Tar en doktorgrad i podiatri

Tekst og foto: Anette Haugen

Under årets fagkongress kunne deltakerne høre Laura Montal Bertran fortelle om utviklingen av den spanske utdanningen i fotterapi (podiatri). Det hele startet i 1955, da det for første gang ble opprettet en podiatriskole ved det medisinske fakultet i Barcelona. Mye har skjedd siden da, og i dag tar den spanske utdanningen fire år og er en bachelor med 240 studiepoeng. Deretter kan du spesialisere deg og ta en master, som tar ett år. Laura tok sin master på «idrettsføtter». I tillegg har hun ett års videreutdanning knyttet opp mot diabetes. På fagkongressen hadde hun derfor også et innlegg om «forebyggende effekt på diabetesføtter».

Podiatriutdanningen i Spania kan tas ved 12 ulike universiteter, fordelt på seks ulike regioner. Åtte av disse universitetene er statlige, de fire øvrige er private. Laura har tatt sin utdanning ved universitet i Barcelona, der hun blant annet hadde Carles Vergés Salas som foreleser. Mange husker kanskje ham fra hans besøk under fagkongressen i 2018.

Opprinnelig tanntekniker

Det var i 2018 at Laura Montal Bertran flyttet til Norge. Hun jobber nå som fotterapeut ved Oslo Hudpleieklinikk Medispa på Majorstua. Vi har besøkt henne i klinikken, for å høre litt om hennes bakgrunn, den spanske utdanningen, hvordan det er å jobbe som fotterapeut i Norge kontra Spania – og ikke minst om doktorgraden i podiatri som hun akkurat har startet på. Vi starter imidlertid med bakgrunnen hennes og hvorfor hun valgte å studere podiatri.

– Før jeg begynte på podiatriutdanningen tok jeg en VG3 som tanntekniker. Jeg var litt usikker på hva jeg ville studere og siden faren min var tannlege, ble det noe med tenner, men den jobben passet ikke meg. Som tanntekniker sitter du i et laboratorium hele dagen uten å snakke med noen. Jeg liker å jobbe med mennesker, forklarer hun.

Selv om tenner og føtter sitter langt fra hverandre på kroppen, er det likevel mange yrkesrelaterte likheter. Du bruker mye av det samme verktøyet – og Laura kan fortelle at tilbake på 1800-tallet var det faktisk slik at tannleger også kunne fikse på folks føtter, blant annet ved nedgrodde negler.

Den spanske utdanningen

Podiatriutdanningen i Spania er som nevnt en bachelor, som tar fire år. Bygger du på med en master, blir det fire + ett år. Dette i motsetning til i Norge der en bachelor normalt tar tre år, mens påbygg av en master tar to år.

Om selve utdanningen forklarer Laura at student­ene det første året har mange grunnleggende helsefag, inkludert anatomi. De har også laboratorie­jobbing og praktisk arbeid innen disse fagene. I tillegg har de en rekke mer spesifikke fag rundt foten allerede det første året. Det andre året har de blant annet en del praksis med pasienter i klinikk på universitet, mens de det tredje året drar ut og har praksis innen omsorgsarbeid på sykehus og sykehjem.

Videre innebærer studiet undervisning i såle- og avlastningsteknikker, biomekanisk terapi, diabetes, barnefoten, enkel kirurgi, med mer. Etter endt bachelorutdanning har podiatrister i Spania lov både til å utføre enkel kirurgi og til å skrive ut resepter. Etter bachelorutdanningen kan du bygge på med en master og ytterligere videreutdanning. Du kan også ta en doktorgrad slik Laura er i gang med, noe vi snart skal komme tilbake til.

Madrid og Barcelona

Først lurer vi imidlertid på hvorfor Laura flyttet til Norge og om hvordan hun synes det er å jobbe som fotterapeut/podiatrist her kontra i Spania. Hun forteller:

– Jeg jobbet som podiatrist i Spania fra 2013 til 2018. De fleste podiatrister i Spania jobber som selvstendig næringsdrivende. Det er ikke så mange som ansettes ved sykehus etc. Én dag i måneden jobbet jeg i et tverrfaglig team på en diabetespoli­klinikk, de øvrige dagene ved to ulike privatklinikker.

– Dette er en ganske vanlig måte å jobbe på i Spania. Kanskje har de en podiatrist i klinikken én dag og en fysioterapeut den neste. Helsepersonell innenfor flere ulike yrker jobber også sammen i samme klinikk.

Hun forteller videre at hun har jobbet både i Barcelona og i Madrid. I Barcelona hadde hun en del pasienter med idrettsskader, diabetes og hun tilpasset såler. I Madrid behandlet hun oftere eldre pasienter, der det var mer snakk om ordinære fotbehandlinger.

