hvert fall ikke de med diabetes og andre sykdommer. Dette påpeker lege Erik Hexeberg, som savner den manglende individualiteten i rådene.

Klinikk og bøker: Erik og Sofie Hexeberg driver Dr. Hexebergs klinikk og har også skrevet en rekke bøker om kosthold. De var begge på plass under årets fagkongress.

Tekst og foto: Anette Haugen

En av legene Vigdis Benno Hjelmås (se forrige artikkel) kontaktet etter at hun bestemte seg for å gjøre en total livsstils- og kostholdsendring, var Erik Hexeberg. Han har siden 2010 drevet Dr. Hexebergs klinikk sammen med sin kone Sofie Hexeberg. De har fysiske klinikker i Sandvika og Tønsberg, men hjelper pasienter over hele landet per telefon.

Hovedprinsippet i behandlingen deres er et individuelt tilpasset betennelsesdempende og blodsukkerstabiliserende kosthold. Hvor mye karbohydrater og proteiner hver og én tåler og hvor mye inntaket må reduseres for å oppnå ønskede effekter, vil nemlig variere. Kort sagt er essensen i behandlingen at de primært bruker mat og endring av kosthold som «medisin».

Diabetes mellitus

Både Sofie og Erik Hexeberg har bakgrunn innen indremedisin. Sofie Hexeberg har dessuten tidligere jobbet hos Fedon Lindberg og tatt med mye av lærdommen hun fikk der inn i arbeidet i egen klinikk. Begge de to legene var til stede under årets fagkongress, der Erik Hexeberg holdt et innlegg om «Hvordan sikre et velregulert blodsukker hos personer med diabetes for å redusere komplikasjoner – kosthold som verktøy».

Han startet med å gi definisjonen av Diabetes mellitus, som egentlig betyr søt urin. Det var slik man først fant ut av at folk hadde diabetes, fordi urinen skiller ut sukker om det er for mye av det. Dette er definert som forhøyet blodsukker.

Diabetes type 1 er en autoimmun sykdom, der pasienten har redusert eller manglende insulinproduksjon, mens de som har diabetes type 2 er såkalt insulinresistente.

«Våknet med diabetes»

Et par av spørsmålene Erik Hexeberg stilte fra scenen, var: Har maten vi spiser betydning for blodsukkeret? Og: Er det slik at all mat og drikke øker blodsukkeret og trening senker det.

For å besvare dette trakk han blant annet fram en case om en mann som fikk beskjed om å måle blodsukkeret morgen og kveld. Det var høyt om morgenen, slik at han i praksis våknet opp med diabetes, men det var normalt om kvelden. Blod­sukkeret gikk altså opp om natten uten at han hadde spist. Etter at han spiste frokost, gikk det ned.

Hexeberg forklarte dette ved at: «Vi har en sukker­fabrikk i leveren. Den har det med å begynne å arbeide midt på natten. Vi trenger ikke spise sukker, for det lager vi. Sukkeret kommer ut i blodet og stimulerer bukspyttkjertelen slik at vi får et høyere insulinnivå.»

Når blodsukkeret stiger, gir insulinet tilbakemeld­ing om at nå er det nok, men hvis leveren er blitt insulinresistens fortsetter sukkerproduksjonen. Da er det viktig å spise. Det gis et signal via magesekken tilbake til leveren om at nå er det nok sukker. Mange med høyt blodsukker tenker at de ikke skal spise, men det er det de må, bare ikke karbohydrater.

Når det kommer mat, gis det et signal til sukker­fabrikken om at den ikke behøver å lage mer sukker. Det er derfor Ikke bare et spørsmål om hva man spiser, men også når. For de som har diabetes, er det lurt å spise frokost. Blodsukkeret går ikke ned før man har spist.

I tillegg til «sukkerfabrikken», forklarte Hexeberg at vi også har en «fettfabrikk». Han fortalte: «Vi kan løpe og brenne av sukkeret, men overskuddet havner i leveren. Der har vi en fettfabrikk, der det omdannes til fett. Fettet kan noen ganger hope seg opp i leveren og gi fettlever. Vi får imidlertid ikke dette av å spise fett, men av å spise karbohydrater.»

Gir for mye insulin

Noe annet Erik Hexeberg tok opp, var den høye bruken av insulin som ofte gis pasienter med diabetes. Her la han fram en annen case, om en kvinne med diabetes 2, som brukte mye insulin. Paradokset lå i at kroppen hennes produserte masse insulin, men den virket dårlig, slik at de ga enda mer. Hun brukte i tillegg tre legemidler. Blodsukkeret var dårlig regulert, og de ville gi enda mer insulin. Hun fulgte helserådene, med lite fett og mye «grove» karbohydrater.

Han fortalte videre at: «På starten av 90-tallet skjer det en rar endring. Da greide legemiddelindustrien å lage mye insulin – og noen fikk den ideen at det var fett og særlig mettet fett det var farlig å spise, også for de med diabetes. Å be personer med diabetes spise lite fett, men ellers spise som andre, med mye karbohydrater, passet sikkert legemiddelindustrien godt. På den tiden spiste de som hadde diabetes mye karbohydrater og kunne ved møter i Diabetesforbundet bli møtt med en skål av twist og anbefaling om å ta litt mer insulin.»

