Ekspertpanel: Forleng fotterapeututdannelsen og øk opptaket

Fotterapeututdannelsen bør forlenges, slik at nyutdannede fotterapeuter får de kvalifikasjoner som etterspørres i helsevesenet. Dessuten bør det utdannes flere fotterapeuter, slik at det er nok til å behandle alle de som har behov for fotterapi – og slik at alvorlige sykdomsforløp forebygges og helsevesenet avlastes.

Av Tina Rønhøj, presse- og kommunikationsansvarlig for Danske Fodterapeuter

Dette mener et enig ekspertpanel, som er nedsatt for å se på fotterapeututdannelsen i Danmark. Det består blant annet av skoleledere, utdanningssjefer, avdelings­sykepleiere og overleger, som samarbeider med fotterapeuter.

Helsevesenet stiller større krav

Anbefalingene bygger på en ny analyse, foretatt av Epinion, som har spurt fotterapeuter og en lang rekke andre aktører i helsevesenet om hva det krever å kunne forebygge alvorlige fotproblemer i den danske befolkning.

Analysen fastslår at den kompetansen fotterapeut­er får på utdanningen skal utvides og styrkes for at nyutdannede fotterapeuter kan leve opp til de kravene som stilles til dem i helsevesenet. Analysen peker også på en rekke helsefaglige oppgaver, som fotterapeuter med fordel kan løse og som kan avlaste andre faggrupper i helsevesenet.

– Det er mangel på fotterapeuter og derfor alt for lange ventetider for blant andre pasienter med diabetes som har behov for behandling. Samtidig må vi i dag avvise elever som er kvalifisert til å starte på utdanningen. Det er behov for handling nå, så kvoten for opptak til utdanningen økes, og vi får bedre mulighet for å imøtekomme behovet for flere fotterapeuter. Der er også behov for å justere i ut­­danningens innhold, så nyutdannede fotterapeuter bedre kan imøtekomme de stigende helsefaglige kravene. Derfor har vi en ansøkning på vei til Barne- og Undervisningsministeriet om tidssvarende kvote og nytt innhold i utdanningen, sier Maria Nørby, utdannelsesdirektør på Roskilde Tekniske Skole.

Diabetes krever sterk faglig kompetanse

I dag går 125 000 mennesker med diabetes regel­messig til fotterapeut, som behandler og kontrollerer føttene for å forebygge fotsår og amputasjoner. Det er en oppgave som krever faglig kompetanse i tråd med den nyeste kunnskap og de beste behandlings­metoder.

Det er samtidig en oppgave der omfanget forventes å vokse i takt med at antallet av personer med diabetes ser ut til å stige frem mot 2030. Det samme gjør antallet eldre. Begge grupper stiger med 28 prosent frem mot 2030.

Eldres sykdommer påvirker føttene

Eldre får i høyere grad hudsykdommer, kreft, gikt, kretsløpsproblemer og bindevevssykdommer, som krever tidlig og kvalifisert behandling for å forebygge senkomplikasjoner. Disse relaterer seg ofte til føttene og kan medføre nedsatt funksjonsnivå, kroniske smerter, amputasjoner, innleggelser og nedsatt livskvalitet.

Styrket kompetanse til fotterapeuter vil kunne øke kvaliteten på behandlinger og imøtekomme helsevesenets stigende krav, noe som blant annet kommer til utrykk i helsereformen, overenskomster, nasjonale kliniske retningslinjer, tilsyn og annet.

Fotterapeutskolene står bak panelet

Det er Styrelsen for Undervisning og Kvalitet som har anbefalt fotterapeutskolene å nedsette et ekspertpanel, som har tatt initiativ til analysen. Utover forlengelsen anbefaler ekspertpanelet også å innføre en praksisperiode i utdanningen.

– Et praksisopphold under utdanningsforløpet vil gi den studerende mulighet for å se andre og mer utfordrende behandlinger enn hos de pasientene som kommer til skolen. Likeledes vil de kunne tilegne seg faglige rutiner fra hverdagen på en ekstern klinikk, noe som vil gjøre overgangen til arbeidsmarkedet lettere, og gagne deres virke som selvstendige med egen klinikk, sier Betina Andersen, utdanningsleder på fotterapeutskolen Tradium.

Bo Libergren, som er nestformann i Regionernes Lønnings- og Takstnævn og medlem av regionrådet i Region Syddanmark, bakker også fullt opp om anbefalingene om å styrke fotterapeutenes rolle i helsevesenet:

– Jeg ser et stort behov for å utdanne flere fotterapeuter fordi vi i stigende grad har problemer med å tiltrekke fotterapeuter til å jobbe under overenskomsten. I Syddanmark mangler det fotterapeuter generelt, og i særdeleshet på Ærø og Langeland. Det er dessuten en fordel å utdanne flere fotterapeuter, fordi fotterapeututdanningen i stor grad er en sporskifteutdannelse og derfor medvirker til å holde fast på profesjonelle helsearbeidere i sektoren etter et sporskifte.

­­­­