Til Norge

Årsaken til at Laura flyttet til Norge i 2018, var at hennes mann ble tilbudt et treårig stipendiat i matematikk, for å skrive en doktorgrad ved universitetet i Oslo. Det var en så stor mulighet at han ikke kunne si nei. Da han la dette fram for henne, hadde hun ikke lyst til å dra. De hadde flyttet tilbake til Barcelona fra Madrid kun et år tidligere, hun hadde omsider bygget opp et pasientgrunnlag igjen og trivdes bra. Om de dro til Oslo måtte hun starte på nytt igjen.

Det endte med at han dro først, i september 2017, mens hun kom etter i januar 2018. Å få en helse­autorisa­sjon som fotterapeut i Norge gikk lett med Lauras bakgrunn. Etter et par måneder var autorisasjonen på plass. Hun ble også medlem av Fotterapeutforbundet raskt. I Spania må du være medlem av det regionale podiatristforbundet for å få lov til å jobbe som podiatrist, så for henne var det en selvfølge å melde seg inn. Like raskt gikk det ikke å få jobb. – Jeg visste ikke hvordan systemet fungerte her. Det tok meg litt tid å lære det. Jeg kontaktet blant annet flere sykehus, men der fikk jeg vite at de ikke ansatte fotterapeuter. I starten tenkte jeg at det ikke var så viktig å lære norsk, for alle kunne jo engelsk, men der tok jeg feil. Å kunne i hvert fall litt norsk er viktig. Derfor begynte jeg på norskkurs, forteller den spanske podiatristen, som i dag snakker godt norsk, med en liten aksent.

Hyggelige pasienter

Rett etter at hun hadde tatt sitt første norskkurs ble Laura ansatt som fotterapeut hos Oslo Hudpleieklinikk Mediespa, der hun fremdeles jobber. Klinikken har tre avdelinger, med totalt 25 ansatte, inkludert tre fotterapeuter. Alle fotterapeutene jobber ved klinikken på Majorstua. Laura har helt fra starten bedt pasientene om å snakke norsk til henne, for hun vil lære.

I forhold til hva slags type behandlinger hun per i dag utfører mest av, forklarer hun at det er mye ordinære fotbehandlinger. Hun har imidlertid nylig hatt samtaler med Lovisenberg Diakonale sykehus. Etter å ha sett pasientjournalene hun har skrevet, inkludert vurderinger av risikofoten, har de begynt å henvise pasienter med diabetes. Idrettsføtter ser hun foreløpig ikke så mye av, men forhåpentlig blir kompetansen på det feltet bedre kjent etter hvert.

På spørsmål om hva den største forskjellen ved å jobbe som podriatist i Spania kontra fotterapeut i Norge er, lyder svaret:

– I Spania har vi lov både til å utføre enkel kirurgi og skrive ut resepter. Det siste er det bare leger, tannleger og podiatrister som har lov til. Slik sett er det flere utfordringer ved å jobbe som podiatrist i Spania. På den annen side synes jeg de norske pasientene generelt er mye hyggeligere. Det er mer klaging i Spania.

Doktorgrad

Selv om Laura opprinnelig ikke ønsket å flytte til Norge, trives hun og mannen hennes nå så godt her, og synes det er et så trygt land å leve i, at de har bestemt seg for å bli boende. Mannen er for lengst ferdig med stipendiatet og har fått fast jobb. For nøyaktig ett år siden fikk de også sitt første barn og har nå flyttet til en leilighet de har kjøpt i Oslo.

I september startet Laura også på sin doktorgrad i podiatri, der hun skal skrive sin oppgave om implementering av en bachelorgrad i podiatri i Norge. Planen er at dette skal gjøres over tre år, som et samarbeid mellom et universitet i Norge og universitet i Barcelona, der Carles Vergés Salas er hennes veileder og professor. De mangler å få på plass en avtale i Norge, men hun har startet opp, for doktorgraden kan gjennomføres uten en norsk avtale.

Det at Laura Montal Bertran har startet på denne doktorgraden, er noe Fotterapeutforbundet tiljubler. Det er et viktig bidrag i jobben med å få et norsk universitet interessert i å starte opp en bachelor­utdanning også her i landet. Med sin doktorgrad i hånden vil hun nemlig være blant dem som da kan undervise i faget.

Laura mener selv det er viktig å få oppjustert utdanningen i Norge til en bachelor, både fordi det da blir lettere å bli tatt på alvor av annet helsepersonell – og ikke minst fordi det vil bidra til at fastleger og andre vil få mer informasjon og kunnskap om hva fotterapeuter faktisk kan bidra med.

Fagene: Slik var skissen Laura viste fram, over hvilke fag de har i Spania når de tar en bachelor i podiatri.