Da kvinnen i casen oppsøkte Hexeberg, ble hun av dem anbefalt en drastisk omlegging av kostholdet, med mye fett, en stor reduksjon i karbohydratinntak­et og mye grønnsaker med lavt karbohydratinnhold. Hun kuttet ut insulin i løpet av tre dager og etter to måneder følte hun seg bedre, sov bedre og vekten gikk ned. Plutselig var hennes egen insulinproduksjon tilstrekkelig. Det skjedde altså ved hjelp av et kosthold med mer fett og mindre karbohydrater.

Hva kan vi lære?

Hva kan vi så lære av dette, spurte Erik Hexeberg til slutt fra scenen? Hans eget svar lød:

Når kroppen lager rikelig med insulin hjelper det ikke å tilføre mer. Det er kun en god strategi for de som selger insulin. Vi må derimot spise mer mat som ikke trenger insulin, det vil si mer fett og mindre karbohydrater. Den eneste effekten av mer insulin er vektøkning og en økende insulinresistens. Skal blodsukkeret reduseres, må inntaket av karbo­­- hydrat­er ned.

Det er altså ikke det å spise mye fett, men mye karbohydrater og sukker som er farlig. Dette gjelder befolkningen generelt, men betydningen av å spise annerledes betyr mye mer for de som har diabetes eller andre alvorlige sykdommer.

Større konsekvenser

– Når det gjelder nivået på blodsukkeret etter mat­inntak, så vil det gå opp også hos en slank, frisk person, men det går raskt ned igjen. En person med diabetes starter på et høyere nivå, blodsukkeret går mer opp og det bruker lengre tid på å gå ned igjen. Konsekvens­ene av for mye karbohydrater er derfor mye større, påpeker Erik Hexeberg. På spørsmål om hva det minst gunstige vi kan spise er, lyder svaret:

– Ferdigmat som er veldig bearbeidet med bruk av billige planteoljer, slik som solsikke- og soyaolje. Dette gjelder for alle, men spesielt for de med dia­betes. Det er ikke bra med mat der strukturen er brutt ned, det gir mer betennelse i kroppen.

Da er det mye bedre å spise rent kjøtt. Grønnsaker generelt er bra, men det er forskjell også der, blant annet på sukkerinnhold, dessuten handler det om mengde. Bringebær er veldig bra siden de er lave på karbohydrater, men da må vi i tillegg spise noe annet som gir energi, nemlig mer fett. Det er samtidig ikke ett fett hva slags type fett man spiser. Det er ulike typer.

– Vi anbefaler et ketogent kosthold som er lavt på karbo. Særlig bra er det med storfe som har gått ute og gresset. Det betyr mye hva slag fôr dyrene har spist, forklarer Hexeberg.

Nye trender

Som leger ser Erik og Sofie Hexeberg ikke bare en økning av pasienter med diabetes, men også av pasienter med andre ulike autoimmune sykdommer. I tillegg er det flere som sliter med overvekt. Når det gjelder pasienter med diabetes, har de dobbelt så høy risiko for hjerte- og karsykdommer, i tillegg til slikt som kronisk nyresykdom og utvikling av fotsår.

– Andre problemer stadig flere pasienter har, er overfølsomhet for gluten, noe som også kan gi nevropati. Vi ser generelt en økning av ulike typer matintoleranse. Det kan henge sammen med at det er mer gluten i brødene nå. Melkeprotein er det også mer av. Vi blir bedt om å spise lettprodukter som er lave på fett og sukker, samtidig er mange melkeprodukter proteinrike, så da er det flere som får problemer med melkeprotein, påpeker Erik Hexeberg.

En av følgene blir at flere sliter med en mer sårbar tarmslimhinne og såkalt lekk tarm. Det kan imidlertid også skyldes en økende bruk av Ibux og lignende tabletter. For stor bruk av syrenøytraliserende tabletter er heller ikke bra. Det vil si, for de som virkelig trenger dem kan de fungere bra, men mange bruker for mye, slik at det blir kronisk. Tablettbruken kan da hemme nedbrytingen av maten. Saltsyren er der nemlig for å bidra til å bryte ned maten.

Savner individualitet

Det jobbes for tiden med nye statlige kostholdsråd på nordisk plan. Det betyr at det også snart vil komme nye kostholdsråd i Norge. Erik Hexeberg avventer rådene, men medgir at han ikke har så stor tro på dem. Blant annet var han litt skuffet over at det ikke ble noen stor debatt etter at han og hans kone i vår ga ut boka: «Nytt blikk på kolesterol – har vi blitt lurt?»

– Den største feilen med statens ernæringsråd er at man tenker at alle er like. Det kan være noen kan følge rådene, men ikke alle – og i hvert fall ikke de med diabetes og andre sykdommer. Jeg savner den manglende individualiteten, fastslår han.

«Det er altså ikke det å spise mye fett, men mye karbohydrater og sukker som er farlig.»

Sukkerfabrikken: Slik forklarte Erik Hexeberg om sukkerfabrikken og fettfabrikken. (Illustrasjon: Erik Hexeberg) 

Kilde: drhexeberg.no. Her kan man også lese mer om behandlingsprinsippene deres.